Plutselig bare var de der - rekkehusene i hagen min.  Uten byggetillatelse eller nabovarsel, nærmest som en husokupasjon. Jeg merket det først etter at innflyttingen var ferdig - Det er et fargerikt fellesskap og det ser trangt ut men hele storfamilien har fått plass.
Det er en pergola  i hagen, den gir ypperlig skygge for den stekende solen og der står langbordet og grillen. Kveldene er varmei Texas, vi sitter ofte ute og da trengr vi lys. Det er varmt men mørkt. Vi er langt fra de lyse norske sommernettene her nemlig, en lyslenke må til. Om du tenker julelys så er du inne på noe, bare at disse små lysene er omsluttet av kuler av tynne pilkvister.

Nå er disse pilkvist-kulene blitt til rekkehus. De er invadert, tatt i bruk over natten,  omtrent som en husokupasjon, og de sto jo tomme….
Det er veps, av typen papir-veps eller “Paper wasp [ Polistes sp ]  som har tatt bolig i kulene.

Paper wasps are 3/4 to 1 inch long, slender, narrow-waisted wasps with smoky black wings that are folded lengthwise when at rest. Body coloration varies with species

 Og det er et fargerikt fellesskap som har tatt rekkehusene i bruk. Trangest om saligheten er det hos  Polistes exclamans som er  “brown with yellow markings on the head, thorax and bands on the abdomen”;

Hils på ham her - eller henne kanskje. Jeg vet ikke jeg - Fargene minner om rommet mitt i barndomshjemmet, som jeg malte i tidsriktig gult og brunt. Den tidens tidsriktige farger!

Kroppen er slank og smekker - med tydlig innsvingt midjeparti - og lange ben.

Litt lengere bort i “gata” har en mørkere utgave funnet sitt rekkehus, -  “Polistes carolina is overall reddish-brown” og et hakk større, mere ensfargede men med større fargenyanser dem i mellom. De er fra gylden rødbrun til nokså mørke brune.

Og denne er vist litt bekymret - den drar seg i følehonene og ser på meg - kanskje jeg er litt nær?

Jeg trekke meg unna - stakkar liten, nesten menneskelig blir den - der den holder på følehornet sitt og ser på meg… (klikk på bildet for større versjon) - Greit å fjerne seg litt da - og finne kompisen som mesker seg med nektar fra de gule blomstene i hagen; eller kanskje den er på jakt etter en maur, de er også der nemlig!

Åpent bool.

Hus okupanter som selv holder åpent hus;

Paper wasp nests are open and cells are not covered with a cap”. The nests of most true paper wasps are characterized by having open combs with cells for brood rearing, and a petiole, or constricted stalk, that anchors the nest

Her ligger de - det er trangt og det er mange arbeidere som sørger for at de små nye vepsene får sitt nødvendige stell.

Best å følge med hva jeg gjør - de stopper opp og ser på meg - tydelig på vakt, men det er jeg og - vepsestikk er ikke godt!  Og spesielt ikke disse;

polistine paper wasps will generally only attack if the nest is threatened. Since their territoriality can lead to attacks on persons, and because their stings are quite painful and can produce a potentially fatal anaphylactic reaction in some individuals, nests in human-inhabited areas may present an unacceptable hazard.

Det ser ut som om vepse -larvene er i flere stadier, noen av “rommene” har store larver, andre har små og noen har bare et lite egg…

Svømmebasseng Veps

De kalles også for swimmingpool-wasp, fordi de ofte landet i poolen, men de drukner ikke, de har en viss likhet med Jesus - de kan nemlig gå på vannet.

Paper Wasps land on the surface of the water in order to drink and to collect water for use in construction of their papery nests. It’s also possible that these colonial wasps use the water to help keep their nests cool. These wasps are covered in water-repelling wax and will not drown even if they are forcibly submerged by an annoyed swimmer. They will just float back up to the surface and fly away. These wasps are able to stand on the surface of the water due to their water-repellant coating, light weight, and the properties of the water’s surface tension

Fascinernde saker! Men å ta bildet av dem i bassenget er ikke enkelt - de lander langt uti, og jeg vil helst ikke bade med kameraet mitt…

Denne har nettopp kommet opp fra vannet;

Du ser vanndråpen på kinnet under øyet - og antagelig samler den sammen ekstra vann til larvene, eller videre husbygging.

