Klikk for større bilde.
Billed data:
Nikon D300 
105 mm
f/8
1/160 sec
200
Eksposure bias – 0.3 step
 

Monster - helt klart et monster. Hva ellers er hårete og hopper opptil  50-60 ganger sin egen lengde, og har åtte øyne som kan se i 360 graders rundskue og i tillegg kan snu overkroppen 45 grader rundt….?

Det eneste som hjelper er at dette monsteret er bittelite, ja nokså uanseelig.
Jeg så bare en liten  mørk prikk og bøyde meg ned, med kamera. Der satt den. bare ca 4-5 mm lang. Og det var først gjennom linsa jeg så hvordan den så ut…

Det er en Jumping Spider.
Jumping spiders are easily distinguished from other spiders by their four big eyes on the face and four smaller eyes on top of the head. Around the world there are probably more than 5000 species of jumping spiders. Jumping spiders are charming little buggers that look up and watch you. Although a jumping spider can jump more than fifty times its body length, none of its legs has enlarged muscles. The power for jumping comes from a quick contraction of muscles in the front part of the body increasing the blood pressure, which causes the legs to extend rapidly much as the hydraulics in a low-rider car.

Mønsteret er tydelig og flott -bak kroppen er langt mindre enn hodet med de 4 par øyne. Men øynene er nyttige;
Because of the jumping spider’s good eyesight, their prey can be noticed anywhere from 30 to 40 cm away. At this point, the jumping spider actually scans their prey; in fact their eyesight is similar to that of a zoom lens on a camera. When the prey is registered as eatable, the jumping spider will move closer. The jumping spider even catches prey much bigger than its own size.

Her er den i ferd med å kose seg med et lite bytte -en liten svart maur er blitt fanget og fortæres. Jumping Spider spinner ikke nett for å fange sitt bytte, De fester seg bare til en line til byttet i tilfelle de faller. Når edderkoppen er innen rett distanse, hopper de direkte på byttet og lammer det. 

Jumping spiders er ikke regnet som farlige for mennesker og vil antagelig ikke bite med mindre du “truer den” eller plukker den opp.  Tvert i mot sies de å være morsomme dyr;

Jumping spider is a fun spider around the house - if confronted by humans in will track your movements with its body position and if you approach too close it will pull up it’s two front legs in a defensive/attack position just like a tarantula. It is a very fast spider that will generally be able to stay out of your way unless your bent on confronting it.

Denne fant jeg i hagen. Og den var et ypperlig foto objekt. Selvsagt får den leve! Og de kan bli opptil 2 cm lange. Jeg får krysse fingrene for at jeg treffer tippoldefaren en dag også… Og om du ikke synes noe om den så er det en vanlig edderkopp i tropiske strøk. Bor du ikke i tropene ser du den antagelig ikke…

Ståle har vist meg sin.
Så nå viser jeg ham min.
Min er bitteliten, fargerik og trives i hagen.   

Jeg tok først bilde av den fordi den var SÅ liten at den var perfekt til å teste makro objektivet på, en millimeter, toppen to i kroppen - beina er ganske lange, sånn realtivt sett.  Jeg så nettet, men ikke edderkoppen, før jeg kikket etter den! Og når jeg tok bildet og fikk det på pc’n så så jeg at det er jo en Smiley Edderkopp!

Den har et smilemerke på kroppen sin. Kanskje en tatovering?

Ikke egentlig en smiley edderkopp selvsagt. Det er en Orchard Spider, Leucauge venusta [hva skulle jeg gjort uten internett og søker motorer? Ikke klassifisert edderkopper i alle fall!]

The underside has a large yellow to orange smile-shaped spot and the end of the abdomen is often filled with many variously colored and sized spots, giving an overall sense of color and not black.

