Jeg har hatt en flott uke i New Mexico; ørken, nationalparker, lange gåturer, chilli og adobe hus, natur og historie, utallige fotomotiver - Og selvsagt; ingen pc, det er lite dekning langt ut i ørkenfjellene!
Ferie er godt! Håper din sommer så langt har vært bra også!
White Sand National Monument befinne seg i staten New Mexico. Dette er et utrolig vakkert sted! Litt midt-i-ingenting og langt å kjøre; men det er verd det!
Og dette er ikke hva det ser ut som. Det er varmt ikke kaldt. Og det er sand ikke snø….
White Sand er et meget vakkert sted.
Det ulitmate kanskje? Like stille og vakkert som sne -men ikke kaldt!
Gypsum is rarely found in the form of sand because it is water-soluble. Normally, rain would dissolve the gypsum and carry it to the sea. Since the Tularosa Basin has no outlet to the sea, rain that dissolves gypsum from the surrounding San Andres and Sacramento Mountains is trapped within the basin, and the rain either sinks into the ground or forms shallow pools which subsequently dry out and leave gypsum in a crystalline form, called selenite, on the surface. During the last ice age, a lake known as Lake Otero covered much of the basin. When it dried out, it left a large flat area of selenite crystals which is now the Alkali Flat.
Det er et fasinerende hvitt landskap i 28 graders varme - i oktober…
Rising from the heart of the Tularosa Basin is one of the world’s great natural wonders - the glistening white sands of New Mexico. Here, great wave-like dunes of gypsum sand have engulfed 275 square miles of desert and created the world’s largest gypsum dune field.
White Sands National Monument preserves a major portion of this unique dune field, along with the plants and animals that have successfully adapted to this constantly changing environment
Hvite dyner så langt øye kan se - og vi er bitte små midt i evigheten
Sanden former noen harde biter -
Om hvitfargen;
The gypsum that makes up the white sands starts out as clear, translucent sand grains. As the wind bounces the sand grains along the ground, they collide and scratch each other. The scratches change the way light reflects off the grains, making the sand appear white.
Men for det meste er den helt løs og hvit. Nesten som sukker…
Og innimellom er det faktisk noen planter også - når det en skjelden gang regner her blir parken enda vakrere, sies det…
Det lever dyr her og, vi så ingen men de som er her er spesialtilpasset;
Because there is virtually no fresh water within the white sands dune field, animals that live in the dunes must get almost all their water solely from the food they eat. Desert animals have evolved many ways of conserving moisture. The kangaroo rat eats only dry seeds and never drinks water.
Sanddynene flytter seg. Plantene har tilpasset seg og har som regel svært dype røtter, og det som er synlig “på toppen” av sanden er bare en liten del av planten.
One way a plant can survive is to grow faster than the dune is moving. The soaptree yucca uses this strategy. When it begins to get buried, the stem of the yucca starts to grow very rapidly and pushes the green leafy part above the surface of the sand. The stem can grow as much as 12″ a year, and may get to be 30′ tall. When you see a yucca plant on top of a sand dune, you can be sure that beneath it is a long stem that stretches all the way down through the sand.
Her kan man ikke lage engler i sneen…
Les mere på nasjonalparkens hjemmeside.
Death Valley nasjonalpark er en overveiende ufruktbar nasjonalpark øst for fjellkjeden Sierra Nevada i USA. Det er en dal i Mojaveørkenen i det sydlige California, i nærheten av grensen til Nevada. Det betyr at du kan legge opp en fin rute - med utgangspunkt i Las Vegas kan du få med deg både Grand Canyon og Death Valley!
Death Valley er USAs tørreste nasjonalpark.
Dalen er kjent for sin ekstremt høye temperatur. 10. juli 1913 ble det målt 56,7 °C i skyggen, den høyeste temperatur i verden utenfor Afrika.
Dalens laveste punkt ligger 85.5 m under havoverflaten
‘
Siste “sivilisasjon” - den bitte lille “byen” Beatty, her er ikke mye -vi finner faktisk ikke en butikk, men en bensinstasjon finner vi - og der får vi kjøpt vann og litt mat - vi må jo ha NOE med oss inn i ørkenen!
Dessuten er det her vi kjøper inngangsbilett til parken og legger oss på hjul……
Veiene er lange og rette - vi skal inn i Death Valley - en av USA’s flotte nasjonalparker. Her er det mye å se - vi begynner med den lille byen Rhyolite - som er en av de forlatte spøkelsesbyene fra gull-tiden.
