Språk er en levende sak. Det dannes nye ord hele tiden. Naturlig nok, siden vi for å kunne snakke om utviklingen trenger ord som beskriver det nye. Følgelig kommer nye ord til, noen ganger på ren slump, noen tar i bruk et ord og det sprer seg. Og hvem lager ord?  Hildring har en artikkel som omhandler bloggere med utgangspunkt i en kommentar fra The Independent, jeg siterer fra hans konklusjon; 

Kommentatoren i The Independent tilskriver bloggere en vesenlig rolle i utfallet av nominasjonskampen, og Stephen Fooley ser for seg at dette bare er begynnelsen. Så kanskje kan det påvirke verden når vi sitter med våre blogger, dersom vi er dyktige nok.

Det kan med andre ord like gjerne være du og jeg som lager de nye ordene - men hvordan få de registrert?

Ordvakta passer på!

Norsk språkråd har sin Ordsmie , men det er et organ som fremmer avløserord, altså å fornorsker engelske begrep, slik at carport blir bilbås (jeg har skrevet om dem tidligere, i språket som forsvinner). 

Ordvakta derimot går videre; Det er en del av Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).  De vil ikke at vi skal konstruere nye ord, men ønsker å registrere ord som folk faktisk bruker. 

Men det er altså bare ord eller uttrykk som du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst vi er ute etter. Det er ikke bare enkeltord vi er ute etter, uttrykk som er satt sammen på en ny måte, gjerne av velkjente enkeltord, kan også være nye. En interessant nyutvikling kan derfor like gjerne være noe du irriterer deg over fordi du mener det er galt, f.eks. jeg har tenkt til å gjøre det, eller vi må ta noe på alvor, eller utbredte misforståelser som å brake sammen i stedet for å barke sammen.
Vi er også interessert i ny måte å bruke gamle ord på. For eksempel har vi tidligere alltid måttet bruke verbet knuse enten med et handlende subjekt eller i passiv: Hans knuste eggene, eller eggene ble knust, ev. eggene knustes. Men stadig oftere registrerer vi nå uttrykk som eggene knuste. Slik ny bruk er det interessant å registrere. Det kan også være grammatiske fenomener som uvanlig kjønn, som i en kremt, eller uvanlig bøying, som i ei penn - penna. Men helt opplagte korrektur- eller talefeil er vi ikke interessert i.

Ordvakta vil ikke du skal finne på - de vil bare ha ord som “du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst”. Og som hildring viser til - bloggere har endret medias funksjon. Arenaen for nyheter og kommentarer er ikke forbeholdt journalister og medieselskapene, enhver med mobiltelefon kan oppdatere nettet med sine synspunkter og kommentarer til nettavisenes innlegg, og har man en egen blogg er det ingen grense for spredning av ord og meninger, om alt og til en hver tid.

Bli udødelig.

Mye graps - selvsagt.
Men ikke bare. Som hildring påpeker; dersom vi er dyktige nok kan vi bidra til utvikling av nyhetsbildet og språket. Finner du et nytt ord kan du melde fra så ordvakta kan passe på det for deg - og dermed kan du bidra til å forme språket, ditt ord eller begrep kan være med og danne grunnlag for videre forskning i utviklingen av norsk språk, og gi grunnlag for revisjon av de ordboksbasene Universitetet lager. Det er nesten å bli litt udødelig!

Ikke alle registrerte ord blir riktig norsk, i alle fall ikke umiddelbart. Men som Ordvakta selv innser;

Vi leksikografene er jo selv språkbrukere, men tross alt representerer vi ganske få, og dermed kan ordbøkene være feilaktige i forhold til en mer allment akseptert språkbruk.

Skal vi beholde et levende språk for en liten gruppe mennesker i en stadig mere global verden er det viktig at språket følger tiden, at det utvikler seg i takt med samfunnet. Det er her alle vi som leser, skriver, tenker og leker med ord kan komme inn - som Ordvakta påpeker;

 Det er viktig at vi har så godt grunnlag som mulig å gå ut fra når vi skal avgjøre hva som skal stå i ordbøkene. Og det er akkurat det vi kan få hjelp til fra språkinteresserte mennesker som vil delta i ORDVAKTA.

Det finnes selvsagt et enklere og mer direkte måte å registrere det på også; Wikiordboken er en norsk utgave av Wiktionary (del av  Wikipedia) hvor målet er å lage en oppdatert og fritt tilgjengelig ordbok. 

Kanskje viste du om ordvakta fra før, kanskje du til og med har registrert et ord eller begrep der? Jeg vet at noen bloggere har “tatt patent på ord“, hva med deg - har du oppdaget nye ord i en blogg ,eller selv laget noen?

