Flere nye filmer har premiere i Norge og da passer det med en tur til Hollywood -

Skal du besøke Hollywood er det Los Angeles du drar til. Byen er stor og breier seg utover kystsletta mellom San Gabriel Mountains og Stillehavet. Innenfor bygrensene ligger flere selvstendige byer.

Nord for bykjernen ligger filmbyen Hollywood, med universial studios (fortsatt mye igjen å se etter brannen!) og en rekke elegante villastrøk slik som Beverly Hills, der hvor stjernene bor.

 

 

Hollywood er en bydel som var hjertet av amerikansk filmindustri. I dag betyr ikke filmindustrien   så mye rent økonomisk, fjernsynet har overtatt mye av makten. Byen har utviklet seg i takt med dette og er dermed også sete for en rekke kringkastnings og fjernsyns- selskaper. Men selve Hollywood er spekket med filmhistorie og for mange er dette selve symbolet på den amerikanske drømmen.  Og her ligger Universial studios, hvor det fortsatter mye igjen å se, alt brant ikke opp!

 

Verdens mest kjente skilt? 

De berømte hvite bokstavene har trukket til seg mye oppmerksomhet, men må nå beundres på avstand.

Det berømte Hollywoodskiltet i ble satt opp for å promotere et nytt byggefelt som var under utvikling i skråningen ovenfor.

• Bokstavene var 9 meter brede og 15 meter høye, og var opprinnelig dekket med lyspærer. Skiltet ble offisielt avduket den 13. juli 1923
• Det stod opprinnelig «Hollywoodland» på skiltet.
• I 1932 tok skuespillerinnen Peg_Entwistle livet sitt da hun hoppet i døden fra bokstaven H.
• On Friday, September 16, 1932, Entwistle jumped from the “H” of the Hollywood sign (which then read “Hollywoodland”). Her body would not be found in the 100-foot ravine below until two days later. Acting on an anonymous tip, a detective and two radio car officers found the body of a blonde-haired, blue-eyed woman who was moderately well-dressed.
• Syv år senere, i 1939, avtok det offisielle vedlikeholdet av skiltet.
• I 1949 bestemte Hollywood Chamber of Commerce at de siste fire bokstavene skulle fjernes, og at de resterende bokstavene skulle repareres, men siden byen bestemte at all belysning på skiltet ville bli på Hollywood Chamber of Commerces bekostning, bestemte de seg for ikke å bytte ut lyspærene.
• I 1978 bestemte den samme gruppen (men med nye folk tenker jeg!) seg for å skifte ut det forfalne skiltet igjen. $ 27 000 i donasjoner ble samlet inn, og pengene ble brukt til å kjøpe nye bokstaver, alle laget av australsk stål, garantert å vare i mange år.
• Den nye versjonen av skiltet ble avduket i en direktesending i forbindelse med Hollywoods 75årsjubileum, den 14. november 1978 foran et TV-publikum på 60 millioner personer.
• Fra og med november 2005 ble skiltet igjen reparert ved at arbeidere strippet bokstavene ned til sitt metallunderlag, for deretter å male dem hvite igjen.

Også i  1973 ble bokstavene restaurert og proklamert som et historisk og kulturelt minnesmerke. Dette gjorde sitt til at det i dag ikke er anledning til å komme helt nær, og passerer du adgang forbudt-skiltet, risikerer du bøter og fengsel. Men vi tok en bakvei og kom temmelig nær – men ta på bokstavene kunne vi ikke…

  

 

Den første Hollywood-filmen ble innspilt her i 1908, og det perfekte klimaet var mye av årsaken til at valget falt på denne delen av USA.
Etterhvert har filmselskapene spredd seg til andre deler av Los Angeles, i tillegg til at filmscener oftere også spilles inn der handlingen virkelig skal utspille seg.
Attraksjoner i Hollywood innbefatter selvsagt en tur ned langs Hollywood boulevard – ved starten av boulevarden står disse fire damene, etter kopi av fire skuespillerinner.

 

 

Deretter følger stjernene i gaten, hånd og fotavtrykk fra the famous, og kinoer selvsagt - dette er nemlig byen det er lurt å på kino i! 

La oss starte med El Captain Theatre, Walt Disneys flotte kino som åpnet 3 mars 1926.

 

 

Så når du er trøtt i beina skal du gå på kino - til prisen av en vanlig kinobilett får du både film og opplevelsen av bygget! Det er to i ett det!
Og det spiller ingen rolle hvilken film du ser heller, kanskje foretrekker du faktisk å se i taket når du er på El Captain!  Det er antagelig en av de flotteste kinosalene du har vært i;

 

 

Få også med deg Grauman’s Chinese Theatre

 The grand opening of Grauman’s Chinese Theatre in Hollywood on May 18, 1927, was the most spectacular theatre opening in motion picture history. Thousands of people lined Hollywood Boulevard and a riot broke out as fans tried to catch a glimpse of the movie stars and other celebrities as they arrived for the opening. The film being premiered that night was Cecil B. DeMille’s “The King of Kings”.

