Andre søndag i november er far sin dag. I alle fall i Norge blir far feiret med sin egen dag, nettopp denne søndagen. Ikke her - her er er farsdag den tredje søndag i juni. Og mor blir feiret den andre søndagen i mai.
Og hva passer vel bedre nå før farsdagen enn å se på den ulitmate farsdagsgavens historie; nemlig slipset!
Det har hengt med en stund - og ser ikke ut til å være av moten enda, i alle fall ikke i gavesammenheng.

Det startet i China,
Den tidligste versjonen av slipset stammer fra Quinn Dynasty, og det befinner seg i det  massive mausoleumet til the First Emperor of China. Shih Hang Ti, som ble begravet i 210 B.C. Han fryktet døden mere enn noe annet, og ville ha en hel arme begravet sammen med seg - og som følge inn i den nye verden. Rådgiverne overbeviste ham om at en arme av figurer i full størrelse ville være bedre; Terracotta Hæren på 7500 figurer.  En av verdens underverk, funnet i 1974 i nærheten av Xian. Det er offiserer, soldater, buemenn og hestepassere - alle laget i den minste detalj. Alle ulike, men alle bærer halstørkle.

Houston utgaven. Se mere her.

Historikere mener at andre funn indikerer at kineserne ikke bar halstørkler/slips, så dette er et lite mysterium.  Silke var luksus, kanskje halstørklet symboliserte hvilken tillit the great Emperor hadde til sin hær, de var gitt æren å vokte ham til ”the end of time” (som altså viste seg å være til 1974, lenge nok kanskje).

Fra China til Roma
Flytter vi oss noen år, til  113 A.D., er vi i perioden til en av Rome’s største Emperors, Den militært geniforklarte Trajan, som fikk laget en marmor søyle for å bevise sin triumferende seier over Decians, som holdt til i det som nå er Romania, (søyler og menn og minnesmerker - er det er noe der? )
Søylen er som monolitten i Norge, den har 2,500 realistiske figurer og de bærer ikke mindre enn tre ulike halstørkler, inkludert vår moderne versjon av slipset, og cowboyenes bandannas (tørkler).
Men Romerske soldater pleide ikke å dekke sin hals, faktisk var det å dekke halsen forbundet med noe femenint og ikke noe soldater ønsket å gjøre.

I Torjan’s søyle er det bare legonærene som bærer hals-pynt. Historikere tror derfor at årsaken er den samme som i  Shih Huang Ti’s terracotta hær. De sanne krigshelter må bli synlig æret - og legionærene var så trenet i kamp at de var imune mot å bli oppfattet som femenine, halspynt eller ei! 

Så til Frankrike.
Solkongen, selvsagt!  Det sies at Kong Louis XIV “oppfant moten med slips”.

Jeg synes han passer tilnavnet “strømpebukse kongen”, men det er Cravaten, eller slipset han gis æren for. Det sies at han skal ha sett at de seirende kroatiske leiemorderne under 30 års krigen bar slips. Og derav kommer det franske ordet “cravat” fra det franske ordet for en kroat.

Så er også England med
Kunst museer i USA og Europa har utallige malerier fra det 17 og 18. århundre som viser generaler, politikere og adelen som bærer sine “cravats” eller blonder. Blonder og bånd ble brukt både på menns og kvinners klær og også for dekroasjon, på senger, puter, gardiner etc. England produserte selv store mengder blonder, men det var blondene fra Belgia og Venezia som var ansett som de beste. Disse blondene ble importert, under strenge reguleringer, faktisk så strenge at blondesmugling ble et problem!

Og for de som hadde råd, var ingen pris for høy. Kong Charles den II skal ha brukt 20 pounds og 12 shilling på et enkelt halstørkle, noe som tilsvarte fem ganger årlig inntekt for middel klassen!

Indianernes Bolo
Boloslipset var opprinnelig et indiansk smykke. Bolo betyr “indian string” og kalles også cowboyslipset.  Her i USA bæres det av både menn og kvinner, de er ofte dekorert med indianske eller naturmotiv og dekorert med steiner. Spesielt er indianernes hellige stein, Turikis mye brukt. Boloslipset er en lærreim med endeknapper i søv og med skjoldet i metall dekorert med steiner, emalje etc.

Sjømenn - og seilere.
I det 18. og 19. århundre bar britiske seilere blå og hvite uniformer, med et skjerf (bandanna) vanligvis i blått. Da yachting ble populært på midten av 18-hundre tallet spredde denne moten seg, både til menn og kvinner. Den “moderne seilerdressen” for gutter kom i ca 1860 og ble en stor suksess. Fortsatt bæres den av både små-gutter og -jenter, med det blå ferdigknyttede slipset hengende på.

Det morderne slipset

Særlig ett navn nevnes her; George Bryan Brummell (1778-1840). En foregangsmann for menns fashion, venn av Kong George IV , fra han var prins regent - så den gode Brummell vanket i de rette kretser.

“Beau Brummell is credited with introducing and establishing as fashion the modern man’s suit, worn with a tie.

He claimed five hours to dress, and recommended that boots be polished with champagne.

His style of dress was known as dandyism“.

Så det er hva de mener med dandy altså;
pusse skoene sine i champagne!

Og bruke fem timer på å kle på seg….

Hmmm - nei jeg tror  jeg går for hakket mere macho jeg;

- de som kan kle seg raskere (5 timer er litt lenge å vente….)
- som heller byr meg på champagnen (tross alt!)
- men som gjerne bærer slips til de rette anledninger (for det er stilig)

God farsdag til alle fedre!

