Jeg har kjøpt mynte-planter og satt dem ut i hagen. Mynte er en nødvendig ingrediens i Mojito, den tradisjonelle Cubanske coktailen som vi falt for - nettopp på Cuba. Frisk og sval og veldig god på varme sommerdager. Og det blir det helt sikkert mange av i Norge også, i år! 
Dessuten er den enkel å lage; men du trenger altså mynte.
Det kan du like godt kjøpe og plante ut (eller sette i balkongkassen) med en gang. Fniværet vil sikkert holde seg sommeren igjennom! 

Det er dessuten en drink som passer for deg som leser, og for deg som er, eller drømmer om å bli, forfatter. Det er Ernest Hemingway’s drink.  

When Ernest Hemingway lived and wrote in Havana, Cuba, the Mojito was his drink of choice and his favourite watering hole was the humble little boite, La Bodeguita del Medio.

La Bodeguita del Medio betyr rett og slett “den lille butikken i midten” - og er nokså uuseelig;

 

 Men selv om du er den lille butikken i midten - så blir du stor, når du var favorittbula til en som Hemingway. Og selvsagt må vi dit - og drikke Mojito - vi som alle de andre.  

Nowadays, La BdelM as it’s known for short, is an almost-obligatory stop-over for either Hemingway fans, visiting artists and writers, and of course, curious tourists from all over the globe.

Den fremstår faktisk som en liten bule også. Litt mørk, litt slitt. Litt sånn koslig-engelsk-pub-preg. Og på veggen henger meldingen han skrev;

Den samme hånden som skrev verk som funnet verdig Nobel prisen (i 1954) med vakre, maleristiske titler;  
~Og solen går sin gang
~ Den gamle mannen og havet (en vakker skildring, min favoritt!)
~ Klokkene ringer for deg
~ Forvell til våpnene
den samme hånden har skrevet sin hyldest til La bodeguita, (og også til El Floridita, en rosa bygning et lite steinkast unna. Du klarer begge på en formiddag. Men der drikker du Daiquiri - akkurat nå handler det om Mojito!).

Slik ser det ut på La Bodeguita - bartenderen kan lage mange på en gang!

Du lager Mojito slik;

Ingredienser;

• Lys Rum (ikke bacardi - velg en annen!)
  • Eplenektar om du vil ha den alkoholfri.
• Lime
• Mynte
• Sukker
• Farris/Soda

Forhold; (avhenger selvsagt litt av hvor sterk du vil ha den!)

• 60-90ml Rum  (3-4 shot glass)
• 30ml Fersk presset Lime Juice (1 shot glass)
• 2-4 mynte blader
• 2 skjeer sukker.

Fremgangsmåte (enklere blir det ikke….):

• Bruk en morter og støt sammen mynte og sukker med en dash farris, til sukkeret har løst seg opp (og nyt den friske lukten av mynte)
• Press lime juicen i glasset, tilsett rom og rist det hele sammen med is. Har du ikke coctailshaker så bare blander du det inn (- jeg sa det var enkelt, sant?) 
• Sil det hele over i et høyt glass med isbiter. (Hadde du ikke coctailshaker så er du alt ferdig med dette punktet )  
• Fyll opp glasset med farris, legg i en stang med mint blader og server. 

That’s it! Enjoy!

”My Mojito in La Bodeguita, My daiquiri in El Floridita”  
Ernest Hemingway.

31 mai. Det er dagen i dag. Dagen for å stumpe.
Det er No Tobacco Day.

Det er lenge siden Marlboro mannen red inn i solnedgangen, med sitt brune ansikt (som på den tiden ble tolket som et tegn på sunnhet, for ingen tenkte manglende solfaktor og hudkreft) og med det skrå , litt førtende blikket. Lenge siden.

Det var før noen snakket om at et kyss fra marlboro mannen ville være som å kysse et askebeger.  
Det frister ikke. Marlboro mannen fristet. Han var det ultra maskuline. Før tøflene og mykheten kom og slo beina unner ham, eller kanskje de rev hesten vekk.
Husker du at han alltid hadde dongeri jakke?
Jeg tror det var Levis, eller kanskje Wrangler.
Bare fordi det var kult. Den gangen. Dessuten red de også på hester, de som hadde Wrangler altså.

Det er ikke mye glamour igjen.   

