
I dag dreier det seg om vann, og i dag tenker jeg på henne.
Bildet er tatt i Pokhara, en by med ca 200.000 innbyggere beliggende omtrent 200 km vest av Kathmandu i Nepal. De bærer vann, antagelig gikk hun sammen med søsteren sin og hun er ikke så gammel - tre kanskje. Men hun bærer hun og, barbent og konsentrert bærer hun vann.
UN har utnevnt 22 mars til Verdens Vann dag . I år ble den markert sammen med starten på FN året for sanitære forhold. Vann er nødvendig for helse og hygiene.
Jeg har brukt vann i massevis i dag, brukt vann helt uten å tenke over det. Som den natuligste ting av verden - for det er det jo for oss. Jeg har pusset tennen i rennende vann, dusjet, drukket vann og kaffe - satt på en vaskemaskin, vært på do… Alt uten å tenke så mye på det. Vann - vann -vann - og det er ferskvann jeg har brukt.
Det er det lite av;

Som du ser av grafen; det er lite ferskvann. UN regner at tilgang til ferskvann vil være den viktigste ressursern om noen år. Vi kan ikke leve uten - men den er urettferdig fordelt. Viste du at;
- Nesten hvert femte barn i verden mangler rent vann
- En gjennomsnittlig nordmann bruker 20 ganger så mye vann som en landsbybeboer i Kenya
- Du bruker 9 liter vann hver gang du trekker ned på toalettet. Det er halvparten av alt vannet et barn trenger pr døgn til mat, vask og drikke
- Kvinner og barn i Afrika bruker mange milliarder timer hvert år på å hente vann
Vannet er i et evig kretsløp. Det er forunderlig å tenke på at det kanskje er det samme vann som Kleopatra drakk som jeg drikker - eller at nettopp dette vannet jeg lager kaffe av var det samme som Arkhimedes’ badet i da han kom på det der med oppdriften - (du vet “når et legeme nedsenkes i vann….”).
Alltid det samme vannet i et evig kretsløp.
For oss er rent vann og nok ferskvann en selvfølge. Vi fråtser i det. Slik var det ikke i Nepal. Den lille jenta - tre år kanskje? deltok i arbeidet. I ført sin fine kjole og barbent gikk hun og hentet og bar vann. I fjellene var vannpumpene samlingsplassen. Der satt de med krukkene sine, slo av en prat - før de gikk hver til sitt med vannet. Det dyrbare vannet. Noen gikk en time hver vei for å hente rent vann. Da verdsetter du hver dråpe.
Vi har i overflod og tenker ikke over gaven. Men i dag tenker jeg på henne. Den lille vannbærende jenta. Og minner meg selv på å skru av det rennende vannet når jeg pusser tennene….
(graf og info hentet fra denne siden)





