Archive for the ‘Vitenskap’ Category

Bli med i bolet!

Wednesday, June 25th, 2008

Plutselig bare var de der - rekkehusene i hagen min.  Uten byggetillatelse eller nabovarsel, nærmest som en husokupasjon. Jeg merket det først etter at innflyttingen var ferdig - Det er et fargerikt fellesskap og det ser trangt ut men hele storfamilien har fått plass.
Det er en pergola  i hagen, den gir ypperlig skygge for den stekende solen og der står langbordet og grillen. Kveldene er varmei Texas, vi sitter ofte ute og da trengr vi lys. Det er varmt men mørkt. Vi er langt fra de lyse norske sommernettene her nemlig, en lyslenke må til. Om du tenker julelys så er du inne på noe, bare at disse små lysene er omsluttet av kuler av tynne pilkvister.

Nå er disse pilkvist-kulene blitt til rekkehus. De er invadert, tatt i bruk over natten,  omtrent som en husokupasjon, og de sto jo tomme….
Det er veps, av typen papir-veps eller “Paper wasp [ Polistes sp ]  som har tatt bolig i kulene.

Paper wasps are 3/4 to 1 inch long, slender, narrow-waisted wasps with smoky black wings that are folded lengthwise when at rest. Body coloration varies with species

 Og det er et fargerikt fellesskap som har tatt rekkehusene i bruk. Trangest om saligheten er det hos  Polistes exclamans som er  brown with yellow markings on the head, thorax and bands on the abdomen”;

Hils på ham her - eller henne kanskje. Jeg vet ikke jeg - Fargene minner om rommet mitt i barndomshjemmet, som jeg malte i tidsriktig gult og brunt. Den tidens tidsriktige farger!

Kroppen er slank og smekker - med tydlig innsvingt midjeparti - og lange ben.

Litt lengere bort i “gata” har en mørkere utgave funnet sitt rekkehus, -  “Polistes carolina is overall reddish-brown” og et hakk større, mere ensfargede men med større fargenyanser dem i mellom. De er fra gylden rødbrun til nokså mørke brune.

Og denne er vist litt bekymret - den drar seg i følehonene og ser på meg - kanskje jeg er litt nær?

Jeg trekke meg unna - stakkar liten, nesten menneskelig blir den - der den holder på følehornet sitt og ser på meg… (klikk på bildet for større versjon) - Greit å fjerne seg litt da - og finne kompisen som mesker seg med nektar fra de gule blomstene i hagen; eller kanskje den er på jakt etter en maur, de er også der nemlig!

Åpent bool.

Hus okupanter som selv holder åpent hus;

Paper wasp nests are open and cells are not covered with a cap”. The nests of most true paper wasps are characterized by having open combs with cells for brood rearing, and a petiole, or constricted stalk, that anchors the nest

Her ligger de - det er trangt og det er mange arbeidere som sørger for at de små nye vepsene får sitt nødvendige stell.

Best å følge med hva jeg gjør - de stopper opp og ser på meg - tydelig på vakt, men det er jeg og - vepsestikk er ikke godt!  Og spesielt ikke disse;

polistine paper wasps will generally only attack if the nest is threatened. Since their territoriality can lead to attacks on persons, and because their stings are quite painful and can produce a potentially fatal anaphylactic reaction in some individuals, nests in human-inhabited areas may present an unacceptable hazard.

Det ser ut som om vepse -larvene er i flere stadier, noen av “rommene” har store larver, andre har små og noen har bare et lite egg…

Svømmebasseng Veps

De kalles også for swimmingpool-wasp, fordi de ofte landet i poolen, men de drukner ikke, de har en viss likhet med Jesus - de kan nemlig gå på vannet.

Paper Wasps land on the surface of the water in order to drink and to collect water for use in construction of their papery nests. It’s also possible that these colonial wasps use the water to help keep their nests cool. These wasps are covered in water-repelling wax and will not drown even if they are forcibly submerged by an annoyed swimmer. They will just float back up to the surface and fly away. These wasps are able to stand on the surface of the water due to their water-repellant coating, light weight, and the properties of the water’s surface tension

Fascinernde saker! Men å ta bildet av dem i bassenget er ikke enkelt - de lander langt uti, og jeg vil helst ikke bade med kameraet mitt…

Denne har nettopp kommet opp fra vannet;

Du ser vanndråpen på kinnet under øyet - og antagelig samler den sammen ekstra vann til larvene, eller videre husbygging.

