Min fredlige hage har vært omgjort til kamparena en stund, jeg har fulgt kampen og lært masse om disse små øglene som kjemper så innbitt. I dag var det de brune øglene som styrte showet.

(more…)

Hagen er omgjort til en kamp arena, min venninne; den grønnkledde, har ikke skiftet garderobe forjeves. De kjemper om henne. Vårkåte, innbitte og med en innsats langt større enn jeg forventet. Selv er hun ikke å se, jeg antar hun har søkt ly inne i palmen bort i hjørnet av hagen og venter til slaget er over, ser situasjonen ann og vurderer sine muligheter.

Frierne derimot, er svært pågående, og selv om de til vanlig er litt sky så enser de meg ikke nå. Fotoapparates tydelige klikk gjør dem ingen ting - det er viktigere ting som står på spill. Mange kaller dem gekkoer men de tilhører antagelig ikke den gruppen - de er øgler og ligner firfirsler mere enn gekkoer. 

 Kamp ritualet består i å bite over hverandres munn. Med hevet hode og åpen munn nærmere de seg hverandre, måler hverandre litt før de braker sammen.

De har små tenner, men det ser ut til at de bruker hele kjeven til å låse den andre fast for så å prøve å slenge motstanderen rundt. Litt som bukker som stanger hornene i hverandre og måler styrke. Og antagelig er ikke tenne sterke nok til å bite gjennom det knudrete skinnet?

Siden de er nokså jevnstore er det ikke lett å få overtaket - kampen er jevn,

Jeg vet ikke hvem som vant - etter en lang kamp, med fastlåste kjever i 10-15 minutter freser de mot hverandre.
Men freser uten lyd - dette er fredelig dyr å ha i hagen, de bråker ikke!

 Reiser seg opp i hele sin lengde og blåser opp sine imponerende røde halssekker - rekker tunge gjør de og. Som for å psyke ut motstanderen kanskje?

Dette bildet viser størrelsen, de befinner seg på min teakstol, og er ca 10 cm lange. Ikke helt som alligatorene !
Så kjever og tenner og innsats til tross; jeg koser meg med å ha dem i hagen.  Og når den grønnkledde kommer frem og parringen kan begynne vil hun antagelig legge to egg. Dersom de da ikke tilhører de gruppene som føder levende unger. Også kan jeg ser frem til enda flere små øgler i hagen. De er søte, morsomme og de er nyttige, de spiser nemlig innsekter, både mygg og større saker jeg ikke bryr meg så mye om!

Dessuten er de nokså underholdende å se på, som i disse dager hvor  det utkjempes slag på hagestolen min!