Bensinen er blitt dyr her på andre siden av atlanteren også, rett nok ikke som i Norge hvor det snakkes om å kjøre til den når 25 kroner literen. Det vil tilsvare nesten $19 pr gallon (vi handler ikke bensin i liter, vi handler den i gallon og en gallon er 3,7854 liter) og er utenfor amerikanernes fatteevne. De synes det er ille nok her;

You were warned, and now it’s happened: Gas hit the $4 mark in Houston overnight.

Vi har bikket 4 dollar pr gallon og det er skyhøyt. Jeg husker at prisen bikket til to tallet, at det bikket tre tallet også - og nå er det altså hele fire dollar enkelte steder,  og jeg har bare bodd her i tre år! Det har med andre ord vært en formidabel prisøke på bensin. Våre 4 dollar pr gallon tilsvarer drøye 5 kroner pr liter.

Det er egne nettsider som overvåker prisene for deg,  omtrent som “hjemme“, men du skal ikke kjøre så mange miles ekstra før du har kjørt bort gevinsten.
Legg til at bilene her stort sett er STORE, bruker MYE bensin og bruker den som koster deg din “first born” i en av de humoristiske måtene å se prisene på.

Rett nok sier de mere seriøse aktørene at amerikanske tilstander er langt fra Europa;

Anyone wondering why Americans show no signs of abandoning their vehicles as gasoline fetches almost $4 gallon can find the answer in Europe, where the price of petrol hasn’t been that low in at least six years.

I takt med bensinprisene øker alle andre tjenester også. For så godt som samtlige er basert på kjøring - i alle fall her i Houston. Du går bare i parkene, og dit må du også kjøre; det er ikke mulig å gå noe sted og kollektiv transport er nesten ikke eksisterende. I tillegg kommer at man har nok land å ta av, fortetning har aldri vært noe tema, det meste kan derfor ligge langt fra hverandre (som bolig, jobb, skole) noe som fører til at de fleste av oss tilbringer flere timer i bil hver dag. Det blir penger av sånt, og nå litt mere penger enn folk trives med.

Også her forventer man at nestemann (hvem det nå blir til slutt, så langt er det bare klart at det blir en mann)  skal gjøre noe med det, akkurat som i Norge hvor folket nå ser til Frp.  Man klager, men kjører som før - og bruker internettforkortelser til å synliggjøre hvor ille det er;

Er det tanken som teller eller prisen på gaven? Og hva er den perfekte gaven for å vise at du setter pris på moren din? Etter å ha bladde meg gjennom diverse reklamebrosjyrer som alle hevder å ha gaven med stor G - er jeg mere forvirret enn nogen gang. Det er morsdag i USA og det er en dag som markeres ; ” 84% of US consumers will celebrate Mother’s Day”.

Og til begrepet ”celebrate” hører gave - men  økonomien i USA er ikke hva den var. Og det skal gå ut over noe, og er statestikken rett vil det gå utover mor.  Amerikanske forbrukere har merket at tidene er strammere

 most will scale back the number of gifts and instead purchase one major gift, and they will spend $138.63 ($0.51 less than last year) on average.
 “Mom has been saying for decades that it’s the thought that counts on Mother’s Day, and this year kids might actually be listening,” said NRF President and CEO Tracy Mullin.

Amerikanske mødre behøver ikke å bekymre seg, å bruke norske kroner 2,50 mindre på gaven, kan neppe gjøre store forskjellen.

Også mordag følger altså den gyldne hovedregel mere enn unntaket, nemlig at merkedager ikke er sammenfallende i Norge og USA. Hvorfor de i Norge har valgt andre søndag i februar og her har valgt andre søndag i mai vet jeg ikke. Kanskje det var meieri-mafiaen som fikk gjennomslag? Jeg husker at Norske Meierier reklamerte stort for kremfløte i forkant av morsdagen. De ville neppe se det som noen fordel for fløtesalget at morsdagen druknet i festdagene i mai? På den annen siden hender det vel at den drukner i krembollene til fastelaven….. I Mexico har man lagt morsdagen til en dato - ikke en viss søndag. I Mexico var morsdagen i går, der er det alltid morsdag den 10 mai. Og da tidlig fri på skole og jobb slik at mor kan feies….

Men i dag er det altså morsdag i USA. Det har vært et massivt reklamefremstøt, de siste to-tre ukene har postkassen flommet over av brosjyrer med bilder og beskrivelser, beskrivelser med utrolig mange adjektiver. Matbutikkene har blomstertelt på parkeringsplassen, drive-through-salg. Du behøver med andre ord ikke kaste bort verdifull tid på å handle oppmerksomheten til mor og amerikanske barn har ingen mulighet til å bli trodd om de hevder at de glemte morsdagen. Det er faktisk ikke mulig.