En gang var dette er meget livlig liten by;
She was called the Queen City of Death Valley and at one time boasted a population of 10,000 people.
There were hotels, stores, a school for 250 children, an ice plant, two electric plants, foundries and machine shops and even a miner’s union hospital.
That same year an enterprising miner, Tom T. Kelly, built a Bottle House out of 50,000 beer and liquor bottles.
In April 1907 electricity came to Rhyolite, but the financial panic of 1907 took its toll on Rhyolite and was seen as the beginning of the end for the town. In the next few years mines started closing and banks failed. Newspapers went out of business, and by 1910 there were only 611 residents in the town.
Her er helt utdødd nå, bare klapperslangene er igjen. Og kunst! Av alle rare ting - En eller annen har laget et utendørs/frilufts-kunstutstilling, rett før du kjører inn til den utdødde og nedlagte byen Rhyolite.
Det er sånt jeg blir glad av. Kunst som bare er der. For de som kommer og ser! Noe flott og noe rart - vi falt for denne; det må være en skikkelig ghost rider!
Vi fikk sett en Coyote også - og denne var riktig søt
Det er farger i ørkenen også - vakre gule blomster mot saltslettene i bakgrunnen
Vi har sett PUPFISH!!! Det er en meget sjelden og spesialtilpasset art, Devil’s Hole Pupfish (Cyprinodon diabolis) som bare finnes i en enkelt vannkilde i Nevadaørkenen i USA og som er helt avhengig av svært grunt vann for å gyte og finne mat.
Og vi var her på rett tid - og fikk sett dem!!
De er små - et par cm lange -og altså på listen over utrydningstruede arter. Det krever god tilpassning å klare å overleve i så salt vann! Her er de små, grunne pyttene den lever i;
Det skal de ha amerikanerne, de tar vare på nasjonalparkene sine! Her er flotte opplagte gangveier - de gjør det lett å gå -men mere vesentlig - de beskytter den sarte vegetasjonen fra vårt tråkk….
Badwater er det laveste punktet i Nord Amerika. Vi befinner oss langt under havnivå her.
Om sommeren er det veldig varmt, men i februar er det godt t-shorte vær. Og lange, flate saltsletter gjør seg godt til å leke med triks fotografering;
Salt formasjoner som er høye og takkete - og navnet skal det vistnok ha fått fordi; det er vanskelig å gå her - det finnes ikke noe flatt område - så å spille golf…. og om du mister golfballen din HER ja så er det vanskelig å finne den igjen! Altså; Djevelens Golf Bane!!
A must see for anyone visiting Death Valley, the Devils Golf Course almost defies description: towering columns of salt, some two feet tall, stretch for what seem like miles. Rapid evaporation of salt laden ground water draw these strange rock hard formations from the ground.
Saltflakene er solide nok….
Ulike mineraler i fjellet farger de vulkanske lagene, fjellet ligner en kjempe palett - hvor noen har ristet penselen og lagt igjen sine klatter med rødt, rose, gult, grønt og nesten blått - ufattelig vakkert!!!
A nine mile one-way scenic loop drive through the fantastically colored clay and mudstones of the Artist’s Drive Formation. These ancient volcanic ashfalls have been weathered by time and hot groundwater into clays of every color from pale aqua blue-green to rich carmine red.
Lav sol gjør fargene i fjellet mere intense - men betyr også at vi må skynde oss om vi skal rekke å se The Zabriskie Point før sola går ned!
er et fantastisk utsikts sted - hvor du ser fjellene, sandslettene, fargene, formasjonene - det er vel verd å få med seg! Det er også en film ved samme navn, som selvsagt delvis er tatt opp her - og det går ann å gå en runde på de ulike toppene og få enda bedre oversikt over fjellene, dersom du har tid nok.
Det er storslagent og mektig - du ser langt og fjellene er så forskjellige! Fra de avrundede og myke til takkete tinder.
I varme nyanser til kalde, nesten blå toner med innslag av svart i sprekkene.
Du får litt følelsen av å stå og skue utover evigheten når du ser solen går ned over The Zabriskie Point - og vi tenker at vi vil gjerne tilbake. Og ha tid til å gå, til å se og nyte enda mere av en fasinerende og vakker nasjonalpark.
Vi hadde bare en dag i Death Valley - vi anbefaler deg to! Det er overnattingstilbud på Furnac Creek - og med to dager har du tid til en trakking rute også. Bare pass på varmen… Det dør mennesker i Death Valley hvert år, fordi de feilberegner effekten av sterk varmen og den tørre ørkenvinden som dehydrerer deg raskere enn under mere normale forhold.
