Har du tenkt over begrepet “Midt i livet”?  Det brukes pussig nok for en nokså lang periode, men tas det ikke i bruk før man har passert 50% av hva man, med en viss realisme, kan si er forventet levealder. Men deretter kan man altså bruke begrepet i mange år;

I følge Collins Dictionary, er dette en alder som  ”… usually considered to occur approximately between the ages of 40 and 60“.
Mens Oxford English Dictionary   gir en tilsvarende definisjo med med et litt senere startpunkt; ”… the period between youth and old age, about 45 to 60“.

Ganske pussig. Det er da tross alt ikke så mange som blir 120 …..? Og hvorfor trekker man bare “Midt i livet” alderen oppover, og ikke nedover? Altså fra 30-45 like gjerne som fra 45-60? 

Jeg føler meg skjelden gammel. Ikke sånn inni-meg-gammel. Dagny Tande Lie har sagt ” Et hjørne av mitt hjerte, er ennå tyve år”. Jeg vet ikke om tyve er rett tall, men jeg tror vi på et stadium, et ganske tidlig stadium i livet, slutter å bli eldre, sånn følelsesmessig. Rett nok gjør vi flere erfaringer, får noen flere sår og nederlag, høster noen seire, får flere rynker og mindre eller gråere hår, blir litt mere ydmyke, blir litt mere kjent med oss selv, litt mindre redd for hva andre måtte mene, gir litt mere faen i hva vi bør og ikke bør, ser verden i et litt større perspektiv -
Kanskje. Hvis vi er heldige.
Men inne-i-oss-selv sitter vi og blir ikke eldre enn sånn rundt noen og tyve, eller der omkring.

Men akkurat i dag, I dag kan jeg se på meg selv utenfra og tenke; du er jo gammel! Jeg kan huske meg selv fra mange år tilbake da jeg så på de som var der jeg er i dag og så gamle mennesker.

Youth is not a time of life - it is a state of mind,
it is a temper of the will,
a quality of the imagination,
a vigor of the emotions,
a predominance of courage over timidity,
of the appetite for adventure over love of ease.

Nobody grows old by merely living a number of years.
People grow old only by deserting their ideals.
…
But so long as your heart receives messages
of beauty, cheer, courage, grandeur
and power from the earth,
from man and from the Infinite,
so long you are young.
         (Samuel Ullman)

Jeg har både fødselsattest og gangsyn nok til at jeg ser det - sånn forventet livslengde tatt i betraktning, tilhører jeg de som er i alle fall nokså voksne. Og i det jeg slutter å si gammel og begynner å si voksen, så vet jeg det - jeg har flyttet grensen for gammel noen år.
Flyttet den noen år over min egen alder.
Tegn godt nok.

Likevel, jeg føler meg skjelden gammel. Det har stoppet et sted inni meg, et sted rundt noen og tyve. Men noen ganer siver det inn med større styrke.
Som i dag.

Jeg har ikke bursdag.
Men det er 
8736 dager
1248 uker
24 år siden jeg giftet meg.

Neste år er det sølvbryllup. Og det var det da virkelig bare gamle mennesker som hadde?

Men siden jeg lytter til den inni-meg-følelsen som stoppet et sted for nokså lenge siden, så gir jeg blaffen og feirer dagen med rocke konsert med Bruce Springsteen, og han er vitterlig mye eldre enn meg også, men sikket ikke inni seg han heller!