Forslagene til gaver er kreative. Jeg tror at med unntak av vanlige, kjedlige boxere til far selv så finnes det ingen gave som med litt kreativitet, kan vris til å bli “den perfekte morsdags gaven” ~ i år ser det ut til at gadgets er en klassiker. Det finnes mange morsomme duppetitter - men disse er jeg mere i tvil om;

Hvor morsomt er handlelister? 

Jeg er fortsatt istand til å skrive handleliste for hånd og ser ikke behover for denne fiffige saken som skriver for meg, bare jeg leser inn hva jeg trenger. Selv ikke om fornøyde kunder kan berette om “lots of fun”. Hvor gøy kan en handleliste egentlig bli? Og må  alt nødvendigvis være gøy?

Mini micro - for det individuelle matvrak?

Dette er nesten det ulitmate amerikanske - hvor alt skal være lettest mulig, eller som de sier i annonsen for dette produktet;  How incredible convinient og produktet er  a personal, portable microwave! At amerikanere stadig blir fetere har jeg skrevet om før - og nå minimaliseres også rusleturene innendørs;

Forget all those trips to the kitchen - nå kan du nemlig lage deg kaffe, suppe, nudler eller popcorn fra et hvert rom i huset!!! Og de nevner i fleng for å gjøre det klart hvor mange du trenger; Plug in whereever handy; home gym, familiy rom, nursery, wet bar, dorm, work bench, pool house - everywhere! (Ekstra poeng for å komme på home gym rommet, og minus poeng for å tenke at du vil trenge å lage deg suppe eller popcorn mens du er der.) 
Den kommer med bærehåndtak - men det hjelper ikke.  Den får ikke plass på min ønskeliste…. 

Footflush - nok et behov du ikke var klar over;

er en velkjent sak her i USA. Det er desinfiserende wipes ved butikk inngangene, slik at du kan tørke av handlevogn håndtaket. Du vet aldri hvem som har tatt i det før deg. Det selges enorme mengder med desinfiserende wipes, gel og spray. En dash skal drepe  99% av bakteriene på hendene dine. Nå står toalettet for tur - for selv i ditt eget hjem kan bakteriene angripe og da får heller stil og design fare;

It might expose your lack of taste in interior decor and make you appear socially inept. But be damned if you let that germ incubator masquerading as your bathroom launch an all-out attack on your immune system.

Ikke direkte stilig nei.  Men ikke dyr heller, bare $20 og “it easily lifts off the floor for cleaning, and can simply be wiped clean with an antibacterial, disinfecting cloth” -nettopp! Men hvem kom på at det var dette mor ville ønske seg på morsdagen? 

Det er forresten ikke bare mor som hyllest på mothers day - de er rause amerikanerne og ser stort på det, mor blir synonymt med kvinne og dermed øker beløpet som brukes til gaver også;

Young adults (18-24) will spend the most of any age group ($ 170.71), as they are more likely to have multiple women to shop for (e.g., wives, mothers, grandmothers and sisters).

At dette er big industri for flere bransjer blir opplagt når vi ser på tallene; Total consumer spending for Mother’s Day is expected to reach $15.8 billion, en billion er en milliard (eller tusen millioner). Dagen er altså verd 15.800.000.000 norske kroner. Mest går til lunch/middag på resturant og blomster; 

• $3.0 billion on special dinners or brunch
• $2.0 billion on flowers
• $1.6 billion on gift cards/gift certificates
• $1.4 on clothing and accessories
• $1.2 billion on consumer electronics like digital cameras, digital photo frames and video cameras
• $1.1 billion on personal service gifts like a trip to a favorite spa or salon
• $696 million on housewares and gardening tools
• $672 million on greeting cards

Det er hyggelig å bli satt pris på - og jeg tilhører de som skriver under på at prislappen er betydningsløs - det er tanken og kreativiteten som teller. Ofte er delt tid bedre enn gave - men noen gaver (som footflushen!) bør man ganske enkelt unngå - enten det er til mor, kone eller søster……..

Det er i dag. Kalendreren viser  4 mars og det er primary i Texas. Min “lokal avis” ( lokal i betydningen for Houston, men med byens ca 4 millioner innbyggere er antall potensielle lesere stort nok ) forteller meg at dette er en stor dag;

Texans probably will vote in record numbers today in the state’s first presidential primary election that matters since 1988.

