Nå vet jeg at Iohn Bates, han som ligger begravet i New York, det er vel forresten ikke mye igjen av ham etter nesten 250 år, ikke var noen sjørøver likevel. Husker du posten om ham? Han som kanskje var sjørøver, fordi han hadde sånne stilige knokler i kors på graven sin?

Knokler på gravstøttene er ikke så vanlig, det er mer engler og kors og blomster og stjerner nå - men før; før var knokler helt vanlig. Og altså ikke noe tegn på at du hadde vært sjørøver! Det er bare en tegn på at du døde for lenge siden, og det stemmer jo for Iohn Bates døde i 1770.

Kunnskapen fikk jeg da jeg besøkte Boson og gikk The Freedom Trail. Det er en gårute som snirkler seg gjennom Bostons sjarmerende mix av moderne arkitektur og gamle hus med historisk sus og minnesmerker fra USA’s frigjøringskamp. Den går også innom to gravplasser, og her er det mange knokler å se på gravstøttene, dødninghoder også, tidvis med vinger og blomster. Dessuten fikk jeg informasjon om bruken av symboler og tekst på gravstøttene. 

Dermed fant jeg ut at det er en historie bak det å bruke hodeskaller og knokler på gravstøttene også;

A death’s head, often with wings and/or crossed bones, was a stylized skull. Some have speculated that winged skulls were intended to symbolize a combination of physical death and spiritual regeneration. It is important to note that Boston-based Puritans did not advocate using religious symbols, such as cherubs, Christ figures, or crosses in their meetinghouses, on church silver, or on their gravestones. Puritans were adamantly against attributing human form to spiritual beings such as God, angels, or spirits.

Også inskripsjonen er anneledes enn vi er vant med. Det er ofte en nøktern beskrivelse av personen, litt sånn korte data, og lite “føleri”.

Gravsymbolene endret seg; 

By the 1690s, another iconographic motif began to appear on Boston’s gravestones. Called a winged cherub or a soul effigy, this motif was characterized by a fleshy face, life-like eyes, and an upwards-turned mouth. Some historians and students of material culture have asserted that the greater use of winged cherubic images, which have been interpreted as a symbol for the soul’s flight to heaven, was indicative of changing religious sentiments.

Kort sagt, litt mere ansikt og litt mindre hodeskalle, litt mere engel og litt mindre sjørøver kanskje? Og også inskripsjonene endret seg til å bli mere “poetiske” etterhvert;

 In addition to the imagery, the language and tone of the epitaphs changed during this period as well. Instead of stark and foreboding messages about life and death, epitaphs began to reflect new ideas about resurrection and the afterlife. Commemoration of the dead for the benefit of the living became the underlying theme.

 

Det er fascinerende mye historie i gamle gravstøtter. Sikkert like mye i Norge som i USA, tror jeg må spore opp en gammel kirkegård neste gang jeg er i hjemlandet - har du en å anbefale?

10 Responses to “Hva graven kan fortelle….”
  1. Så interessant!
    Det finnes utrolig mange fine gravstøtter. Og mange merkelige.
    Jeg har en spesiell en jeg venter på riktig tidspunkt til å fotografere…..Kanskje det blir blogging av det snart ;)
    Frøken Skavlan’s last blog post..Case study nr 1

  2. Interesant!!!

    Men jeg må innrømme, så pysete som jeg er, at jeg antagelig ville kommet meg fort vekk fra stedet pga bildene av hodeskaller og knokler :-)
    grøftekanten’s last blog post..Sommerens vakre grøftekanter

  3. Si fra når du kommer hjemover Randi, jeg elsker å gå på gamle kirkegårder og tar deg gjerne med :D
    Tror definitivt at jeg skal ha knokler på gravstøtten min, syns det ser kjempetøft ut :)
    Lenemor’s last blog post..Disse gatene

  4. Frøken Skavland:
    Gleder meg!! For når tanken er tenkt så blir det vel en bloggpost, sant ;-)

    grøftekanten:
    På en varm solfylt sommerdag virker ikke knokler og hodeskaller så truende vet du, men en novemberdag med mye vind og litt regn bør du kanskje styre unna… :lol: Jeg fascineres og er igrunnen svært lite redd for døde folk ;-)

    Lenemor:
    Glitrende tilbud :D !
    Tror du det er lov med knokler nå? Ville ikke forundre meg om det er forbud mot det…. hmmm skal sjekke opp det der!

    randi’s last blog post..Hva graven kan fortelle?.

  5. [...] Les mer: Randiweb [...]

  6. Du skriver så godt og samtidig informativt om de underlugste ting, Randi. Artig hva du klarer å finne ut av - og dele med oss andre.
    Spennende krikegård i Norge? Hva med kirkegården rundt Oslos eldste bygg, Gamle Aker kirke (fra 1000-tallet) og den vesentlig større Vår Frelser gravlund like nedenfor. Der er det mye norsk historie gjemt…

    Ståle’s last blog post..Humlefar hviler

  7. Ståle
    Takk! Både for skryt og tips :D

  8. Spennende det du skriver om de gamle gravstøttene. Jeg har nettopp vært på en ferie rundt i Europa. I Venesia så jeg et slags “familievåpen” (tror jeg det var) over ei dør. Det var blant annet et dødninghode. Lurer på hvorfor de brukte det. Kanskje et minnesmerke over en i familien som hadde gått bort?? Vel, gravstøtter i Norge…jo i Bodø, på Bodin kirkegård finner du gamle gravstøtter. Ei av dem haren slange i stål. De ter ei kvinne som ligger gravlagt der. Det finnes jo sagn om dennn kvinnen som vis nok skulle ha danset med jævelen. Kanskje indikerer slanget synden? Ikke vet jeg, men det er ei spennende grav.

  9. Frøken Fryd;
    Spennende! Andre kulturer har ofte en helt annen holdnig til bruk av hodeskaller enn oss. I Mexico dekoreres ofte inngangen til krikegården med dødninghoder /skaller. Noe vi aldri ville sett i Norge!
    Det er spennende hva vi legger i symboler, og fascinerende hvor ulike vi er!
    Den kirkegården i Bodø høres spennende ut! neste sommer kanskje, så jeg får med meg midtnatt sola også…. ;-)

  10. Selv vil jeg utstoppes; stå pent og pyntelig på en bronsesokkel plassert i dagligstuen til mine barnebarn, ja det kunne jeg godt tenke meg.
    Eller kanskje bør jeg legges på en stor flaske sprit og settes i skapet på naturfagrommet sammen med ymse amfibier, nåleperforerte sommerfugler og utstoppede skogsdyr? Jeg vurderer mausoleum og pyramide også. Og skulle jeg ende opp med en gravstøtte, ville inskripsjonen lyde som følger: “Stengt pga. ran”.

    Kanhende jeg kommer på bedre tanker. Vi får se.
    Eder ærbødigst Sorte svane.

    Sjeldnere enn sorte svaners last blog post..Avfeldige tall og tellemåter

Leave a Reply