Posts Tagged ‘Dikt & sitat’

En vakker, langlegget dame

Friday, May 30th, 2008

Ikke bare er bena lange, de er meget tynne også. Elegante. Og fargespillet i kroppen er nydelig. Det minner meg om de tøffeste bilene, de med ny metallic lakk som glitrer i solen og som ikke helt vil bestemme seg om de er grønne eller blå. Gule eller orange. Kobber kanskje. Det er intense flotte farger.

flue-ovenfra.jpg

Den langleggede damen er en  flue.

Fluer (Brachycera), er en delgruppe av de såkalte tovingene. Den andre delgruppen er mygg.  Tovinger er beskrivende, de har nemlig bare ett par vinger, det bakerste vingeparet mangler, og er erstattet av to svingkøller. Og til forskjell fra mygg; fluer har bredere, kraftigere kropp enn mygg. De kommer i mange former og fasonger; det er 81 familier i Norge, med ca 3 000 arter.

Jeg aner ikke hvor mange det er her. Men disse er her; de langleggede fluene.

flue4.jpg

Du kan velge det korrekte latinske navnet  Dolichopodid Flies eller det mer beskrivende “longlegged fly”

Dolichopodids are small (4-9 mm), slender flies, which are usually brilliantly colored with metallic hues of green, blue, copper, gold, and silver. Some species are gray or black. They are characterized by 2 long wings and long slender legs.

flue-med-lange-oyevipper.jpg

De har ikke bare lange ben. De har lange øyenvipper også. Voldsomt lange øyenvipper! Eller slik ser det ut da - Øynene er fasettkulene på siden, men det ser ut som om det er de svarte knuppene i det hvite - de med de lange øyenvippene….

Viste du forresten at det er antennene som skiller fluer fra mygg?

Antenner er festet midt foran på hodet, like over munnen. Antennene skiller fluer fra mygg, ved at de har antenner med fire eller færre ledd. Mygg, har annerledes antenner, de er lange og leddene i postpedicelet (fra og med det tredje leddet) er tydelig adskilte, litt flate (skiveformede) men runde. Antall ledd varierer, men de er lett synlige som perler på en snor.
Alle fluer har tilsynelatende bare tre ledd i antennene, noe som kan være vanskelig å se uten en god lupe. (Wikipedia)

Det tror jeg på! At de kan være vanskelige å se uten lupe altså. Disse fluene jeg har fotografert er ca 4 mm lange - det er først da jeg lastet ned bildene at jeg så hvordan de egentlig så ut - i detaljene, som øyevippene og antennene!
Dessuten er de super raske. De flytter seg konstant og er vanskelige å fotografere. Du kan glemme mere enn ett bilde i av gangene, de hopper på lyden av kamera og på blitzlyset. Det er noe vakre, små - men veldig utfordrende foto objekter!  

Dessuten er de klassifisert som et ”beneficial insect”.  Det er fint å vite at jeg har beneficial insekter i hagen. Disse hjelper til med å holde små plantespisere borte fra plantene mine.  De spiser dem, det ser ikke pent ut når de spiser; 

flue-spiser.jpg

Jeg aner ikke hva slags plantesnylter dette var.
Eller om det var en plantesnylter eller kanskje noe helt annet - det ser æsj ut….

close-up-mat.jpg

Maten suges inn, og svinger liksom fram og tilbake på fluens snabel….. Legg forøvrig merke til at dette er en dame som ikke bryr seg med å barbere eller vokse leggene.

Men den er ikke bare her hos meg -den har faktisk kommet til Europa også - de fant i alle fall en  i Finland i 2004.
Har du sett den i din hage? Det sies at den trives i sumpen… kanskje derfor det er så mange av den hos meg? Houston er kjent for sin høye varme og luftfuktighet. Det er ganske “sumpaktig” når luftfuktigheten ligger rundt 100.

flue-m-haar-paa-ryggen1.jpg

Lange ubarberte legger og hår på ryggen - et dikt har de likevel fått!! Skrevet av William Butler Yeats - og han var faktisk ingen hvem som helst;

William Butler Yeats was an Irish poet and dramatist, and one of the foremost figures of 20th-century literature. Yeats served as an Irish Senator for two terms. In 1923, he was awarded a Nobel Prize in Literature for what the Nobel Committee described as “inspired poetry, which in a highly artistic form gives expression to the spirit of a whole nation.
Yeats is generally considered one of the few writers whose greatest works were completed after being awarded the Nobel Prize. 