Tre prikker på hodet -

I tillegg til sine store fasettøyne har vepsen også flere enkle øyne, kalt ocelli.  De er plassert i en trekant formasjon på toppen av bakhodet; 

An ocellus (plural: ocelli) is a type of photoreceptor organ in animals. Also called “simple eyes”, ocelli are miniature eyes capable of sensing light but not distinguishing its direction. 

Husokupantene skal få bli. De er ypperlige foto-objekter, så lenge jeg holder meg på litt avstand og ikke truer deres avkom angriper de ikke (det står det i alle fall…) dessuten er de ganske nyttige;

Most wasps are beneficial in their natural habitat, and are critically important in natural biocontrol. Paper wasps feed on nectar, and other insects, including caterpillars, flies and beetle larvae, and they are often considered to be beneficial by gardeners.

Fine foto objekter som også fjerne skadedyr fra hagen - en vinn-vinn situasjon; rent bortsett fra at jeg gjerne vil ha et hvert lite kryp levende akkurat nå når jeg trener meg med makro da….

Monster - helt klart et monster. Hva ellers er hårete og hopper opptil  50-60 ganger sin egen lengde, og har åtte øyne som kan se i 360 graders rundskue og i tillegg kan snu overkroppen 45 grader rundt….?

Det eneste som hjelper er at dette monsteret er bittelite, ja nokså uanseelig.
Jeg så bare en liten  mørk prikk og bøyde meg ned, med kamera. Der satt den. bare ca 4-5 mm lang. Og det var først gjennom linsa jeg så hvordan den så ut…

Det er en Jumping Spider.
Jumping spiders are easily distinguished from other spiders by their four big eyes on the face and four smaller eyes on top of the head. Around the world there are probably more than 5000 species of jumping spiders. Jumping spiders are charming little buggers that look up and watch you. Although a jumping spider can jump more than fifty times its body length, none of its legs has enlarged muscles. The power for jumping comes from a quick contraction of muscles in the front part of the body increasing the blood pressure, which causes the legs to extend rapidly much as the hydraulics in a low-rider car.

Mønsteret er tydelig og flott -bak kroppen er langt mindre enn hodet med de 4 par øyne. Men øynene er nyttige;
Because of the jumping spider’s good eyesight, their prey can be noticed anywhere from 30 to 40 cm away. At this point, the jumping spider actually scans their prey; in fact their eyesight is similar to that of a zoom lens on a camera. When the prey is registered as eatable, the jumping spider will move closer. The jumping spider even catches prey much bigger than its own size.

Her er den i ferd med å kose seg med et lite bytte -en liten svart maur er blitt fanget og fortæres. Jumping Spider spinner ikke nett for å fange sitt bytte, De fester seg bare til en line til byttet i tilfelle de faller. Når edderkoppen er innen rett distanse, hopper de direkte på byttet og lammer det. 

Jumping spiders er ikke regnet som farlige for mennesker og vil antagelig ikke bite med mindre du “truer den” eller plukker den opp.  Tvert i mot sies de å være morsomme dyr;

Jumping spider is a fun spider around the house - if confronted by humans in will track your movements with its body position and if you approach too close it will pull up it’s two front legs in a defensive/attack position just like a tarantula. It is a very fast spider that will generally be able to stay out of your way unless your bent on confronting it.

Denne fant jeg i hagen. Og den var et ypperlig foto objekt. Selvsagt får den leve! Og de kan bli opptil 2 cm lange. Jeg får krysse fingrene for at jeg treffer tippoldefaren en dag også… Og om du ikke synes noe om den så er det en vanlig edderkopp i tropiske strøk. Bor du ikke i tropene ser du den antagelig ikke…

Siden tilværelsen er litt som nomader blandt andre nomader (som til forskjell fra vanlige nomader ikke flytter fra sted til sted sammen, men tvert imot flytter fra sted til sted uavhengig av hverandre) blir det mange møter og mange avskjeder.

Møtene er uproblematiske, hyggelige, informative og inneholder signaler om at vi kan velge å dele timer og opplevelser sammen.

Avskjedene bærer bud om aldri mere, om det definitive, om avstand.

