9 juni er en helt spesiell dag. Den forandret alt for alltid siden.
Siden 1989.
3-4 Juni 1989 var opprøret på den himmelske freds plass i Kina. Nyhetene, sjokket over fremgangsmåten - og tidtaking på rier, da startet du prosessen.
Før du ombestemte deg og drøyde litt. Ventet. Tok din tid og lot oss få vente litt til.
Til 9 juni. Da kom du.
Og verden ble aldri den samme.
Du gav livet nye dimensjoner av glede, kjærlighet og ydmykhet - dimensjoner jeg før ikke ante fantes til.
Mange spørr hvor tiden ble av. Det gjør ikke jeg. Jeg vet hvor den ble av.
Det er tross alt lenge siden ditt dunete lille mørke hode med søt babylukt hvilte tungt (hvordan kan noe så lett hvile tungt?) mot halsen min. Lenge siden. Det er stabbing som ble til reise seg og gå og så ta verden i bruk på egen hånd, det er babling som ble til ord og meninger som ble til det mennesket du er og som tar de valg du gjør, det er trassalder som ble til selvstendighet og evne til å ta vare på deg selv, det er skuffelser og gråt som ble til åpenhet og lærdom om at livet går videre -av og til mere på tross av enn på grunn av, det er latter og glede som ble til levd liv, det er et utall av små skatter i hukommelsen.
Det er nesten 7000 dager hvor jeg har fått lov å være mamma.
Takk kjære du - for alt du har vært og alt du er. For alle diskusjoner, for alle egne tanker og meninger. For at du tørr å gå dine egne veier. For nærheten din. For at du er der. For at du er du. Jeg er ufattelig stolt av deg!
Takk - og Gratulere med 19 års dagen!