The Long-legged Fly

That civilisation may not sink,
Its great battle lost,
Quiet the dog, tether the pony
To a distant post;
Our master Caesar is in the tent
Where the maps are spread,
His eyes fixed upon nothing,
A hand under his head.

Like a long-legged fly upon the stream
His mind moves upon silence.

That the topless towers be burnt
And men recall that face,
Move most gently if move you must
In this lonely place.
She thinks, part woman, three parts a child,
That nobody looks; her feet
Practise a tinker shuffle
Picked up on a street.

Like a long-legged fly upon the stream
Her mind moves upon silence.

That girls at puberty may find
The first Adam in their thought,
Shut the door of the Pope’s chapel,
Keep those children out.
There on that scaffolding reclines
Michael Angelo.
With no more sound than the mice make
His hand moves to and fro.

Like a long-legged fly upon the stream
His mind moves upon silence.

  

a-flue.jpg

 Kanskje finner du den hos deg også og kan ta bilde av den - hvis ikke kan du gå hit og  lære å tegne den; det er ganske imponernede!

Og tilhører du dem som synes dette er ekle bilder, så minner jeg om at de bare er 4 mm lange (omtrent så store som de to m bokstavene i mm!) og derfor ser du ikke alt det du ser på disse bildene….

Verdens Poesi Dag.

Thursday, March 20th, 2008

21 Mars er dagen for dikt. Det er faktisk verdens poesidag i dag. Innstiftet av Unesco.

World Poetry Day is on March 21, and was declared by UNESCO (the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) in 1999. The purpose of the day is to promote the reading, writing, publishing and teaching of poetry throughout the world and, as the UNESCO session declaring the day says, to “give fresh recognition and impetus to national, regional and international poetry movements.”

Jeg liker dikt - fasineres av de som kan si noe mere enn ordene, de som kan sette sammen ord, leke med ord, konstruere ord. Dikt er så mangfoldig, det er den morsomme ord/rytme leken du finner i noen av diktene til Andre Bjerke (Farao på ferie vet du;  I landet Miramarmora, var Farao på ferie, hos farmora og mormora …) Det er livsvisdommen til Kolbein Falkeid - Men i dag  passer en annen favoritt; Jan Erik Vold!

 

TA VARE

på vennene, ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå
og dagen er grønn, dagen
er hvit - det er ikke annet
enn livet det her, vi er alle borte – nå
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
er 101 ute - jeg sier:
Vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennligheten, ta VARE
på vennene - HEI - HEI! ta nå
vare på hverandre.

 

Har du et favoritt dikt?
Del det med meg så blir jeg glad…. ;-)  Og god poesi dag!

Byen

Wednesday, February 6th, 2008

Godt beskrevet i guidebøker
med sine vakre bygninger,
storslagne monumenter,
kartet med røde streker for hvor jeg må gå.

Og jeg går, går, ser, ser
betrakter
jeg er turist.
Byens puls slår uten meg.

Men i små gater som ikke er beskrevet,
over lunch på en restaurant ingen kjenner til
i ansiktet til en fremmed
og gjennom krystallklare toner
fant jeg skatten

Den google enda ikke vet om….

1.jpg
riga-089.gif
riga-047.gif
Litt om innlegget;

Jeg elsker guide bøker. Jeg leser og planlegger og vil se alt som er verd å se.
Og jeg kommer skjelden tilbake.
Ikke fordi stedet ikke er verd det, men fordi verden er så stor. Det er så mange steder jeg gjerne vil se. Byen som var mitt bidrag til Bloggidol, er derfor et paradoks.

Men det er sant også, for samtidig som jeg skal se alt og få med alt; har jeg også blitt flinkere til å gå på jakt - til å lete etter det som ikke finnes i guidebøkene. Det som kanskje ikke betyr noe for andre enn meg. Noe som griper meg, noe som setter seg fast. Av og til er det noe udefinerbart, noe jeg ikke vet hva er, men det dukker opp hvergang jeg tenker på eller noe snakker om stedet.
En stemning, et blikk, en smak, lukt - en tone.

Den dresskledde trompet spilleren var ingen amatør. Det var en tidlig morgen, folk var på vei til jobb og hadde det travelt. Bare jeg - som var turist og hadde all verdens tid, fikk min egen lille konsert.