Texas’ March primary usually comes after the Democratic and Republican nominees have been sewn up. This year, Democrat Barack Obama is counting on a Texas victory to widen his lead over Hillary Rodham Clinton and perhaps force her out of the race. Clinton is betting that winning the second-largest U.S. state will spur a comeback.

Primary valget er sent i Texas, vanligvis har det altså utskilt seg en klar leder når tiden er kommet til Texas. Dermed betyr det ikke så mye hva de stemmer her nå, for dette er jo ikke presidentvalget - det er hvem-skal-være-kandidat-til-president-valget.

Det var nå jeg skulle hatt en følelse av det du ser på tv, det jeg ser på tv.
Trykke hender. Store smil. Kysse på babyer (var det bare i gamle dager tro? Tror ikke jeg har sett det i år….).  Jeg trodde at jeg skulle vasse i buttons, flagg og vimpler - litt sånn texas i Texas. Men hva ha jeg fått? 
Ikke så mye. De har rett nok begge vært i Austin, og det ER i Texas, det er til og med der hvor State Capital er. De har, antagelig lurt nok, prioritert de store universitetene, snakket med de unge velgerne. Datteren min rapporterer at hun har fått en bok  (ingen flyer!) fra Obamas stab. 

Men der er ikke jeg. Så det jeg har fått…. vel jeg kan sitere fra Austin 360

If you don’t know that Barack Obama’s mother worried more about paying her bills when she was dying of cancer than seeking treatment or that Hillary Clinton has spent her whole life “trying to help somebody every day,” then you haven’t been watching TV lately.

The New York Times kan fortelle meg at

Mr. Obama, campaign officials said, has spent about $10 million on television advertising in Texas since early February; Mrs. Clinton has spent just less than $5 million.

Jeg har altså fått tv-reklame.  Både Hillary Clinton og Barack Obama har sett meg dypt inn i øyenen, via min 50 tommers og sagt;  I am [navnet sitt] and I approve this message.  Det er så innøvd at det til og med har sin egen link på Wikipedia, altså the “I approve this message” beskjeden. 

Har du hørt uttrykket It is all about the money?

Washington post kan fortelle at

The financial reports begin to document the underpinnings of a drive for dollars that is expected to make 2008 the nation’s first billion-dollar presidential campaign

Litt enkel tall prat. 

Det er fort gjort å gå i surr. La oss ta det i små steg, sånn at vi ser hva vi snakker om;

• 1 tusen er det samme som 1,000 eller  10³
• 1 million er det samme som 1,000,000 eller  10⁶
• 1 billion er det samme som 1,000,000,000 eller 10⁹

Vi stopper der - De regner altså med at denne presidenkampanjen vil bli den første til å overstige en billion dollar. 
Du ser at en billion dollar er det samme som 1,000,000,000. Et tall som ikke gir mening, i alle fall ikke for de fleste av oss. Det er for stort. Det blir bare nuller - men her er hjelp til å gjøre det forståelig hentet fra About.com

• If we wanted to pay down a billion dollars of the debt, paying one dollar a second, it would take 31 years, 259 days, 1 hour, 46 minutes, and 40 seconds.
• A tightly-packed stack of new $1,000 bills totaling $1 billion would be 63 miles high. In comparison, jet planes fly at 30,000 - 40,000 feet (5.7 - 7.7 miles high).
• About a billion minutes ago, the Roman Empire was in full swing. (One billion minutes is about 1,900 years.)
• About a billion hours ago, we were living in the Stone Age. (One billion hours is about 114,000 years.)
• About a billion months ago, dinosaurs walked the earth. (One billion months is about 82 million years.)
• A billion inches is 15,783 miles, more than halfway around the earth (circumference).
• The earth is about 8,000 miles wide (diameter), and the sun is about 800,000 miles wide, not quite a million

Ser du det nå?

Det store spørsmålet -

Jeg er ikke stemmeberettiget i USA. Og jeg forstår at det er viktig å få den beste/mest skikkede/den du liker best (alternativt minst) inn i det hvite hus.

Men 1 billion dollar?  Hva kunne ikke denne nasjonen oppnådd med de pengene?
Kan en president - uansett hvem - rettferdiggjøre det beløpet?

For USA sin del håper jeg svaret er ja.