 Det er utenfor denne rikt utsmykkede kinoen at alle hånd og fotavtrykkene er.

Og selvsagt treffer du dem her alle sammen - stjernene.
I alle fall stjernenes mer eller mindre vellykkede look-alike, som lar det posere sammen med dem for noen dollar.
Så kan du komme hjem med bilde av deg selv og for lengst døde Marlyn eller Superman….

Som et minne fra en litt pussig by - som kanskje ser litt ironisk på seg selv?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

Vi har kommet oss hjem igjen - fra hyggelige dager i Oslo og Lillehammer. Med kø foran ambasaden, nye visum klistret inn i passet - vi får lov å være her to år til ;-) . Dessuten har vi masse inntrykk fra Oslo, vi fikk med oss både kunst, norsk skrei og norsk film -  avrundet med et kjapt besøk for å hilse på familien også, alt pent presset inne på en liten uke!

Bilder kommer etterhvert - nå har vi nok med å la kroppen komme tilbake til “vår egen tid” , 7 timer bak Norge. Dessuten å bytte ut ullsokker og fleece og eksotiske opplevelser som spark kjøring og snøhulebygging - med vante hjemlige sysler som februar frokost ute i hagen, 24 varmegrader og sol fra knallblå himmel. 

“Våren” her i Houston er en fantastisk tid, og mere norsk full sommer enn vår. Men foreløbig uten den luftfuktigheten vi har i sommermånedene. Bare å nyte det - Middagen skal grilles og spises ute den og. Vi bor ute så mye vi kan i denne tiden og jeg må finne frem solfaktoren  - sola tar skremmede fort her nede og for å unngå å ende opp som en liten rosin….

 

 

 

 

VINTER!

 

 

 

Vi rakk ni’ern i går. Mannen som elsket Yngve. Norsk film i Norge - det måtte jo være norsk film når vi først er her.  Det er noe eget med å se film som er tatt opp i strøk som er dine. Å kjenne gatene de går i, at det ikke er noen overraskelse at hvis du går inn på Sting - for så å ta trappa opp til annen etage - så skal du klippe deg. For det var jo der han var (er han der tro - fortsatt?) Han var der i alle fall. Frisøren. Men navnet har jeg glemt. 

Sting er der fortsatt. Med sine hvitløksuker og poesiuker og god kaffe og høytopplesning av romaner, hele romaner. Et godt sted å være. Men frisøren, med navnet jeg har glemt - han vet jeg ikke hvor er.

Valbergtårnet - hvor jeg selv har sittet på kanonene og sett utover Stavanger havn. Kongsgård og Breiavannet. Solastranda med bunkerne. Bybroa hvor Yngve sto og nesten hoppet. Hver jul heiser de et juletre i toppen av den broa.
Når du forstår at bussen skal til Dale. Du kan kodene og vet at det store huset er der.

Mannen som elsket Yngve. Muren faller. Vi var der i fjor sommer. Så restene av muren og husket.
I går satt vi i mørket i kinosalen og husket historien. Historien vi alle kan, den som ble historie.
Og fikk fortalt en bit av historien til noen ungdommer, en historie som utspilte seg i gater og steder vi  kjenner.

Det var en god film. Og vi fikk med oss den ekstradimensjonen lokalkunnskap gir.

Og tankene etterpå, om livet og valg og hvor skjørt det hele kan være, og spørsmålene; hvor ble det av frisøren i annen etage på Sting. Vet du om han er der enda? Og hva var det han het?

Jeg har sett filmen El Topo. 

Helg er filmtid. Og etter en lang rekke nokså intetsigende filmer har jeg endelig kommet over noen virkelig gode (mine briller, mine briller!). Filmer som sitter i kroppen etter at de er sett, som du bærer med deg - som en følelse eller en stemning. Enten det er den virkelig gode skuespillertolkningen, det usagte mellom alt som blir sagt, bildene/lyssettingen eller selve historien. Film er også kunst.

 

Noen filmer er sånn. Det gjør godt!  Som den spanske Pan’s Labyrinth - en film med hendelser delvis i den virkelige verden, i Spania rett etter den spanske borgerkrigen og delvis i en fantasy verden. Anbefales!

 

Denne helga inneholdt en overraskelse,  vi så blandt annet filmen “El Topo”.  Også en spansk film.
Det er ikke tilfeldig, jeg har funnet ut at det er en ypperlig måte å døyve dårlig samvittighet for manglede studering på - å se en spansk film er jo nesten som å studere, ikke sant?  Jeg er nybegynner og må ha subtitles -men jeg hører jo etter….

