Språk er en levende sak. Det dannes nye ord hele tiden. Naturlig nok, siden vi for å kunne snakke om utviklingen trenger ord som beskriver det nye. Følgelig kommer nye ord til, noen ganger på ren slump, noen tar i bruk et ord og det sprer seg. Og hvem lager ord?  Hildring har en artikkel som omhandler bloggere med utgangspunkt i en kommentar fra The Independent, jeg siterer fra hans konklusjon; 

Kommentatoren i The Independent tilskriver bloggere en vesenlig rolle i utfallet av nominasjonskampen, og Stephen Fooley ser for seg at dette bare er begynnelsen. Så kanskje kan det påvirke verden når vi sitter med våre blogger, dersom vi er dyktige nok.

Det kan med andre ord like gjerne være du og jeg som lager de nye ordene - men hvordan få de registrert?

Ordvakta passer på!

Norsk språkråd har sin Ordsmie , men det er et organ som fremmer avløserord, altså å fornorsker engelske begrep, slik at carport blir bilbås (jeg har skrevet om dem tidligere, i språket som forsvinner). 

Ordvakta derimot går videre; Det er en del av Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).  De vil ikke at vi skal konstruere nye ord, men ønsker å registrere ord som folk faktisk bruker. 

Men det er altså bare ord eller uttrykk som du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst vi er ute etter. Det er ikke bare enkeltord vi er ute etter, uttrykk som er satt sammen på en ny måte, gjerne av velkjente enkeltord, kan også være nye. En interessant nyutvikling kan derfor like gjerne være noe du irriterer deg over fordi du mener det er galt, f.eks. jeg har tenkt til å gjøre det, eller vi må ta noe på alvor, eller utbredte misforståelser som å brake sammen i stedet for å barke sammen.
Vi er også interessert i ny måte å bruke gamle ord på. For eksempel har vi tidligere alltid måttet bruke verbet knuse enten med et handlende subjekt eller i passiv: Hans knuste eggene, eller eggene ble knust, ev. eggene knustes. Men stadig oftere registrerer vi nå uttrykk som eggene knuste. Slik ny bruk er det interessant å registrere. Det kan også være grammatiske fenomener som uvanlig kjønn, som i en kremt, eller uvanlig bøying, som i ei penn - penna. Men helt opplagte korrektur- eller talefeil er vi ikke interessert i.

Ordvakta vil ikke du skal finne på - de vil bare ha ord som “du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst”. Og som hildring viser til - bloggere har endret medias funksjon. Arenaen for nyheter og kommentarer er ikke forbeholdt journalister og medieselskapene, enhver med mobiltelefon kan oppdatere nettet med sine synspunkter og kommentarer til nettavisenes innlegg, og har man en egen blogg er det ingen grense for spredning av ord og meninger, om alt og til en hver tid.

Bli udødelig.

Mye graps - selvsagt.
Men ikke bare. Som hildring påpeker; dersom vi er dyktige nok kan vi bidra til utvikling av nyhetsbildet og språket. Finner du et nytt ord kan du melde fra så ordvakta kan passe på det for deg - og dermed kan du bidra til å forme språket, ditt ord eller begrep kan være med og danne grunnlag for videre forskning i utviklingen av norsk språk, og gi grunnlag for revisjon av de ordboksbasene Universitetet lager. Det er nesten å bli litt udødelig!

Ikke alle registrerte ord blir riktig norsk, i alle fall ikke umiddelbart. Men som Ordvakta selv innser;

Vi leksikografene er jo selv språkbrukere, men tross alt representerer vi ganske få, og dermed kan ordbøkene være feilaktige i forhold til en mer allment akseptert språkbruk.

Skal vi beholde et levende språk for en liten gruppe mennesker i en stadig mere global verden er det viktig at språket følger tiden, at det utvikler seg i takt med samfunnet. Det er her alle vi som leser, skriver, tenker og leker med ord kan komme inn - som Ordvakta påpeker;

 Det er viktig at vi har så godt grunnlag som mulig å gå ut fra når vi skal avgjøre hva som skal stå i ordbøkene. Og det er akkurat det vi kan få hjelp til fra språkinteresserte mennesker som vil delta i ORDVAKTA.

Det finnes selvsagt et enklere og mer direkte måte å registrere det på også; Wikiordboken er en norsk utgave av Wiktionary (del av  Wikipedia) hvor målet er å lage en oppdatert og fritt tilgjengelig ordbok. 

Kanskje viste du om ordvakta fra før, kanskje du til og med har registrert et ord eller begrep der? Jeg vet at noen bloggere har “tatt patent på ord“, hva med deg - har du oppdaget nye ord i en blogg ,eller selv laget noen?

Noen ganger er man heldig og bloggverdens svar på sånne litt tullete kjedebrev, gjør ditt og send videre datt, som meme egentlig er,  kan faktisk føre til noe helt eget.
Bok meme’et har blitt postet på diverse blogger i det sise, og det var hos Lothiane jeg fant det.

