Geir spurte i kommentarfeltet hva som gjorde at jeg reiste til Nepal - og en av grunnene er lyden.
Lyden av ordet Kathmandu. Hovedstaden.
Si det høyt noen ganger og kjenn på det! Flott ikke sant?

Geir svarer i sin kommentar ; 

Omtrent samme effekt som Samarkand og Timbuktu med andre ord.
Å reise et sted på grunn av klangen i et navn er en tanke som passer meg. Andre steder jeg kunne tenkt meg å dra ut fra det kravet er Ougadougou, Puntas Arenas, Sulawesi og Irian Jaya. Flere sånne, folkens?

Jeg er enig med Geir;  Ouagadougou er kanskje det aller beste. Litt vanskelig, litt tunge gymnastikk og et ord på linje med onomatepoetikon, (bare fordi det også er et morsomt ord å si). Dessuten får du faktisk to i ett der; både Ouagadougou og Burkina Faso !

Norge har mange navn som gir assosiasjoner til helt andre ting, når kollegaene spørr deg om sommerferien kan du si; 
 ”I år har vi valgt å telte ved Tissvassklumptjønnin” 
Skulle du lure så ligger det i Lierne. Eller du kan velge en av disse;  Skrukkefylla (Flå )  Lortegrauten (Notodden) eller kanskje Faenshølet ( Tjøme). Hvis du ikke reiser til Hell da, men det vet jo alle av….

Men altså;  Hvilke lyd-ønske-steder har du? 

Jeg har Kuala Lumpur - den har vært på lista helt siden jeg hørte Øystein Sunde’s “Mesterkokken”;

Og det var biff á la Lindstrøm
og ku á la Lumpur,
hjertemassasje og årsgammal tiur.
Og nygravet laks på egen risk,
og det var rødsprit til kjøtt,
også var det whitesprit til fisk.

Så kom igjen folkens;

Hvilke steder vil du besøke - bare fordi navnet har en morsom eller vakker klang?