[Bildet er fra abc.news ]

Amerikanerne fornekter seg ikke.  Allerede i dag ligger de der, med selvlysende gule prislapper - forkastet og på salg. Sjokoladehjertene og bamsene og blomsteroppsatsene, eller den alternative pakken med fire øl og chips med løse hjerter rundt - alt sammen er plukket ned fra sin stilige pyramideform og stuet sammen litt sånn hulter til bulter på et bord. I et hjørne.

Pyramiden er der fortsatt men de røde hjertene duger ikke lengere. Nå gjelder pastellfarger og egg, en og annen hare også. Men lite kyllinger faktisk. Uten at jeg vet hvorfor vi i Norge har kyllinger til påske, mens amerikanerne bare har egg. Kanskje et tegn på at vi er kommet litt lenger ….. (bløt - jeg vet det!)

Og om jeg har følt at jeg har vasset i sjokoladehjerter er det nå det tar av -  påsken er en langt større snoptid enn valentin;

Easter is the second most important candy-eating occasion of the year for Americans, who consumed 7 billion* pounds of candy in 2001, according to the National Confectioner’s Association.

* Og hvor mye er en billion? Dette er USA - her brukes The US system of numbers ( kalt short scale), og ikke The British system (long scale).
1 Billion er 1.000.000.000   - Eller tusen millioner om du vil. 7 billion pounds = 3.175.146.590 kg. Det blir en pen haug snop ….

Snop er ikke bare snop - det må hele tiden skifte og være i tråd med ”sesongen”. Vi har det jo litt sånn i Norge også, julemarsipanen har andre former enn påskemarsipanen. Men det stopper der - det er ikke en evig rund dans med korte inntervaller slik det er her.

M&M’s skifter farge med året; til jul er de i rødt og grønt. Til valentin i rosa og rødt. Og  i år er grønt lansert som “the new color of love.  Til påske kommer pastellfargene, 4th of July gir rødt/hvitt/blått, Halloween er orange og svart, jeg lurer på om de har en thanksgivings variant også,  før jula kommer igjen. Og M&M er ikke alene -alle skreddersyr i det minste innpakningen - om innholdet er det samme.  Dermed veltes det ut enorme mengder snop som må selges i en relativt kort periode, før de havner på bordet i hjørnet - til redusert pris og erstattet av neste farge.

Konsumert at et folk som blir fetere og fetere.  Denne videoen viser utviklingen i USA i løpet av de siste 20 årene.  Ta en titt. Den er skremmende. Dette er enormt ( i dobbel forstand).  

States where, as recently as 1990, 10 percent or fewer adult residents were obese now report levels double that.
In the latest edition of the maps, three states estimate that a third of all adults are obese.

Obese er ikke overvekt - det er definert som en BMI på over 30.  Det kaller vi fedme i Norge.

Kroppsmasseindeks (BMI)  

Kroppsmasseindeks BMI = Vekt delt på Høyde x Høyde.   WHO bruker følgende skala som utgangspunkt for vurdering av BMI-verdier:
Undervekt : Under–18,5  / Normal vekt: 18,5–24,9 / Overvekt: 25–29,9 /Fedme Grad 1: 30–34,9  (Grad 2: 35–39,9  - Grad 3: 40 og over).

Vi kommer etter

Usa er ekstremenes land. Men vi  kommer etter i Norge også - selv om debatten har bølget litt frem og tilbake.
Først kom det en fedme-epedemi-bølge som ble slått tilbake da det viste seg at vi ikke økte like mye som andre land det var naturlig å sammenligne seg med. Det ble litt sånn “ikke så farlig” for det er verre hos andre.

Norsk helsedebatt kan gi inntrykk av at den internasjonale fedmeepidemien også har rammet den norske befolkningen. Men forekomsten av overvekt og fedme øker likevel mindre i Norge enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med. 

Du venner deg til alt - 

De skumle er at du venner deg til det. Det er er skjeldnere og skjeldnere jeg reagerer på fete mennesker. En venner seg til alt - og kanskje særlig i et samfunn som tilrettelegger for det. 

• Stoler produseres i flere størrelser - slik at også fete mennesker får plass.

• Størrelser på klær justeres, siden det ikke er attraktivt å kjøpe t-shorter i str XXXXXXL (ja det finnes!) endres størrelsene slik at norske menn som bruker str L i T-Shorter, ender opp med å passe ypperlig i en M eller til og med S. 

• Flyselskapene har fått kritikk for sin politikk med at de ikke gir fete mennesker som trenger to flyseter, to seter for prisen av en bilett. Man betaler pr sete, sier flyselskapene, og blir møtt med motargumentet; nei man betaler pr person.