Familie er en rar ting. Du velger dem ikke. De er tildels irriterende lik deg selv.
De kommer uten byttelapp. De er der - livet ut. Ikke nødvendigvis tett inntil eller hver dag. Men de er. Er familie.
De har gitt deg genene, de du er glad for og de du gjerne skulle ha vært foruten.
De har gitt deg din historien, i alle fall en del av historien. Som barn er vi prisgitt. Vi adopterer og går i fotsporene, vi ender opp med et sett meninger og verdier som i stor grad er basert på familien. Så kommer voksenlivet og vi kan med større innsikt se hva som er bra og hva som er best for oss å legge igjen. Kanskje det som passet våre foreldre ikke passer oss. Vi kan velge og forholde oss til alle “sannhetene” på en annen måte. Men familien er der uansett.
Og etterhvert som jeg blir eldre, griper jeg meg i å kjenne meg igjen. Se trekk jeg ikke trodde jeg ville se. Gener og historie setter dype spor. 

Det er dagen for familier i dag. Det er iallefall en FN /UN dag du helt garantert er berørt av, dette er en dag for oss alle, uansett hva eller hvor vi er i livsløpet. 
15 May ble i 1993 utnevnt til å være  “The International Day of the Family” av UN General Assembly.  

Den Internasjonale Familiedagen skal understreke hvor viktig familien, stor eller liten, er som ramme og basis for barns oppvekst og velvære.
Alle har vi en familie - vi kom fra en som har gitt oss verdier, kultur, historie - og noen av oss har skapt en ny,  med den balasten vi fikk med oss. På godt og ondt.

Temaet for familidagen 15. mai 2008 er “Fedre og familier: ansvar og utfordringer“, temaet setter spesiell fokus på ansvaret fedre har i den stadig nye utviklingen av familebegrepet.

At UN i år valgt å fokusere på fedre, er fint! Jeg er gjerne med å styrker farsrollen. Mødre har tatt en vesentlig del av ansvaret for barn. Det er viktig å få far på banen, viktig for far og mor og barn!

Traditionally in many societies, fathers have been moral teachers, disciplinarians and breadwinners. In many countries, there is now an increased emphasis on the father’s role as a co-parent, fully engaged in the emotional and practical day-to-day aspects of raising children. Recent research has affirmed the positive impact of active involvement by fathers in the development of their children.

Fokuset på fedre er en ære - en hyllest til farsrollen, men og en erkjennelse av behovet;

Too many men have difficulty assuming the responsibilities of fatherhood, often with damaging consequences to families and inevitably society at large. Some fathers inflict domestic violence or even sexual abuse, devastating families and creating profound physical and emotional scars in children. Others abandon their families outright and fail to provide support. Researchers continue to explore how the presence or absence of fathers can affect children, in areas such as school achievement and crime.

Hurra for alle fedre i dag, tenker jeg.  Dere fortjener en dag.
Og så tenker jeg på mitt ansvar. Jeg er ikke far, men jeg har to sønner. To sønner som forhåpentligvis vil få gleden av å bli fedre en dag,  jeg krysser fingrene for at det blir lenge til, men likevel; det gir meg et ansvar. For jeg vet at fedre blir ikke fedre i et vakum, like lite som mødre blir det.

When you plant lettuce, if it does not grow well,
you don’t blame the lettuce.
You look for reasons it is not doing well.
It may need fertilizer, or more water, or less sun.
You never blame the lettuce.

Yet if we have problems with our friends or family
 we blame the other person.
But if we know how to take care of them,
they will grow well, like the lettuce.
Blaming has no positive effect at all,
nor does trying to persuade using reason and argument.

That is my experience.
No blame, no reasoning, no argument, just understanding.
If you understand, and you show that you understand,
you can love, and the situation will change.
                       ~ Nhat Hanh  ~

Jeg tror Nhat Hanh er inne på noe  - Jeg er overbevist om at man  lærer empati ved å bli møtt med empati. At et barns opplevelse av å bli sett, forstått, gitt verdi gir det evnen til å møte mennesker, store som små, på samme vis.
At barn som blir tatt på alvor, som blir møtt med respekt, hvor jeg som voksen holder min del av avtalen - selv om jeg er større og tror jeg er viktigere enn deg - det er barn som også vil behandle mennesker rundt seg med respekt.
At barn som opplever å være viktige personer,  vokser opp til å se på andre mennsker som viktige.
At barn som gis omsorg når de er syke, når de har gjort noe feil, når de er lei seg - de blir voksne som kan gi omsorg, mennsker som husker på , som involverer seg, som tørr å spørre, tørr å se.
Mennsker som ser tårene før de kommer til øynene, som kan gi trygghet underveis og  oppmuntre selvstendigheten, bidra til sterke vinger når barnet vil fly.
Og så - å stå støtt igjen når baret blir voksen og vil prøve vingene, til å fly - til å fly vekk fra deg. Fordi det eneste som vil få barnet til å vende tilbake er det du alt har gitt, det som er plassert der.

Barn som vokser opp sånn tror jeg det blir gode fedre av - eller mødre om de skulle slumpe til å være av det kjønnet.
Og da bruker jeg begrepet uavhengig av om det finnes noen biologiske bånd. Familie er så mangt, nye samlivsformer, mine og dine, våre og andres, det spiller ikke alltid så stor rolle. Men du kan spille en viktig rolle.

The bond that links your true family is not one of blood, but of respect and joy in each other’s life. Rarely do members of one family grow up under the same roof.  ~ Richard Bach

På familiedagen sender jeg gode tanker til mine foreldre. For alle stråene jeg fikk.
Og tenker ekstra på hviken fantastisk gave det er å være foreldre, og hvilken utfordring; vi dømmes ikke etter podens språkbruk og hårfarge i ungdommen, den virkelige prøven ligger mye lenger frem i tiden, og den påvirker generasjoner etter oss, vår dyktighet høster våre barnebarn frukten av.

Det er grunn til å legge seg i selen!