Tre prikker på hodet -

I tillegg til sine store fasettøyne har vepsen også flere enkle øyne, kalt ocelli.  De er plassert i en trekant formasjon på toppen av bakhodet; 

An ocellus (plural: ocelli) is a type of photoreceptor organ in animals. Also called “simple eyes”, ocelli are miniature eyes capable of sensing light but not distinguishing its direction. 

 

 

Husokupantene skal få bli. De er ypperlige foto-objekter, så lenge jeg holder meg på litt avstand og ikke truer deres avkom angriper de ikke (det står det i alle fall…) dessuten er de ganske nyttige;

Most wasps are beneficial in their natural habitat, and are critically important in natural biocontrol. Paper wasps feed on nectar, and other insects, including caterpillars, flies and beetle larvae, and they are often considered to be beneficial by gardeners.

Fine foto objekter som også fjerne skadedyr fra hagen - en vinn-vinn situasjon; rent bortsett fra at jeg gjerne vil ha et hvert lite kryp levende akkurat nå når jeg trener meg med makro da….

Hva er hårete, hoppende og har 8 øyne…

Sunday, June 22nd, 2008

Monster - helt klart et monster. Hva ellers er hårete og hopper opptil  50-60 ganger sin egen lengde, og har åtte øyne som kan se i 360 graders rundskue og i tillegg kan snu overkroppen 45 grader rundt….?

Det eneste som hjelper er at dette monsteret er bittelite, ja nokså uanseelig.
Jeg så bare en liten  mørk prikk og bøyde meg ned, med kamera. Der satt den. bare ca 4-5 mm lang. Og det var først gjennom linsa jeg så hvordan den så ut…

Det er en Jumping Spider.
Jumping spiders are easily distinguished from other spiders by their four big eyes on the face and four smaller eyes on top of the head. Around the world there are probably more than 5000 species of jumping spiders. Jumping spiders are charming little buggers that look up and watch you. Although a jumping spider can jump more than fifty times its body length, none of its legs has enlarged muscles. The power for jumping comes from a quick contraction of muscles in the front part of the body increasing the blood pressure, which causes the legs to extend rapidly much as the hydraulics in a low-rider car.

 

Mønsteret er tydelig og flott -bak kroppen er langt mindre enn hodet med de 4 par øyne. Men øynene er nyttige;
Because of the jumping spider’s good eyesight, their prey can be noticed anywhere from 30 to 40 cm away. At this point, the jumping spider actually scans their prey; in fact their eyesight is similar to that of a zoom lens on a camera. When the prey is registered as eatable, the jumping spider will move closer. The jumping spider even catches prey much bigger than its own size.

Her er den i ferd med å kose seg med et lite bytte -en liten svart maur er blitt fanget og fortæres. Jumping Spider spinner ikke nett for å fange sitt bytte, De fester seg bare til en line til byttet i tilfelle de faller. Når edderkoppen er innen rett distanse, hopper de direkte på byttet og lammer det. 

Jumping spiders er ikke regnet som farlige for mennesker og vil antagelig ikke bite med mindre du “truer den” eller plukker den opp.  Tvert i mot sies de å være morsomme dyr;

Jumping spider is a fun spider around the house - if confronted by humans in will track your movements with its body position and if you approach too close it will pull up it’s two front legs in a defensive/attack position just like a tarantula. It is a very fast spider that will generally be able to stay out of your way unless your bent on confronting it.

Denne fant jeg i hagen. Og den var et ypperlig foto objekt. Selvsagt får den leve! Og de kan bli opptil 2 cm lange. Jeg får krysse fingrene for at jeg treffer tippoldefaren en dag også… Og om du ikke synes noe om den så er det en vanlig edderkopp i tropiske strøk. Bor du ikke i tropene ser du den antagelig ikke…

Med patent på Ordet

Thursday, June 19th, 2008

Språk er en levende sak. Det dannes nye ord hele tiden. Naturlig nok, siden vi for å kunne snakke om utviklingen trenger ord som beskriver det nye. Følgelig kommer nye ord til, noen ganger på ren slump, noen tar i bruk et ord og det sprer seg. Og hvem lager ord?  Hildring har en artikkel som omhandler bloggere med utgangspunkt i en kommentar fra The Independent, jeg siterer fra hans konklusjon; 

Kommentatoren i The Independent tilskriver bloggere en vesenlig rolle i utfallet av nominasjonskampen, og Stephen Fooley ser for seg at dette bare er begynnelsen. Så kanskje kan det påvirke verden når vi sitter med våre blogger, dersom vi er dyktige nok.