X-box, playstation eller nintendo - hva de enn heter alle sammen, når det kommer til videospill er jeg håpløs. Hadde det fortreffelig morro med et bilspill en gang - hvor jeg skulle kjøre omkapp med yngstemann, som ikke fant det like festlig at jeg kjørte feil vei, krasjet med vilje (hallo  -med vilje?) og lo av det hele - Kanskje var det værst,  at jeg ikke tok konkuransen alvorlig.  Ikke engang lille Mario fikk jeg til å løpe riktig og hoppe på rett sted - og jeg antok derfor at

1. jeg får det ikke til -derfor
2. synes jeg ikke det er morsomt - og derfor
3. blir jeg ikke flink i det heller

Jeg tenkte ikke at det har med hjernens koblinger å gjøre - dessuten det faktum at jeg ikke er mann.

Men nå kan jeg slå i bordet med litt forskning og vise til at det er fundamentale forskjeller på hjernen vår når vi spiller slike videospill.
Forskere ved The Stanford University School of Medicine  har nemlig funnet ut at hjernen til kvinner og menn reagerer forskjellig på videospill - og min lille hjemlige erfaring støtter forskningsresultatene. 

Det er en stor industri, i 2005 ble det solgt over  230 millioner video/computer spill, antagelig er tallet for 2007 enda høyere. 
40 % av Amerikanere spiller på enten pc eller spillekonsoll. Det er mye, variasjoner i alder og levevilkår tatt i betraktning. 
I følge en studie utført av Harris Interactive survey i 2007, er unge menn to til tre ganger så utsatt for spilleavhengighet knyttet til denne typen spill, enn det kvinner er.

Hva skjer i kvinne- og mannshjernen når vi spiller?

Vi har vist lite om hva som skjer  sånn i hjernen under spilling. Det er dette Stanford Universit School of Medicine har sett på.  Og de fant altså at det som skjer i hodet på en mann ikke er det samme som det som skjer i hodet på en kvinne. Selv om en del er likt er det klare kjønnsforskjeller.

“The females ‘got’ the game” said Reiss, who is director of the Center for Interdisciplinary Brain Sciences Research. “They appeared motivated to succeed at the game. The males were just a lot more motivated to succeed.”

Både kvinner og menn har en økt aktivitet i den del av hjernen som styrer belønning og avhengighet, men aktiviteten i dette senteret (”mesocorticolimbic center”) er langt større hos mannlige spillere enn kvinnelige.  Hos menn dannet det seg også langt sterkere koblinger fra dette senteret til andre deler av hjernen. Noe man ikke så hos kvinnene. Blandt annet en solid kobling til senter for forventning og beslutninger.

Og;  Jo sterkere forbindelse mellom de ulike hjerneområder - jo lettere klarte spilleren å løse oppgaven.  Menn er altså generellt sett flinkere til å spille og får raskt fremgang i spillet.  Og dermed er det selvsagt morsommer å spille også, menn opplever større tilfredstillelse når de klarer å løse oppgavene.

After analyzing the imaging data for the entire group, the researchers found that the participants showed activation in the brain’s mesocorticolimbic center, the region typically associated with reward and addiction. Male brains, however, showed much greater activation, and the amount of activation was correlated with how much territory they gained. (This wasn’t the case with women.) Three structures within the reward circuit - the nucleus accumbens, amygdala and orbitofrontal cortex - were also shown to influence each other much more in men than in women. And the better connected this circuit was, the better males performed in the game.

 Den gamle erobreren slår til igjen…..

Blir du overrasket om jeg sier at forskerne også fant at mennes hjerne reagerte kraftigere på det å erobre?  Mange av spillene handler om å erobre - som forresten nesten er synonymt med å vinne. Og det er vel omtrent poenget i de fleste videospill….

Reiss said this research also suggests that males have neural circuitry that makes them more liable than women to feel rewarded by a computer game with a territorial component and then more motivated to continue game-playing behavior. Based on this, he said, it makes sense that males are more prone to getting hooked on video games than females.

“Most of the computer games that are really popular with males are territory- and aggression-type games,” he pointed out.

Av og til tenker jeg at det er jo hjerneforsker jeg skulle ha blitt. Fasinerende hvor mye rart som skjer der oppe av koblinger og reaksjoner.  ¨Å ha en jobb hvor en ser på hva hvis og så tester det ut - Alt er kanskje ikke like nyttig - men denne forskningen kan bidra til å finne løsninger som funker for de som lider av spilleavhengighet;

These gender differences may help explain why males are more attracted to, and more likely to become ‘hooked’ on video games than females”

Dessuten har jeg nå en helt plausibel forklaring på hvorfor jeg ikke finner det morsomt. Og heller foretrekker å blogge - har de gjort noen forskning på kjønnsforskjeller der tro?
Og er det gutta som leder video-spillingen hjemme hos deg også, eller kan du motbevise resultatene?

