Noe snakker man ikke så høyt om, noe nevnes knapt - men det betyr ikke at det er uviktig. Noen ganger kan det faktisk være svært viktig. Dette er en sånn ting.
Når du er i byen (hvor nå enn din by er), eller når du er ute og handler - og må. Hvor går du da? Finnes det toaletter i byen din? Da mener jeg rene, innbydende toaletter hvor du slipper å holde pusten og synes det er ok å gå inn?

Amerikanere som har vært i Norge eller Europa har fått det med seg. Det er mange forskjeller mellom Norge og USA. Både på den ene og den andre måten. Og dette er en av dem. Uavhengig av om man kaller det toalett, toilet, restroom eller wc, vi kommer ikke heldig ut av vurderingen.

Vist har vi noen offentlige i Norge, da må du betale dyrt for å sette deg ned, om du orker å sette deg i det hele tatt (besøkt Oslo S i det siste?)
Amerikanere kommer tilbake fra Norgesferien og snakker varmt om fjell og fjord - og med forundring på toaletter som koster en formue (2 dollar for å tisse?!) og som i tillegg er lite innbydende og mangler basisvarer -som papir og håndsåpe.

Toaletter bør man finne når man trenger dem,  og det gjør vi her. I imponerende grad. Jeg pleier å si “this is america “;  et toalett og noe å spise er aldri langt unna. De er alltid gratis og de aller, aller fleste butikker, enten du handler mat, klær, sko eller utstyr har kundetoaletter. Det er det lite av i Norge. Bare om du har med deg et lite barn kan du kanskje, aller nødigst få lov til å låne et toalett. Om det er barnet som må.
Hva gjør du ellers? Sniker deg inn på McDonald’s og overser “kun for kunder” lappen på døra?  

Jeg tenker at det er god butikk også jeg - å prøve klær når du “må” er ingen hyggelig opplevelse nemlig

Kanskje  AhaJokes har løsningen? Legg merke til at du her får to i ett - og med stadig økende bensinpris….

Det er 17 mai i USA. 4 juli er Independence Day - men kalles vanligvis bare Fourth of July, altså akkurat som vi gjør med vår dag! Det er en federal holiday, og dem finnes det elleve av. Nasjonale helligdager finnes ikke i USA, fordi Congressen bare har retten til å etablere helligdager for federal institutions og deres ansatte, og for The District of Columbia. Dermed ender vi opp med en miks av federal holidays, state holidays, city holidays - og det varierer altså fra sted til sted hvilke dager som er fri.

July 4th is typically a very happy day, filled with smiles, family, food and fireworks. It is customary to tell someone, “Happy Fourth of July”.

Litt oppfrisking av historien -

Historien går tilbake til  4 juli i 1776, hvor de tretten coloniene i Nord Amerika erklærte seg  “Free and Independent States” og at  “all political connection between them and the State of Great Britain, is and ought to be totally dissolved.”

Det dreide seg om penger og bestemmelser. “No taxation without representation!” var slagordet de 13 koloniene samlet seg under. Koloniene var nemlig tvunget til å betale skatt til England’s King George III, men hadde ingen representasjon i Parliamentet. Med økende motstand i koloniene, sendte Britene tropper for å kvele alle tegn til oppør og opprettbeholde sin stilling i nordamerika. 

11 juni i 1776 holdt koloniene et møte i Philadelphia, hvor de dannet en komite som skulle utarbeide et dokument som kunne løsrive dem fra Storbritania.  I komiteen var blandt andre Thomas Jefferson, Benjamin Franklin, John Adams, Roger Sherman og Robert R. Livingston.

Bildet er lånt fra www.historie.com

Det er Thomas Jefferson som i stor grad har fått æren av å være “hode bak Uavhengighetserklæringen”.  Han var regnet som ”the strongest and most eloquent writer”. Eloquent eller ei - det ble gjort 86 endringer til det utkastet han la frem, og den enderlige versjonen av dokumentet ble offisielt vedtatt av the Continental Congress den 4 juli.
De påfølgende dager ble kopier av the Declaration of Independence distribuert og det var The Pennsylvania Evening Post som var raskest ute, som første avis som trykte erklæringen, den 6 juli.
To dager tok det og det må vel kunne sies å være ganske raskt, det var tross alt lenge før internett og trådløse forbindelser!  

Alt skjer ikke på en dag, men selve dokumentet,  USAs uavhengighetserklæring,  ble ratifisert av kongressen den 4. juli 1776. Derfor feires denne dagen som uavhengighetsdag. Det tok faktisk over 7 år før Storbritania godtok kravene fra de nordamerikanske koloniene, ved å signere fredsavtalen i Paris den 3. september 1783. 