Det unike, gode boktipset. Og det var denne setningen som gjorde at jeg falt;

På en måte minner han om hovedpersonen i “Den merkelige hendelsen med hunden den natten“.

 ”The Curious Incident of the Dog in the Night-time” er en fantastisk bok. Den har “vært i meg” siden jeg leste den. Den er underfundig og morsom og tankevekkende og annerledes!  Det er vanskelig å forklare; det er en bok du bør lese. Helt enkelt. Og den er uten alder. Den treffer både litt store barn og voksne.

Etter å ha lest The Cucirous Insident, gledet jeg meg stort til Mark Haddon’s  neste bok “A spot of bother”, den anbefales også!  (Klikk deg inn på siden hans via lenken over. Bare den åpningssiden gjør deg glad!)  

Men altså;
siden Lothiane indikerte at disse bøkene ligner; så løp jeg (det betyr egentlig kjørte, dette er Houston her kan man ikke gå - annet enn i parkene) til bokhandelen, og fant boken.  Og siden har jeg vært oppslukt.

Underfundig og morsom

Dette er ikke mere av det samme. Men jeg forstår hva Lothiane mener. Det er noen paraleller. Det underfundige, det overraskende, det morsomme, det tragiske - den usammenhengende blandingen av tegninger, forklaringer og historie. Alle de springene trådene som danner - ikke en lenke, mere et nett kanskje, noen ganger krysses de, andre ganger er de bare incredibly close.

Det er historien om ni år gamle Oskar, som er oppfinner, frankofil, spiller tamburin og shakespeare, lager smykker og brevveksler med Stephen Hawking og Ringo Starr. Han er en pussig skrue (som 15 årige Christopher men hunden om natten), med sine hang-ups. Som å bare ha på seg hvite klær.
Som Christopher har også Oskar et opdrag, han må finne ut hvor nøkkelen han finner i farens klesskap passer. Faren er død. Han omkommer i 9/11, i attentatet mot  World Trade Center.

Men bak historien om Oskar utfolder det seg en annen historie - for det er minst like mye historien om Oskars besteforeldre - de har et særegent liv og en historie som blir i meg.

Men også sår -

Historien slipper ikke, for det er i stor grad en historie om livet vi ikke tørr leve.
Om alle hindringer vi lager for oss selv.
Om tap og sorg. Om følelser som stenges inne. Om ord som ikke kan sies, følelser som ikke kan føles -
Om redsel for å miste som blir til redsel for å elske.
Det er på mange måter en veldig sår bok, en bok om lengsel, om frykt, om valg. Om livet.
Men glitrende godt fortalt, du overraskes gang på gang, det kommer nye innspill, historien tar nye veier - og føres delvis sammen. Som livet selv. 

 Author Jonathan Safran Foer has emerged as one of the most original writers of his generation. With humor, tenderness, and awe, he confronts the trauma of our recent history and gambles on the power of his protagonist’s voice to transform the cataclysm of this raw current event into a tragedy at once visceral and mythical. (from Amazon.com)

Amazon har rett. Dette er glitrende skrevet!

Hvorsom helst, når som helst!

Det er den prefekte bok for stranden, den lange flyturen, til hytta, til balkongen, til kosekroken, til peisen - hvor du enn tilbringer ferien - du trenger en bok. Denne er et godt valg! Faktisk trenger du mere enn en, har du ikke lest dem enda bør du ta med deg Haddon sine også! 

Takk Lothiane - jeg har leste den ferdig, resten av familien venter på tur, for også denne passer til de fleste aldersgrupper! Den engelske utgaven er språklig god. Jeg kan ikke svare for den norske oversettelsen - men kort sagt;

Løp og kjøp  - eller lei på biblioteket!

  Utfordringen er klar og enkel; 

Plukk opp nærmeste bok  - (greit nok, den jeg leser for tiden lå rett ved siden av og om ikke direkte nærmest så tar jeg den! Hvem vil ha sitat fra en fototeknikk bok som lå litt nærmere?)
Åpne den på side 123
Finn femte setning.
Post de neste tre setningene.
Tag fem personer, og fortell hvem som tagget deg.

Frikke  og Geir og Eugenie har alle tagget meg  - og siden det handler om bøker er det en “meme” (det heter vist det!) som det er greit å være med på. Da kan jeg nemlig få anbefalt en god bok samtidig! Her er svaret;

Mortenson asked his countryman if he would consider doing him a favor. “I was feeling out on a limb in Korphe, operating all by myself” Mortenson says. “And I wanted these people to feel like it wasn’t just me, that there were a bunch of other Americans back home concerned about helping them”.

 Ikke helt fem setninger. Men det passer å stoppe der. Boken “Three cups of tea” av Greg Mortenson og David Oliver Relin, er fasinerende lesing. Det er Greg Mortenson’s historie. Han er i dag direktør for The Central Asia Institute, bor i Montana men tilbringer flere måneder hvert år i Pakistan og Afghanistan.