Det er ikke så mange igjen heller, i Norge. Røykere altså. SSB har tallene og det er nå 22% som oppgir at de røyker daglig. På verdensbasis er det fortsatt langt igjen. Og en industri med mye penger å kjempe mot.  WHO  har fokusert på markedsføringen i år; “This year’s campaign focuses on the multi-billion dollar efforts of tobacco companies to attract young people to its addictive products through sophisticated marketing.”

Jeg traff henne på Cuba, i et lite smug i Havanna, men hun minnet ikke om flickan i Havanna.  
Hun var langt eldre enn jeg ser for meg flickan. Hun hadde sin faste plass. Fint kledd; det hvite er blenda hvitt og paraplyen matcher. Men ikke sekken. Sekken er skrikende lilla, og inneholdt vann og niste.

 

Dette er en jobb sier hun. Det er sånn vi vil ha det.
Vi turister. Som kommer og vil se det vi har hørt. Det vi velger å tro på.

Sigarer som rulles mellom jomfru lår.
Og rom.
Gamle amerikanske biler.
Vi som får det vi ber om. Vi får henne også. For en dollar eller to kan vi knipse. På gode dager tjener hun bra.
Andre dager knipser folk i det skjulte, uten å betale noe. Da nærmere hun seg flickan -”Flickan i Havanna, hon har inga pengar kvar”.

Men det er penger i myter.

  

Jeg røyker ikke sier hun. Den tennes aldri.
Jeg vet ikke hva jeg skal tro.

Men det er et lurt valg. 
Og du behøver ikke vente helt til nyttårsaften. No Tobacco day er en god grunn.

Eller søndag, mandag - hvilken dag som helst.
Bare du velger en. 

Å besøke Havanna og Cuba er som å reise tilbake i tid. Den storslagne byen har hatt sin glanstid, med fantastiske bygninger og historie. I dag er byen er preget av forfall, men det en by det er verd å besøke og verd å ta vare på. Gamle byen, Old Havanna står på Unesco’s liste over verneverdige kulturminner, den såkalte verdensarven. 

 

 

 

På mange måter lever dagens cubanere i flere tidsaldre, dels avhengig av hvor på Cuba de lever, og ikke mindre hva de lever av og med. Bybefolkningen bor i bygninger fra kolonitiden sterkt preget av manglende vedlikehold og forfall. Og de store leiegårdene blir hvert år til dødsfeller når orkanene kommer og husene raser sammen.

 

 

 

 

Typisk utsnitt fra byen; ett og annet hus er restaurert og pusset opp. Noen få hus er malt. Du eier ikke men du får bo, det er staten som eier. Når du dør, går din leilighet tilbake til staten og ikke til dine etterkommere. God kommunistisk tankegang kanskje, men det medfører ikke at det investeres tid og penger i å holde bygningene ved like.

 

 

 

 

Dette er Havanna for meg;

Amerikanske biler, overfylte søppeldunker, forfalne gamle hus, mennesker som bor og lever midt i alt og et ufattelig vakkert lys, kanskje det er lyset som gjør at selv det nedslitte, ja at selv lukten av overfylte containere i 40 graders varme er annerledes her…..

 

 

 

 

Havanna og Hemingway.
Ernest Hemingway kom til Cuba i 1938, etter å ha vært i Spania under den spanske borgerkrigen. Han bodde i Calle Obispo, Old Havannas hovedgate, her skrev han romanen ”Klokkene ringer for deg”. Her ligger baren El Floridita, hvor han daglig intok sin daiquiri mens på La Bodeguita drakk Hemingway sin Mojito – den kubanske nasjonaldrikken –  Bartenderen lager mange på en gang - under skilt signert av Ernest selv.
”My Mojito in La Bodeguita, My daiquiri in El Floridita”      Ernest Hemingway.

 

 

 

 

En hestekjerre for turister og en buss for de lokale. Med plass til over 200 personer og uten air condition;

 

 

 

 

Hotel Nacional de Cuba.
Vi bor på Hotel Nacional de Cuba. Det ble bygd i amerikanernes storhetstid her, sto ferdig i løpet av tre måneder i 1930.
 Havanna var lenge den eneste byen som betød noe i Caribien - før revolusjonen, da det var rikelig av både penger, mafia og amerikanere….

 

 

 

 

Havanna er en by full av sigarer og rom. Av mennesker og historie. Av liv som leves, midt i alt som var og kanskje blir.
Det er en by uten reklameplakater, uten neonskilt, nesten uten resturanter og butikker. Enn så lenge….

 

 

 

 

Havanna er en by i forfall. Men selv forfallet er skjørt og vakkert her.