Det kan med andre ord like gjerne være du og jeg som lager de nye ordene - men hvordan få de registrert?

Ordvakta passer på!

Norsk språkråd har sin Ordsmie , men det er et organ som fremmer avløserord, altså å fornorsker engelske begrep, slik at carport blir bilbås (jeg har skrevet om dem tidligere, i språket som forsvinner). 

Ordvakta derimot går videre; Det er en del av Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).  De vil ikke at vi skal konstruere nye ord, men ønsker å registrere ord som folk faktisk bruker. 

Men det er altså bare ord eller uttrykk som du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst vi er ute etter. Det er ikke bare enkeltord vi er ute etter, uttrykk som er satt sammen på en ny måte, gjerne av velkjente enkeltord, kan også være nye. En interessant nyutvikling kan derfor like gjerne være noe du irriterer deg over fordi du mener det er galt, f.eks. jeg har tenkt til å gjøre det, eller vi må ta noe på alvor, eller utbredte misforståelser som å brake sammen i stedet for å barke sammen.
Vi er også interessert i ny måte å bruke gamle ord på. For eksempel har vi tidligere alltid måttet bruke verbet knuse enten med et handlende subjekt eller i passiv: Hans knuste eggene, eller eggene ble knust, ev. eggene knustes. Men stadig oftere registrerer vi nå uttrykk som eggene knuste. Slik ny bruk er det interessant å registrere. Det kan også være grammatiske fenomener som uvanlig kjønn, som i en kremt, eller uvanlig bøying, som i ei penn - penna. Men helt opplagte korrektur- eller talefeil er vi ikke interessert i.

Ordvakta vil ikke du skal finne på - de vil bare ha ord som “du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst”. Og som hildring viser til - bloggere har endret medias funksjon. Arenaen for nyheter og kommentarer er ikke forbeholdt journalister og medieselskapene, enhver med mobiltelefon kan oppdatere nettet med sine synspunkter og kommentarer til nettavisenes innlegg, og har man en egen blogg er det ingen grense for spredning av ord og meninger, om alt og til en hver tid.

Bli udødelig.

Mye graps - selvsagt.
Men ikke bare. Som hildring påpeker; dersom vi er dyktige nok kan vi bidra til utvikling av nyhetsbildet og språket. Finner du et nytt ord kan du melde fra så ordvakta kan passe på det for deg - og dermed kan du bidra til å forme språket, ditt ord eller begrep kan være med og danne grunnlag for videre forskning i utviklingen av norsk språk, og gi grunnlag for revisjon av de ordboksbasene Universitetet lager. Det er nesten å bli litt udødelig!

Ikke alle registrerte ord blir riktig norsk, i alle fall ikke umiddelbart. Men som Ordvakta selv innser;

Vi leksikografene er jo selv språkbrukere, men tross alt representerer vi ganske få, og dermed kan ordbøkene være feilaktige i forhold til en mer allment akseptert språkbruk.

Skal vi beholde et levende språk for en liten gruppe mennesker i en stadig mere global verden er det viktig at språket følger tiden, at det utvikler seg i takt med samfunnet. Det er her alle vi som leser, skriver, tenker og leker med ord kan komme inn - som Ordvakta påpeker;

 Det er viktig at vi har så godt grunnlag som mulig å gå ut fra når vi skal avgjøre hva som skal stå i ordbøkene. Og det er akkurat det vi kan få hjelp til fra språkinteresserte mennesker som vil delta i ORDVAKTA.

Det finnes selvsagt et enklere og mer direkte måte å registrere det på også; Wikiordboken er en norsk utgave av Wiktionary (del av  Wikipedia) hvor målet er å lage en oppdatert og fritt tilgjengelig ordbok. 

Kanskje viste du om ordvakta fra før, kanskje du til og med har registrert et ord eller begrep der? Jeg vet at noen bloggere har “tatt patent på ord“, hva med deg - har du oppdaget nye ord i en blogg ,eller selv laget noen?

Matematisk dag for pai.

Friday, March 14th, 2008

 I dag er det pai dag – du husker matten fra skolen og PI ikke sant? PI= 3.14159265 …. eller vi lærte vel at det holdt med 3.14  

Og hvordan skriver amerikanerne dagens dato? Jo;  3.14   - og dermed er dette PI som jo her uttales [pai] og dermed har de også en dag for å severer pai -   i alle fall matematikerne! Vi ble introdusert til denne morsomme ideen av Frøydis sin mattelærer i Aberdeen. Han serverte nemmelig alle studentene små eple-pai’er på dagen i dag. En tradisjon vi bør opprettholde så i matematikkens ånd har vi innført pai dag her i huset også,- og selvsagt er det den fjortende mars!

