Vi har en fantastisk helg bak oss. Fylt av sol, sommer, varme, gode venner, mat, vin, nattbad under stjernene og som topp avslutning en tur på flyplassen på søndag for å hente to tantebarn som kom på besøk - Det er skolefri, det er sommerferie, solen skinner, bassenget holder 30 grader  og livet er ikke det værste man har…

Dessuten en liten nektarsuger på besøk i hagen. Hagen min har definitivt for få insekter etter at jeg fikk meg makro objektiv… Men denne kom, medbringende eget sugerør. En pelskledd liten fyr, antagelig en møll? Fascinerende i alle fall;

Nektar er et produkt med søt smak som flere planter inneholder og som tiltrekker seg insekter. Navnet er hentet fra gresk mytologi hvor nektar er navnet på gudenes drikk, som sammen med ambrosia gir det dem udødlighet og evig ungdom. 

Nectar is derived from Greek word presumed to be a compound of the elements nek- “death” and -tar “overcoming”. The earliest recorded use of its current meaning, “sweet liquid in flowers”, dates back to 1609 

Sjæl, bøi tilside dit gardin;
natten er kold og fin,
og selve maanen skjænker sig i din vin!

Mellem din vin og himlens rum
staar verden gold og stum
en draabe nektar og himlen er livets sum!

Men stjernerne ligger som ø efter ø
i æterhimmelens sø —
og venner, derfor skulle vi alle dø!
                        - Olaf Bull 1909

Godt beskrevet i guidebøker
med sine vakre bygninger,
storslagne monumenter,
kartet med røde streker for hvor jeg må gå.

Og jeg går, går, ser, ser
betrakter
jeg er turist.
Byens puls slår uten meg.

Men i små gater som ikke er beskrevet,
over lunch på en restaurant ingen kjenner til
i ansiktet til en fremmed
og gjennom krystallklare toner
fant jeg skatten

Den google enda ikke vet om….

Litt om innlegget;

Jeg elsker guide bøker. Jeg leser og planlegger og vil se alt som er verd å se.
Og jeg kommer skjelden tilbake.
Ikke fordi stedet ikke er verd det, men fordi verden er så stor. Det er så mange steder jeg gjerne vil se. Byen som var mitt bidrag til Bloggidol, er derfor et paradoks.

Men det er sant også, for samtidig som jeg skal se alt og få med alt; har jeg også blitt flinkere til å gå på jakt - til å lete etter det som ikke finnes i guidebøkene. Det som kanskje ikke betyr noe for andre enn meg. Noe som griper meg, noe som setter seg fast. Av og til er det noe udefinerbart, noe jeg ikke vet hva er, men det dukker opp hvergang jeg tenker på eller noe snakker om stedet.
En stemning, et blikk, en smak, lukt - en tone.

Den dresskledde trompet spilleren var ingen amatør. Det var en tidlig morgen, folk var på vei til jobb og hadde det travelt. Bare jeg - som var turist og hadde all verdens tid, fikk min egen lille konsert.

I en bakgate bodde flere katter og en måke, omringet av småfugler. Jeg sto lenge og så på dem. De betraktet meg. Avventende. Ingen katt kom smygende for å bli klappet. Ingen fugl fløy i sikkerhet. Det virket som om de hadde sitt eget lille samfunn mellom forlatte madrasser og utrangerte møbler (hvem hadde satt dem der, midt i gamle byen i Riga tro?).

Og aldri har jeg sett så mange menn med blomster som i Riga. Blomstermarkeder var det overalt; og menn bærende på buketter (stort sett mindre enn denne) var et vanlig syn. Jeg vet ikke hvem denne mannen er, eller hvor buketten hans skal. Kanskje er han bare et blomsterbud, på vei for å levere en brullupsbukett? Men ansiktet hans….. er han en brudgom som har sine tvil? Er han lei seg for noe eller forbanna kanskje?

Dette er noen av mine små skatter fra Riga. Som gjorde at den vakre art nouveau byen ble litt min. Men du finner dem ikke beskrevet i gudiebøkene…

Kolbein Falkeid er en av mine favoritter.   Han startet i 17-18 års alderen å sende inn dikt til de lokale avisene i Haugesund. Og som han sier; 

“Sendte dem inn og så kom de på trykk, vet du. Etter hvert kom folk og slo meg på ryggen, og da fikk jeg den falske forestillingen at jeg kanskje kunne dette. Senere reiste jeg til Oslo for å studere, og da begynte jeg å sende inn dikt til Dagbladet. De fikk jeg i retur. Sikkert en førti, femti ganger. Alltid med den sammen ferdigtrykte beklager-lappen…..”

Det gjelder med andre ord å ikke gi opp! 

 ”Så i 1956. Jeg hadde skrevet et dikt som het «Studier fra lesesalen», og pinadø - en lørdag sto det på trykk. Da visste jeg at jeg var underveis.”

Falkeid  får med enkel ord sagt så mye og ofte har det dobbel betydning, som dette diktet.

Les det som et innlegg i miljødebatten, eller helt bokstavlig. 
Det er både underfundig og sant…..

Jordens røst

taler lavmælt til oss.

Vi overdøver den

med vår snakksalighet.

Jorden tar det ikke tungt.

Den skal jo likevel

stoppe munnen på oss engang.

                                              Kolbein Falkeid

Trykk  her  for et nydelig og tris dikt, mens dette er noe å lese på tunge dager!

KAN DU HUGSE

Kan du hugse
etter eit tungt døger
at også dine tårer
er dropar av lys

Så god morgon
også i dag er du til
Bare det
er eit lys

Helge Torvund

Bildet er av Erling Valtyrson, min favoritt kunstner, ref denne.

Dette bildet er hentet fra en japansk galleri side.