Dokumentet er viktig for USA, men også utenfor, det har blitt brukt som mal for mange lands uavhengighetserklæringer, den franske revolusjon fulgte kort etter og bygger i stor grad på dokumentet - men også de hjemlige, alvorlige menn i riksforsamlingen på Eidsvoll, de med nikkerser som skrev den norske grunnloven  i 1814 var sterkt preget av uavhengighetserklæringen.

Symboler og stolthet

4th of July er en stor dag for amerikanere. Jeg antar de er utsatt for de samme sentimentale følelsene som gjør at jeg får klump i halsen hver 17 mai når jeg reiser meg og deltar i “Ja vi elsker”.

Det er utstrakt bruk av symboler og pynt - Og selv om noen hevder at  The Declaration of Independence har blitt USA’s mest elskede symbol på frihet og uavhengighet, har en rask runde i butikkene avslørt at den nok må dele æren med flere av de andre symbolene;
The bold eagle, frihetsgudinnen og flagget.

Det er mye rødt, hvitt og blått her for tiden. Flagget finnes over alt, ikke minst på kaker. For  4th of July feires med  mat, parader og flagg - litt likt Norge, selv om paradene er hakket mere voldsomme  enn det jevne norske syttendemai tog… 

Dessuten har de fyrverkeri. Det er det lite av på nyttårsaften, svært lite faktisk -men 4 juli er det fyrverkeri. Masse!  Selv sier de det slik;

The United States is truly a diverse nation made up of dynamic people. Each year on July 4, Americans celebrate that freedom and independence with barbecues, picnics, and family gatherings. Through the Internet we are learning about and communicating with people of different nations, with different languages and different races throughout the world. Bringing the world closer with understanding and knowledge can only benefit all nations.We invite all nations to celebrate with Americans online this Fourth of July.

Happy Birthday, America!

Og da har vel jeg gjort mitt - for å delta i online feiringen!

Vi nærmer oss 4 juli. Selve bursdagen til USA. Det er vanskelig å unngå å legge merke til det, der butikkene bugner over av dekorerte kaker, bannere, picnic forslag, pynt til bilen, til hagen, til huset, til deg selv - alt fra smykker og klær til servietter og mat er preget av det amerikanske flagget for tiden.

Det er en dag for patriotisme. Naturlig nok. Vi er ganske nasjonale i våre følelser den 17 mai vi også! 

Every day thousands leave their homeland to come to the “land of the free and the home of the brave” so they can begin their American Dream.

Og drømmen lever fortsatt. Noen er villig til å risikerer livet for å komme hit. De fine ordene til tross - ikke alle ønskes velkommen, og The great wall of Mexico, eller Texas border wall som den også kalles, står som et synlig bevis på nettopp det.

Som en konsekvens av The United States-Mexico barrier  finner den illegale imigrasjonen nye veier. Nå går veien til USA ved å krysse  Sonoran Ørkenen and Baboquivari Fjellene i Arizona.  Det er 80 km med et særdeles ugjestemildt terreng før de når den første veien, som forøvrig befinner seg i et indianer reservat.  Imigrantene utsetter seg dermed for betydelige helsefarer, det er flere og flere dødsfall og dødsårsaken er ofte heteslag, dehydration/uttørking og hypothermia (nedkjøling).

Around 5000 people have died or been killed trying to cross the border in the last thirteen years, according to a document created by the Human Rights National Commission of Mexico, also signed by the American Civil Liberties

I følge  U.S. Border Patrol,  døde 1954 mennesker i forsøket på å krysse grensen mellom United States og Mexico i årene 1998-2004.
I løpet av det første året med grensemur døde 460 emigranter i kryssingen av grensen. Året etter, i 2005, døde mer enn 500 . Antallet årlige dødsfall har blitt doblet siden 1995.

Imigrasjonen er et vanskelig og ømtålig tema.
Det er todelt.
Mens illegale arbeidere ikke har rettigheter sørger de i stor grad for at det amerikanske samfunnet glir. De samme amerikanere som ikke ønsker innvandring, ønsker gjerne de tjenster som tilbys, den billige arbeidskraften. For at de ikke kan jobbe legalt betyr ikke at de ikke jobber; for det gjør de. De steller hager, bygger hus og veier, de vasker hus og tilrettelegger for det ukompliserte amerikanske livet, de jobber der de kan få jobb, ofte til dårlige betingelser, forhandlingsgrunnlaget er lite når en er uten papirer.

Det er annerledes for barna, alle barn i USA har rett til skolegang. Der stilles det ingen spørsmål om de er her legalt eller illegalt. Skolene er pliktig til å gi undervisning til de barna som bor i skolekretsen. Det finnes et utall av hjelpeorganisasjoner som hjelper med penger, mat og klær. Og når illegale innvandrere får barn, som fødes her; ja så er det født en ny liten legal amerikaner. Det kan fort bli vanskelig å ordene opp…

I valgkampen har begge sider kommet med forslag til hvordan man kan rydde opp i problemet, endre status for de som alt er her, de som har bodd og jobbet på amerikansk jord i årevis, de som er mor og far til amerikanere - også den siden er todelt.