Tror den er litt vel happy av og til, for det nettet ser ikke helt godt ut……….litt på en snurr kanskje? Men han spinner, og tråden spinnes ut av “nesen på smiley kroppen”. Litt bisarr akkruat det der da - og nettet henger heller ikke helt på greip - men pytt, pytt, han smiler jo!! Og det var ikke helt symetrisk det nettet til Ståles edderkopp heller, så der stiller vi likt!

Orchard spiders have a silvery white body with green and black markings. The most striking features, however, are the neon yellow, orange, or red spots on the rear of the abdomen. These are variable in size among individuals and sometimes are not even present. An interesting feature that is only visible under magnification is a comb-like set of hairs along the front side of the back legs, right next to the spider’s body.

Du ser dem på bildet mitt over. De kam-lignende hårene som altså henger på det bakerste beinparet. Og som sies å være “an interensting feature” på denne typen edderkopp, personlig liker jeg smilefjeset best!

Hva med deg?
Har du  en edderkopp å vise frem?

Det finnes så mange slags rovdyr - i direkte og overført betydning. Jeg lar “de overførte”  ligge sammen med  ”de fire store” i Norge som er bjørn, ulv, jerv og gaupe. Dette handler nemlig om et rovdyr du garantert har møtt - Edderkoppen.

Bildet er tatt her i Houston og viser en av våre grønne som har fanget dagens middag. En spinner/møll som fortæres med hodet først. Snadder….

Litt fakta

Edderkopper finnes overalt: i skog og mark, ørken, sjøer, ved kyst og innland, og til og med under jorda. Det finnes edderkopper oppe i det snødekte Himalaya, som er verdens høyeste fjell.

• Edderkoppen er et leddyr av ordenen Aranea, som har hode sammenvokst med brystet, og bakkroppen atskilt fra forkroppen med en dyp innsnevring.
• Vi kjenner i dag omtrent 34 000 arter – fra de knøttsmå til store, hårete beist på størrelse med en tallerken.
• Edderkoppen har ikke skjelett, men et ytre panser som edderkoppen skifter flere ganger hvert år.
• De fleste edderkopper har et kort liv. Mange arter lever bare 1–2 sesonger. Lengst lever tarantellene, som kan bli inntil 25 år gamle.
• De ivrigste spinnerne bruker en knapp halvtime til å lage et nett der trådene krysser hverandre 1500 ganger.
• Nettet til edderkoppen består av både klebrig og ikke-klebrig silketråd. Den konstruerer nettet sitt etter et fast mønster.
• Svart enke regnes som en av verdens giftigste edderkopper. Giften hennes er 15 ganger så kraftig som klapperslangegift.

Denne tarantellen hilste vi på i Amazonas, i Peru.

De er store og hårete men giften hos de fleste taranteller er ufarlig, på linje med et vepsestikk. Men siden de kan bli nokså store - og dermed også ha stor munn kan bittet være ganke vondt. 
Artene fra Mellom- og Sør-Amerika - slike som denne - har små forsvarshår som de kaster av seg fra bakkroppen når den blir redd eller irritert. Disse hårene er skarpe og har mothaker som borrer seg inn i huden. Det gir kløe og irritasjon, for noen kraftigere reaksjoner. Får du disse hårene i øynene og svelget, er det skadelig, og kan i verste fall gi øyeskader eller pusteproblemer. Skal du kose med dem så gjør det varsomt så de ikke blir redde altså!

Taranteller er rovdyr, og store taranteller kan ta små pattedyr (f.eks. musunger), øgler og slanger, mere vanlig er at de lever av andre edderkoppdyr og insekter.  

Noen taranteller bor i trær - noen bor i huler i bakken. Slik som denne, også fra Amazonas. Du kan lokke den frem med en liten pinne - alltid spennende å se hvor stor tarantellen er når de kommer krypende mot deg…

Som barn hadde jeg en et snev av edderkopp fobi - nå synes jeg de er ganske så stilige! Fasinerende små saker, også 34000 arter da….

Informasjon hentet fra Nyskjerrigper og Nrk.