I en bakgate bodde flere katter og en måke, omringet av småfugler. Jeg sto lenge og så på dem. De betraktet meg. Avventende. Ingen katt kom smygende for å bli klappet. Ingen fugl fløy i sikkerhet. Det virket som om de hadde sitt eget lille samfunn mellom forlatte madrasser og utrangerte møbler (hvem hadde satt dem der, midt i gamle byen i Riga tro?).

Og aldri har jeg sett så mange menn med blomster som i Riga. Blomstermarkeder var det overalt; og menn bærende på buketter (stort sett mindre enn denne) var et vanlig syn. Jeg vet ikke hvem denne mannen er, eller hvor buketten hans skal. Kanskje er han bare et blomsterbud, på vei for å levere en brullupsbukett? Men ansiktet hans….. er han en brudgom som har sine tvil? Er han lei seg for noe eller forbanna kanskje?

Dette er noen av mine små skatter fra Riga. Som gjorde at den vakre art nouveau byen ble litt min. Men du finner dem ikke beskrevet i gudiebøkene…

Tanker om tenåringer og strå

Friday, February 1st, 2008

Jeg er mamma til tre. Jeg planla, og var så heldig at jeg fikk det jeg ønsket - nemlig tre barn med to år mellom hver.  Dermed har du selvsagt allerede forstått at jeg tilhører de heldige som ikke vet hva svangerskapskvalme, kolikk og våkenetter er. 

Det er noen år siden jeg kunne svare 2-4-6, når folk spurte om jeg hadde barn og hvor gamle de var.  Nå er jeg mamma til tre tenåringer på 14-16-18. 

En gang trodde jeg trodde dem;  alle som kommenterte mine tre med “Bare vent til de blir tenåringer, tenk deg 13 -15 og 17 på engang!!  De som ristet på hodet og lo litt av hvor ille jeg ville få det.

Men de tok feil.

Barn er mest glede.
Men ikke bare de små, myke, dunete nurkene med gryntelyder,eller den hoppende toåringen som roper “se på meg, se hva jeg kan”.
Ikke bare den snusfornuftige og veslevoksne seksåringen som starter skolelivet og i utgangspunktet ikke forstår hva de trenger denne læringen for.
Mere enn noe er tenåringene en glede. De hjelper meg å vokse. Ved å utfordrer mine synspunkter og verdier, ved å se mine feil. De kjemper for å leve sitt liv på sine premisser og dermed lærer de meg å gi slipp. 

Har du hørt Hans Børli’s vakre dikt?

MINNENE

Ta det med deg !
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.

Et strå bare
et eneste blankt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.

Etter at jeg kom over diktet til Hans Børli har jeg tenkt mye på hva det er som holder oss,   hva gjør at vi kommer gjennom, at snøskredet ikke styrter utenfor? Hva ER disse stråene, minnene,   som kan redde livet vårt en dag i vinterlandet?

Jeg har prøvd å definere mine strå, og fundert på hvilke strå jeg gir mine barn med seg på livsferden. Snart skal de leve sine egne liv, har de strå nok tenker jeg, kjenner usikkerheten på om det var godt nok, det jeg gjorde. Lener meg på vissheten om at du alltid kan samle NYE strå. Det er ikke bare barndom som teller, det er venner langs veien også, og vi som har flyttet ut vet at de ER der –også om de fysisk er tusen på tusen mil borte!

Men altså barndom – eller oppvekst om du vil. Blandt mine strå er noen fraser. Det ene er fast knyttet til min far, som alltid sa;

Tenk deg om så finner du en løsning.

Hvor godt er ikke det!?!
Som voksen så ser jeg at det først og fremst rommer en ufattelig tro - på meg! Jeg kan!! En overbevisning om at bare jeg tenker meg om så vil jeg finne en løsning som duger. En overlevelses strategi som har hjulpet meg mange ganger!!

Det andre er ansvarlighet. FRIHET UNDER ANSVAR var mor og fars holding. Og det førte kanskje til at for meg er fortsatt frihet og ansvar tett linket sammen. Derfor kjenner jeg meg igjen i Bjørneboe som sier;

”Jeg tar meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man tar seg den. Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv,»

Og det passer jo på alle områder – og   favner vel alt som handler om å bryte med noe; med det øvrige samfunns konvensjoner eller nedarvede mønstre. Det handler om å finne sin vei og å ta seg den frihet å velge det som er riktig for en selv.
Og frihet er i bunn og grunn er det samme som ansvar.   Når man velger friheten, da må man ta det fulle og hele ansvaret for det man gjør selv, og man har – i ytterste konsekvens – ingen å støtte seg til.

Annet enn stråene –   de nye og de gamle.