Imens øker jakten på imigranter uten dokumentene i orden, og jakten på arbeidsgivere som ansetter dem her i Houston. Det blir vanskeligere å leve uten å bli oppdaget, flere og flere tas. Da venter neste etappe;

Before being sent out of the country, many of them are taken to a detention center in north Houston. Just last month, more than 15,000 passed through the facility.

15.000 på en måned. Det er mange skjebner.
Og Houston har to slike etater. Dette er bare tall fra det ene. Det er ofte tilfeldigheter som gjør at de blir oppdaget, som den 22 årige universitetsstudenten Dhanasharee Gupte, som kom til USA da hun var 12. Overbevist om at hun var er lovlig, men da hun ble tatt for butikktyveri viste det seg at “my mom took voluntary departure when I was 14 years old. But we never left.”

Hun er imidlertid ikke typisk. De fleste som passerer Detention Centrene er menn, og de er fra latinamerika. Det er derfor “The Texas Border Wall” er bygd. Mexico har blitt en hovedfartsåre for imigranter, også fra de øvrige latinamerikanske landene.

The American Dream er sterk.
Dette er landet du kommer deg opp og frem i, om du er heldig. Det er landet hvor rennestenen er nær om du er uheldig. En ulykke, en manglende forsikring,  - det er mange snubletråder. Selv for de med alle papirer i orden. For de andre - de uten dokumenter er mulighetene langt ferre. Uten tall og identitet blir det fort å velge fra nederste hylle, om de i det hele tatt når opp dit.

Det er et samfunn som på mange måter både er likt og fundamentalt annerledes enn Norge.
Det er mye det er vanskelig å forholde seg til.  Mens Europa har åpnet sine grenser, fjernet sperrer og for lengst revet muren ned - står Amerika både med åpne armer og nybygde murer.

Og mens amerikanere flest nok drømmer om flere ting, er det fortsatt mange som bærer på den opprinnelige drømmen; om frihet, om muligheter, om et bedre liv.

Kan man dømme folk som forsøker å skape det, for seg og sine?

Tekstmeldingen tikket akkurat inn, min sekstenåring har meldt fra , “fremme” står det. Et lite ord. Nok til å gi meg visshet. Det er ikke det at jeg sitter på nåler, eller er engstelig hele tiden. Men den lille sms’en gjør godt likevel.
Det er rart å ha barn som med den største selvfølgelighet manøvrerer bilen inn og ut av highways og spagettiveier som slynger seg over og under. Og det som sektenåring. Jeg husker min egen kjøreopplæring, vi måtte øve landeveiskjøring og kjørte til nærmeste by for å kjøre i lyskryss. Rundkjøring kunne vi ikke øve på - det ble tross alt litt langt å dra til Oslo…
Rolf Jacobsen har sagt det så godt i siste verset av diktet “Bare et dikt”;

Jevnt i åtti
“Sikre hender på rattet. Jevnt i åtti.
Liten trafikk i dag og ingen problemer.
Sitter og ser på hendene hans, mest den høyre
- inni i min engang som et varmt lite dyr.
Kanskje litt redd, men han tok lange steg
og alt var godt. Og ennå før det:
- fingrene. Alle fem. Nesten som tråder
tett rundt min store finger. Nå på rattet,
lærbehansket og jevnt i åtti.
Sikkerhetsselene sitter godt.”

—

16åringen min forstår, og sender sms’en jeg ber om. Han kjører på veier så fjernt fra hva jeg vokste opp med, ja faktisk utrolig fjernt fra hva som er virkeligheten i Norge i dag og. Det ene veien bygges nå ut til å bli 30 felt totalt.  Rett nok medregnet “feederne” eller påkjøringsveiene, men likevel.
Det er fart, det er trucker og lastebiler og små personbiler, det er sjåfører på 16 og 85. Det kan fort skje ulykker. Det skjer ulykker hver dag. Det bor flere mennesker i denne byen enn i Norge, og det skjer ulykker i Norge også; SSB kan melde;

24 mennesker mistet livet i trafikkulykker i mai, ifølge en foreløpig oversikt fra politiet. Av disse var 14 mennesker ungdom under 25 år.
Det er langt flere enn gjennomsnittet for de siste ti årene.

 
Jeg er ikke overtroisk - det er fredag den 13 i dag, det er en “ulykkesdag” for engelsk-talende, for spansk talende derimot er det TIRSDAG den 13 som gjelder. De har til og med et lite vers knyttet til det;  

En martes, no te cases ni te embarques.
Don’t get married or set sail on a Tuesday.

Jeg tror ikke dagen eller datoen spiller noen rolle. Men i dag kommer SSB med sin statestikk og det passer å nevne det.

Kjør pent. Ta deg tid. 
Det er bedre å komme fem minutter for sent enn mange år for tidlig….