Du finner artikkelen i sin helhet her fra Science Daily, eller fra universitetets egen side her.

Les og Kneggbloggs post “Oppslukt av spill“

Kan du se ham for deg?  Personen som stadig befinner seg i aggresive situasjoner. Til tross for at han for lengst burde ha lært at utfallet ikke er positivt.  Systemet rundt kommer til kort - for uansett hvilke tiltak som settes inn, dras personen mot stadig nye situasjoner - det aggresive mønsteret gjentas om og om igjen. 

Kan svaret ligger i at personen motiveres av den aggresive situasjonen fordi den oppfattes som belønnende? 

Spennende ny forskning om aggresjon og belønning. 

Det er forskning fra Vanderbilt University i Nashville, Tennessee som viser at hjernen vår oppfatter aggresjon som like belønnende som en hyrdestund eller et glass vin.  Svaret ligger i stoffet Dopamin. 

Hvilke funksjoner dopamin har er ikke fult ut kartlagt Det er et avgjørende stoff for bevegelse og motivasjon - og skal også spille en rolle i forhold til oppmerksomhet, hukommelse, læring.  Arvid Carlsson fikk i 2000 Nobelprisen i medisin for sitt arbeid knyttet til dopamins rolle i nervesystemet.

Dopamin og motivasjon er koblet sammen. Dopamin er nemlig stoffet som hjernen produserer når vi har sex, nyter vårt vinglass eller god mat – og i følge den nye  studien fra Vanderbilt; også under aggresjon.  Vi oppfatter aggresjon som en belønning.  Dersom vi er som mus. For studien er utført på laboratoriemus. Musehjernen skal vistnok fungere omtrent som vår hjerne – eller omvendt om du vil, derfor mener forskerne at disse funnene er viktige for forståelsen av hvordan menneskehjernen reagerer.

We learned from these experiments that an individual will intentionally seek out an aggressive encounter solely because they experience a rewarding sensation from it,” Kennedy said. “This shows for the first time that aggression, on its own, is motivating, and that the well-known positive reinforcer dopamine plays a critical role.”

Aggresjon oppfattes ofte negativt –mens det objektivt sett er en nødvendig egenskap for å skaffe seg mat, forsvare territoriet, oppnå/holde på eller forsvare en partner etc.

Aggression occurs among virtually all vertebrates and is necessary to get and keep important resources such as mates, territory and food,”
Craig Kennedy, professor of special education and pediatrics.

Mens vi er opplært til å koble aggresjon til negativ og uønsket adferd, kan det altså være at hjernen vår oppfatter dette langt mer positivt. Hjernen oppfatter aggresjon som belønning.  Forskningen fra Vanderbilt viser at under aggresjon produserer hjernen dopamin, og koblingen aggresjon/belønning etableres.  

“It is well known that dopamine is produced in response to rewarding stimuli such as food, sex and drugs of abuse,” Maria Couppis, who conducted the study as her doctoral thesis at Vanderbilt, said. “What we have now found is that it also serves as positive reinforcement for aggression.”

Om selve forsøket;

Eksperimentet besto i å plassere et musepar (hunn og han) i et bur. I naboburet befant det seg fem hannmus.  Hver dag ble Hunmusen fjernet fra buret og erstattet av en av disse fremmede hanmusene.  Naturlignok reagerte den gjenværende hannen med aggresivitet mot inntrengeren.

En luke ble satt inn mellom burene, denne luken ble koblet til en mekanisme slik at hannmusen fra museparet kunne dytte med snuten for å åpne luken og slippe inn inntrengeren/ den fremmede hannmusen. Lukemekanismen ble satt inn i buret en gang hver dag - og så skjer det overraskende; Hannmusen trykker på mekanismen for å få inntrengeren inn - og hver gang inntrengerhannen kommer inn i buret medfører det  en situasjon med aggresivitet og slåssing. Likevel vil hanmusen fortsette å slippe inntrengeren inn.  
Hypotesen at  hannmusen valgte å slippe inntrengeren inn fordi den ønsket aggresjonen, ble etablert.

Her kommer dopamin inn i forsøket. Man tilfører hannmusen et stoff som blokkerer for dopamin. Og nå er hanmusen ikke lengere interesert i å åpne luken for inntrengeren. Den øvrige oppførselen til hanmusen er som før - forskerne kan ikke spore tegn til sløvhet eller endret adferd på andre felt som følge av at dopaminen blokkeres.