• Det er egne feriesteder av typen AllInclusive tilrettelagt for fete mennesker, med ekstra store stoler, ekstra brede trapper opp fra svømmebassenget etc. Samt mulighet for å spise ekstra mat uten at noen bryr seg.

Det gjør faktisk få uansett - bryr seg altså, og det er det som skremmer meg. Her i Texas er porsjonene enorme. Rett nok har de alltid tilbud om “box” så du får med deg restene hjem. Eller det er lov å dele en rett. Det gjøres på kjøkkenet; og serveres som to normal porsjoner. Men stadig flere spiser opp det som er på tallerkenen….

Når 1/3 av de voksne er fete er er det nokså normalt å være fet. Det er så normalt at man ikke legger merke til det. 
Selvsagt skal man ikke peke, selvsagt skal også fete mennesker kunne kjøpe klær og en stol som passer. Men det er skremmende når samfunnet tilrettelegger for noe som er skadelig både for individet selv og for samfunnet totalt sett - ref sammenhengen mellom fedme og sykdomer som diabetes og hjerte- og karsykdommer. 

Are we getting so fat we’ve forgotten what fat is?
Only 15 percent of obese people see themselves as obese. 

For så se på min egen stat,  Texas  - ironiske nok med slagordet “Everything is bigger in Texas” - så har antall fete mennesker økt fra 10-14% til hele 26,1% .  Texas er ikke værst i USA, førsteplasser er det  Mississippi som har med 31,4% i gruppen Obese. Fedme er vanlig, men ikke like vanlig i alle lag av befolkningen; stater med høy obese prosent har også noe annet til felles, dette er nemlig også; 

Et  Rik -Fattig spørsmål. 

Butikkene har klargjort for påskesnopet. De klarte så vidt å kvitte seg med berget med julesnop før valentinsnopet overtok bordet borte i hjørnet. Og det er kanskje værst - det er mange produsenter som kunkurrerer om markedsandeler, dermed produseres det langt mere enn hva som blir solgt - og da havner mye på salg  og til slutt blir det virkelig, virkelig billig.  Gjett hvem som handler mest da?

Du kan spise billig i USA, veldig billig også. Men fett og sukkerinnholdet …. Det er ikke slik at bare fattige er fete. Langt fra. Men mønsteret sees tydlig. Og det er ikke å unders over. Her tilbys for eksempel kjøttdeig, med alt fra 3% fett til 30% fett - prisen er omvendt proposjonal  med fettinnholdet. Frukt kan derimot være priset høyere enn i Norge.

Vend i tide  - det er ingen skam å snu

Fjellvettregel nummer 8 burde ringe i ørene. Det er ingen grunn til å vente til fedmen øker i Norge. At vi ikke har en like dårlig utvikling som mange andre land er bra, men må ikke bli en sovepute.  En gammel dame jeg kjenner fortalte meg at hun alltid hadde satt sin grense ved to kilo. Og at to kilo gikk det greit å få av også - og der lå hemmeligheten….

Men det er lite som tyder på at de vil snu her i USA - Og mest pop av alt i påsken er jellybeans;

Americans consume 16 billion jellybeans at Easter, many of them hidden in baskets.
If all the Easter jellybeans were lined end to end, they would circle the globe nearly three times.

Det hadde kanskje holdt å sirkle jorden en eller to ganger….
Klart vi skal kose oss innimellom - jeg har pakket amerikansk snop i kofferten og skal leke “tanten-fra-amerika”  når jeg treffer mine nieser og nevøer til uka - men jeg håper at det forblir sånn - en liten pust av Amerika og at vi ikke adopterer den samme trenden i Norge.  Det blir så alt for mye å ta fatt på….  

Amerikanerne er forresten flinke på statestikk og derfor vet jeg at 76% av amerikanerne mener at Påske-haren’s ører skal spises først, 5% foretrekker å starte med føttene mens 4% tar halen. Lurer på om noen har sett på hvilken del av marsipan kyllingen som spises først? Skjønt de er ikke så STORE heller i Norge, det blir ikke tilsvarende mange biter av det….

Tabellen er fra SSB hvor du og kan lese mere om de norske tallene.

Og om du lurte; det er til Halloween amerikanerne virkelig spiser snop! Påsken med sine 7 billion pounds kom på andre plass…  Og om du lurte på hvordan det går med oss som bor her en periode, med alt det billige snopet, de store størrelsene med smånummer på og de enorme resturant porsjonene - tja vi venner oss vel til det vi også….