Men historien begynner i 1993. Mortenson mislykkes i sitt forsøk på å nå toppen av K2. Han ikke bare mislykkes -han er døden nær;

Exhausted and disoriented, he wandered away from his group into the most desolate reaches of northern Pakistan. Alone, without food, water, or shelter he eventually stumbled into an impoverished Pakistani village where he was nursed back to health. 
While recovering he observed the village’s 84 children sitting outdoors, scratching their lessons in the dirt with sticks.  The village was so poor that it could not afford the $1-a-day salary to hire a teacher.  When he left the village, he promised that he would return to build them a school. 

From that rash, heartfelt promise grew one of the most incredible humanitarian campaigns of our time:  Greg Mortenson’s one-man mission to counteract extremism and terrorism by building schools—especially for girls—throughout the breeding ground of the Taliban. 
Mortenson had no reason to believe he could fulfill his promise. In an early effort to raise money he wrote letters to 580 celebrities, businessmen, and other prominent Americans.  His only reply was a $100 check from NBC’s Tom Brokaw.  Selling everything he owned, he still only raised $2,000.  But his luck began to change when a group of elementary school children in River Falls state Wisconsin, donated $623 in pennies, thereby inspiring adults to take his cause more seriously. Twelve years later he’s built fifty-five schools.
Mortenson and award-winning journalist David Oliver Relin have written a spellbinding account of his incredible accomplishments in a region where Americans are feared and hated. In pursuit of his goal, Mortenson has survived an armed kidnapping, issued by enraged mullahs, repeated death threats, and wrenching separations from his wife and children. Yet his success speaks for itself.  This year the schools will educate 24,000 children. 

Det er inspirerende lesing. Det er historien om en mann som har satt spor etter seg. Som ble hjulpet og som holdt sitt løfte om å gi noe tilbake. Det er en historie om møte med andre kulturer, om utfordringer, om hindringer, om ydmykhet - og om å ikke gi opp håpet.  Anbefales!

Jeg tagger Alter Ego, Miriam, Rigmor og  Frøken Skavland (som har egen bok mann!)

[og jeg kan telle og vet det er fire ]

At roser har blitt selve symbolet på kjærlighet vet vi alle, men viste du at denne blomsten også har en langt videre betydning og symbolikk?
Gjennom århundrer har roser vært forbundet, ikke bare med kjærlighet men og med makt; Tenk på Englands nasjonalemblem Tudorrosen, et symbol  Henry Tudor tok etter han hadde tatt makten i England, satt sammen av to andre roser, Huset Lancasters røde rose og Huset Yorks hvite rose. Tudorrosen  symboliserte slutten på Rosekrigene og en unionen mellom de to dynastiene.
Eller gå lenger tilbake, til det gamle Egypt hvor rosen var symbolet for Guden Horus. Han som var en mann med en falks hode, han assosieres med Horus øye,  det egyptiske symbolet for makt. 

Kjærlighet og makt, men også hemmelighet.
Så tett forbundet med hemmelighet at det har sitt eget begrep;

Sub Rosa 

 Den latinske frasen “SUB ROSA” betyr “under rosen” og er blitt til en betegnelse på hemmelig eller konfidensielt. 

Sub Rosa (latin) “Under the Rose” - in confidence - from the practice in diplomacy during the Middle Ages of hanging a rose over a meeting as a sign of confidentiality and freedom to speak candidly.
Paintings of roses on the ceilings of Roman banquet rooms were also a reminder that things said under the influence of wine (sub vino) should also remain sub rosa. 

En tråd som kan føres tilbake til gresk mytologi, hvor Aphrodite (Venus) gav en rose til sin sønn Eros, kjærlighetsguden, som igjen gav den til Guden for taushet.  

Kristendommen har brukt rosen i tråd med “sub rosa” betydningen. Bilder av roser eller roseblader er ofte inngravert/utskåret på skriftestolene, et symbol på at samtalen ville være konfidensiell.  Frasen er også antatt å være en referanse til Jesus, hvor konseptet med Jomfru unnfangelsen ville forbli en hemmlighet for den rasjonelle tanke. 

Sub Rosa begrepet tilhører ikke bare antikken, det bruks fortsatt. Her i USA tok sikkerhetstjenestene i bruk begrepet som et annet ord for ”undercover oppdrag”. Begrept har siden spredd seg til andre land, spesielt Storbritania.  Også offesielt brukes begrepet, som her av the Scottish Government ;

‘Sub Rosa‘ is a high level, European policy discussion forum sponsored by an informal partnership between the Scottish Government and the two government Development Agencies for Scotland - Scottish Enterprise and Highlands and Islands Enterprise.

Sub Rosa er et vakkert ord.
Det er bedre enn både “kors på halsen” og  ”ti kniver i hjertet, mor og far i døden”. Tenk på det neste gang du entrer et rom med en gipsrose i taket, klargjør og beskjærer rosene i hagen for en ny blomstring eller mottar roser
~  eller enda bedre; bruk det når du vil fortelle noe “under fire øyne”!