Dagens allmenkunnskap, som du kanskje kan få bruk for en gang, handler derfor selvsagt om PI;

PI ble introdusert av William Jones i 1706, og på slutten av 1800-tallet var PI tatt i bruk av alle matematikerne.  

Uansett hvor nøye du måler og regner, vil du ikke komme fram til en nøyaktig verdi for PI.
Mange matematikere har faktisk brukt år av sitt liv til å prøve å bestemme så mange desimaler av PI som mulig (lurer på om de syntes det var verd det?).
Den nyeste rekorden er på 1.241 trillion desimaler, noe som selvfølgelig (og heldigvis) kommer fra et samarbeid mellom menneskets hjerne og datamaskinen (og som forøvrig er et så stort tall at jeg ikke kan forholde meg til det, så jeg nøyer meg med 3.14….)

Fram til 1600-tallet var det en utfordring matematisk å finne en mest mulig nøyaktig verdi for pi. I våre dager handler det sikkert mest om menneskets trang til å teste sine grenser, kanskje desimaler i PI er for matematikere akkurat det samme som å bestige Mt.Everest for fjellklatrere?

Morsomt (synes jeg) at i dag har faktisk nøyaktig beregningen av PI en mening. Beregningene krever nemmelig stor kapasitet på datamaskiner , slik at den derfor brukes til å teste dyktigheten, riktigheten, hurtigheten og lagermuligheter til nye datamaskiner og programvarer!

Det er umulig å vite når og hvem som først observerte at når sirkelen ble større, vokste omkretsen og diameteren i et konstant forhold til hverandre.
Det tidligste skrevne vi har om PI stammer fra et problem i Rhind papyrusen.  Denne papyrusen fra antikkens egypt, ble skrevet av en egypter kalt Ahmes rundt 1650 f. Kr. Men ble først funnet i 1858. Den inneholder 85 matematiske problemer med løsninger. (Den ble forøvrig kjøpt av engelskmannen A. H. Rhind og brakt til London, hvor det nå oppbevares på British Museum,   sammen med masse annet rart og uerstattelig fra hele verden…., men det er nå en annen sak).
Den egyptiske kilden fastsetter ikke en verdi for PI, men viser hvordan en kan regne ut et tilnærmet areal av en sirkel.

I matematikkens historie er forholdet mellom sirkelens areal og diameteren omtalt flere ganger, men i Euklids Elementa (ca. 300 f. Kr.) finnes antagelig det første formelle beviset på at det er et konstant forhold mellom sirkelens areal og diameteren. “Sirklers arealer forholder seg til hverandre som kvadratene på diametrene”. Setningen ble oppdaget og brukt av Hippokrates (ca 470-410 f. Kr), og  senere bevist av Eudoxos. Og dette beviset er å finne i Euklids Elementa.

Gode gammle Arkimedes, han i badekaret vet du…. levde i år   287 - 212 f. Kr, og brukte blant annet utfyllingsprinsippet i sin matematikk.

Dette går ut på at han regner ut arealet av sirkelen ved hjelp av geometriske figurer som han kjennte formelen for. Først tegner han den sirkelen han vil finne arealet av. Deretter tegner han for eksempel en likesidet trekant inne i sirkelen, hvor trekantens hjørner er på sirkelbuen. Denne trekanten klarer han å regne ut arealet av. Videre må han fylle ut mer av sirkelens areal, noe han kan gjøre ved å tegne en likebeint trekant på hver av trekantens sider, og regner ut arealet av disse. Altså sånn;

Om du fortsetter lenge nok har du en mangekant som ser nesten ut som sirkelen. Arkimedes holdt på helt til han hadde en mangekant med 96 sider. Han dekket alstå sirkelen med geometriske former han kunne formelen for.

Og siden Arkimedes i tillegg tegnet mangekanter rundt sirkelen, klarte han å bestemme at PI hadde en verdi som ligger mellom 3 1/7 og 3 10/71. Glup fyr det der!!!

God paidag -  enten du velger eplepai eller en annen variant å feire med!

[Historiske mattematikk fakta er hentet fra  matematikk.org ]

http://randiweb.com