 

El Topo var en film jeg plukket med meg i klassikerhylla hos bokhandleren. Helt uforberedt på filmen - med unntak av det jeg kunne lese bakpå. Som ikke var særlig mye. Jeg hadde aldri hørt om filmen, som er fra 1970 og beskrives faktisk som filmen alle skulle se. (Det er litt deilig da, for det er ikke så ofte jeg kan si “Å -  men da er jeg nok for ung til å huske….”).

 

Det er en film om en mann og hans sønn.  En film med mange hentydninger til religion, med sex, vold. Mye blod. En film med masse symbolikk jeg ikke helt får med meg.
Du vet når du ser noe og forstår at det ligger noe der - men du klarer ikke å gripe det. 

 

I ettertid har jeg googlet meg frem og lærte her at

El Topo fra 1970 ble filmen som alle skulle se, Elgin Theatre i New York satte den opp som midnattsforestilling med enorm suksess. Køene var hver kveld lange og folk som John Lennon uttalte seg i entusiastiske vendinger. Han fikk også overtalt The Beatles USA-manager Allen Klein til å kjøpe rettighetene og sende filmen ut i verden. El Topo er en western ulik alle andre westerns. Ikke et bilde, objekt, positur eller linje i den filmen er tilfeldig, de er alle referanser til religiøse, filosofiske eller okkulte symboler.

 

Fasinerende! Her plukker jeg ut en film litt sånn på måfå - jeg vil ha noe spansk og gjerne en klassiker (det finnes nok suppe filmer på spansk også!)  Bildet kan minne om en western, men på omslaget kan jeg lese litt mere dybde, jo denne ser ok ut - jeg tar den.  Også kommer jeg altså hjem med en av de virkelig store filmene.

 

Er du filmkjenner synes du sikkert jeg kan bytte ut fasinerende med flaut. Men jeg er ikke flau, bare gleder meg over å ha funnet en film som det “er” noe med. Jeg vet riktig nok ikke helt hva det er enda. Men jeg har lært noe; blandt annet at ressigøren Alejandro Jodorowsky er en spennende mann, at filmene hans er en indre reise mot spirituell opplysning, med mange bisarre skikkelser, merkelige situasjoner og kraftfulle bilder.   Wikipedia kan fortelle at;

 

Alejandro Jodorowsky (født 7. februar 1929 i Tocopilla, Chile) er en filmskaper, skuespiller, komponist, tegneserieskaper og psykoterapeut. Han er berømt for sine eksentriske, surrealistiske og sjokkerende filmer, først og fremst kultklassikerne El Topo, La montaña sagrada (engelsk tittel Holy Mountain) og Santa Sangre. El Topo og Holy Mountain har lenge vært utilgjengelige på grunn av rettighetsproblemer, men striden mellom Jodorowsky og Allen Klein er i dag bilagt, og filmene er planlagt utgitt på DVD i 2006. Om dette også innebærer at Jodorowsky får muligheten til å lage den lenge bebudede oppfølgeren til El Topo, Son of El Topo, er foreløpig ikke kjent.

 

Litt av en bakgrunn! Filmskaper, Skuespiller, Komponist, tegneserieskaper og psykoterapeut!! Den er det vanskelig å slå!
Jeg skal se filmen omigjen. Den ligger der med for mange spørsmål - med for mange “det er noe der -men jeg får ikke tak i det følelser”.  Dessuten var det helt forbløffende å se den helt “naken”, uten noen forventninger til noe annet enn en spansk film - når den faktisk er en av de “store”. Kanskje brillene mine har fått litt tolkningshjelp - kanskje ikke…. Dialogen er forresten tydelig og jeg får den med meg fordi de snakker ganske sakte - det er  på mange måter en sakte film, selv om det er action og blod nok. Kort om filmen her - og så får du til og med traileren. Ja da -Youtube har den de og……

El Topo
Ut av ørkenen kommer en hest med en sortkledd revolvermann. Bak på hesten sitter et lite barn og klamrer seg fast til sin far. De stiger av og finner frem en teddybjørn og et innrammet bilde av barnets mor. I et overgangsrituale begraver de bamsen og bildet i den varme sanden før de igjen setter seg på hesten og forsvinner tilbake i ørkenen. “El Topo”. Muldvarpen som lever i sine mørke ganger og lengter etter solen, men når han endelig finner den blir han blind. Ultravold og Sen-budhisme i samme scene, kroppens forgjengelighet og dens lyster, tankens makt og våpnenet, frelseren og fristeren, kristendom og paganisme, egoismen og det ultimate offer. “El Topo” er ingen vanlig filmopplevelse…

 

 

 

 

 

God film!