Jeg har hatt en flott uke i New Mexico; ørken, nationalparker, lange gåturer, chilli og adobe hus, natur og historie, utallige fotomotiver - Og selvsagt; ingen pc, det er lite dekning langt ut i ørkenfjellene!
Ferie er godt! Håper din sommer så langt har vært bra også!
Noen ganger er man heldig og bloggverdens svar på sånne litt tullete kjedebrev, gjør ditt og send videre datt, som meme egentlig er, kan faktisk føre til noe helt eget.
Bok meme’et har blitt postet på diverse blogger i det sise, og det var hos Lothiane jeg fant det.
Det unike, gode boktipset. Og det var denne setningen som gjorde at jeg falt;
På en måte minner han om hovedpersonen i “Den merkelige hendelsen med hunden den natten“.
”The Curious Incident of the Dog in the Night-time” er en fantastisk bok. Den har “vært i meg” siden jeg leste den. Den er underfundig og morsom og tankevekkende og annerledes! Det er vanskelig å forklare; det er en bok du bør lese. Helt enkelt. Og den er uten alder. Den treffer både litt store barn og voksne.
Etter å ha lest The Cucirous Insident, gledet jeg meg stort til Mark Haddon’s neste bok “A spot of bother”, den anbefales også! (Klikk deg inn på siden hans via lenken over. Bare den åpningssiden gjør deg glad!)
Men altså;
siden Lothiane indikerte at disse bøkene ligner; så løp jeg (det betyr egentlig kjørte, dette er Houston her kan man ikke gå - annet enn i parkene) til bokhandelen, og fant boken. Og siden har jeg vært oppslukt.
Dette er ikke mere av det samme. Men jeg forstår hva Lothiane mener. Det er noen paraleller. Det underfundige, det overraskende, det morsomme, det tragiske - den usammenhengende blandingen av tegninger, forklaringer og historie. Alle de springene trådene som danner - ikke en lenke, mere et nett kanskje, noen ganger krysses de, andre ganger er de bare incredibly close.
Det er historien om ni år gamle Oskar, som er oppfinner, frankofil, spiller tamburin og shakespeare, lager smykker og brevveksler med Stephen Hawking og Ringo Starr. Han er en pussig skrue (som 15 årige Christopher men hunden om natten), med sine hang-ups. Som å bare ha på seg hvite klær.
Som Christopher har også Oskar et opdrag, han må finne ut hvor nøkkelen han finner i farens klesskap passer. Faren er død. Han omkommer i 9/11, i attentatet mot World Trade Center.
Men bak historien om Oskar utfolder det seg en annen historie - for det er minst like mye historien om Oskars besteforeldre - de har et særegent liv og en historie som blir i meg.
Historien slipper ikke, for det er i stor grad en historie om livet vi ikke tørr leve.
Om alle hindringer vi lager for oss selv.
Om tap og sorg. Om følelser som stenges inne. Om ord som ikke kan sies, følelser som ikke kan føles -
Om redsel for å miste som blir til redsel for å elske.
Det er på mange måter en veldig sår bok, en bok om lengsel, om frykt, om valg. Om livet.
Men glitrende godt fortalt, du overraskes gang på gang, det kommer nye innspill, historien tar nye veier - og føres delvis sammen. Som livet selv.
Author Jonathan Safran Foer has emerged as one of the most original writers of his generation. With humor, tenderness, and awe, he confronts the trauma of our recent history and gambles on the power of his protagonist’s voice to transform the cataclysm of this raw current event into a tragedy at once visceral and mythical. (from Amazon.com)
Amazon har rett. Dette er glitrende skrevet!
Det er den prefekte bok for stranden, den lange flyturen, til hytta, til balkongen, til kosekroken, til peisen - hvor du enn tilbringer ferien - du trenger en bok. Denne er et godt valg! Faktisk trenger du mere enn en, har du ikke lest dem enda bør du ta med deg Haddon sine også!
Takk Lothiane - jeg har leste den ferdig, resten av familien venter på tur, for også denne passer til de fleste aldersgrupper! Den engelske utgaven er språklig god. Jeg kan ikke svare for den norske oversettelsen - men kort sagt;
Løp og kjøp - eller lei på biblioteket!
Ok at våren er sesong for nye moter og utskifting i klesskapet. Det jeg ikke viste er at det gjelder for blogger også. Bare noen dager borte og så har det skjedd, er dette uken for å skifte ham tro? Sissel er ny, grøftekanten er ny, hjørnet hass Tor har blitt pusset opp det også, det er nye farger hos FruW og lekre røde granatepler hilser velkommen hos Simen - nesten uansett hvor jeg klikker så er det nytt! Er det et sikkert vårtegn tro?
Jeg har fått en pris - en bloggpris!
Av Rigmor i London er jeg tildelt “Blogging With a Purpose” prisen. Jeg er tildelt prisen fordi jeg “blogger så fint om å bo borte/ i utlendighet“.
En strålend fin måte å starte dagen på, å oppdage at man har fått en pris! Tusen takk Rigmor!
Det er en pris med klare regler. De er som følger;
1. Awarded parties must nominate five people who have not received the award.
2. The blogs that receive the award must serve some purpose.
3. In their post about the award they need to link back to this entry.
4. Awarded parties must post the award banner on their site. The banner must remain linked to this site.
Prisen var ny for meg - så jeg aner ikke hvem som har fått den før. Dermed bare nominerer jeg! Dessuten som Rigmor skriver “Jeg fant også ut at dette er en kristen premie, men det står ikke at man skal være kristen for å få den eller for å gi den, så da er det vel greit?” Det tenker jeg også. At det er greit!
Bridgehill
- for nydelige betraktninger om livet, gode bilder og gjennomtenkte innlegg.
Phalloides
- for reflekterte og spennede poster, som får meg til å tenke litt lengere.
HvaHunSA
- for samfunnsengasjement og vilje.
ffr
- for “folkeopplysning”, i denne bloggen lærer jeg nemlig masse, om utrolig mye rart!
Skripht, Buster og Sander
En delt og samlet pris for dagens nytelse går til dere tre som gir dagen min det gode bildet!