Dette tolkes slik at musen med hensikt oppsøkte en aggresiv situasjon for å oppnå tilfredstillelsen koblet til dopamin.
Aggresjonen i seg selv var motiverenede fordi den gav dopamin produksjon.

Og hva så?

Det gjenstår mange spørsmål. Reagerer alle likt? Hva gjør om vi motiveres av sex, rus eller vold? Er produksjonen av dopamin ulik hos forskjellige personer? Hva med produksjonen knyttet til ulike handlinger? Og er forskningen overførbar, eller er det en fundamental forskjell på dopaminreaksjoner hos mus og mennesker?

Til tross for spørsmålene er dette fasinerende. Kan denne forskningen gi oss en ny måte å se “de evige trøbbelmakere” på? Vår tilnærming har hatt en tendens til å stange hode i veggen. Man har sett på innlærte reaksjonsmønstre, studert oppvekst og historie, uten å finne noen løsning. Det aggresive mønsteret har vært vanskelig å endre.

Vil nye innfallsvinkler kunne gi oss andre svar og bedre løsninger?

[Innlegget er også publisert på iNorden ]

Om gamle helter som står for fall…. 

Give, Live, Love - Julens slagord? Det kunne det vært, og det ville ha passet.
Men det tatt av coca cola… Det er jo ikke mindre bra for det - i min barndom var det stas når melkekartongene skiftet og fikk julemotiv på seg. Da rykket jula liksom litt nærmere, og dessuten var den synlig tilstede på frokostbordet - lenge før andre tegn på at det snart var jul.  
Det var mens det enda var sunt å drikke melk og foreldre gjorde en innsats for å opprettholde melkeforbruket. Og tran. Jeg er flasket opp på melk og tran, i alle fall i alle måneder med R i seg tok vi tran. Det har medført at jeg har større fare for å bli benskjør. Selv det sunneste av det sunne er altså ikke så sunt - En fersk NTNU-studie viste nemlig at tran ikke har den helsebringende effekten man tidligere har trodd. Det høye innholdet av vitamin A gir større sjanser for beinbrudd, og undersøkelsen viste at nordmenn oppvokst med tran har betydelig dårligere beinmasse enn andre!

Sigurd Kjørstad Fjeldbo er medisinstudent og skulle skrive hovedoppgave om hvor god effekt tran har på eldre kvinners beinmasse. Og dermed startet det - han fant nemlig det motsatte, at det å ta tran i oppveksten har gitt kvinnene dårligere beinmasse ….. og  siden vi alle vet at tran er sunt, så regnet både han og veilederen med at resultatet var feil. Dermed måtte det nye undersøkelser og større utvalg til. 3000 kvinner i alderen 50 til 70 år ble sjekket. Og konklusjonen er helt entydig:

“Dette er et mytesprengende funn. De som tok tran daglig i oppveksten har mer enn dobbelt så stor fare for å utvikle osteoporose, beinskjørhet, enn de som ikke tok tran, sier førsteamanuensis ved NTNU og lege Siri Forsmo. Hun mener funnet er paradoksalt, fordi man i mange år har anbefalt tran for en god beinhelse. - Det er en helt klar sammenheng mellom hvor ofte kvinnene har tatt tran i oppveksten og hvor lav beintetthet de har. Jo oftere de har tatt tran, jo dårligere beinmasse. De som aldri hadde tatt tran hadde betydelig større beintetthet enn de andre, sier Fjeldbo og Forsmo”

Tran anbefales vist fortsatt. Og alt i 2001 fikk tranprodusentene pålegg fra Sosial- og helsedirektoratet om å redusere mengden A-vitamin, fordi nivået lå høyt over anbefalt dose. Det er D vitaminet i tran som sammen med kalsium skal være godt for benmassen, mens for høy dose A vitamin altså motvirket denne effekten helt. Antagelig er det rettet opp nå.
Men likevel. Du kan lese om undresøkelsen her.

Gamle helter står for fall. Det er årevis siden jeg droppet melken - bortsett fra i cappuccino! Og det er ikke det at jeg mener ungene ikke skal drikke melk - men det er heller ikke noe poeng at de gjør det. Men jeg ber om fem om dagen….

Cola er helt sikkert ikke sunt. Uansett. Men for å finne igjen tråden - jeg spant vist langt ut her… colaboksene med julemotiv - og assosiasjonen til melkekartongene i min barndom; var at Frøydis på facebook hadde skrevet

Things that make me happy:
-
- when coke comes out with their christmas cans
- 

Og glede er helt sikkert sunt. Give, Live, Love kan kanskje omsettes til helt andre ting enn brus også? 

Tror du forresten at gulerøtter fortsatt er ok……?