Ikke alle selvsagt, noen mennesker møter du, og de kommer aldri helt under huden din. Mens andre gjør nettopp det - og blir der. Mennesker som byr på seg selv, som deler. Nye mennesker du knapt kjenner, som likevel ser og registrerer, de som ser tårer før de når øynene og som tørr å sender den sms’en den dagen du er helt nede; “du så litt trist ut, noe jeg kan gjøre?”.

Jeg har flyttet før og kan prosessen. Endringene i hva man er opptatt av. Fra her og nå, til der og da. Vet at hodet flytter seg lenge før kroppen. Både hos de som drar og de som blir igjen. Vi tilpasningsdyktige mennesker! Som beskytter oss selv med å mentalt flytte litt - omorganisere i vårt indre, som innimellom må jobbe for å være tilstede der vi er og snart skal flytte fra, for så å komme frem dit vi skal og lengte tilbake dit vi var.  

Det er ikke jeg som skal flytte. Men folk flytter rundt meg. Det er klemmer og avskjeder og “vi holder kontakten”. Det er latter, mimring -  og en og annen tåre.

Det er todelt det her. Det er godt å kjenne at bånd etableres, at vennskap kan bygges på nye plasser med mennesker du ellers aldri ville ha møtt. Noen kontakter dør ut, andre holder du kontakt med lenge, noen av dem kanskje for livet. Det er mye å vinne, det er en livssituasjon som tilbyr med åpne armer.
Ta imot; nye mennesker, nye sterder, nye kulturer. Forsyn deg!

Men den krever også. Akkurat i dag kjenner jeg at den også innebærer tap.
Usynelig tap.
Den fører med seg en resignasjon, en trøtthet i sjelen. Et lite forbehold i møte med nye mennesker, potensielle venner. De skal også dra en dag, bli borte - eller det er jeg som drar. Er det vits i?

Det er det. Når trisheten har fått sitt så kommer gleden tilbake. Gleden over det som var. Over å ha møtt deg. Over alle samtaler, alle delte stunder, alt du lærte meg; Om nye måter å se livet på, om andre måter å tenke på, om raushet, om å se det positive.
Jeg vet vi har skype og nett og all verdens tilgang til kommunikasjon og kontakt. Men jeg vet óg at hverdagen kommer, med jobb og nye gjøremål, med mennesker som er tilstede her og nå og som deler nettopp den hverdagen som fyller livet.  Kanskje kontakten blekner og smuldrer bort.

Skulle så skje, så var det likevel verd det. I tristheten huskes du med glede!
Takk for alt du er - Lykke til med ditt nye liv!! 

Språk er en levende sak. Det dannes nye ord hele tiden. Naturlig nok, siden vi for å kunne snakke om utviklingen trenger ord som beskriver det nye. Følgelig kommer nye ord til, noen ganger på ren slump, noen tar i bruk et ord og det sprer seg. Og hvem lager ord?  Hildring har en artikkel som omhandler bloggere med utgangspunkt i en kommentar fra The Independent, jeg siterer fra hans konklusjon; 

Kommentatoren i The Independent tilskriver bloggere en vesenlig rolle i utfallet av nominasjonskampen, og Stephen Fooley ser for seg at dette bare er begynnelsen. Så kanskje kan det påvirke verden når vi sitter med våre blogger, dersom vi er dyktige nok.

Det kan med andre ord like gjerne være du og jeg som lager de nye ordene - men hvordan få de registrert?

Ordvakta passer på!

Norsk språkråd har sin Ordsmie , men det er et organ som fremmer avløserord, altså å fornorsker engelske begrep, slik at carport blir bilbås (jeg har skrevet om dem tidligere, i språket som forsvinner). 

Ordvakta derimot går videre; Det er en del av Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).  De vil ikke at vi skal konstruere nye ord, men ønsker å registrere ord som folk faktisk bruker. 

Men det er altså bare ord eller uttrykk som du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst vi er ute etter. Det er ikke bare enkeltord vi er ute etter, uttrykk som er satt sammen på en ny måte, gjerne av velkjente enkeltord, kan også være nye. En interessant nyutvikling kan derfor like gjerne være noe du irriterer deg over fordi du mener det er galt, f.eks. jeg har tenkt til å gjøre det, eller vi må ta noe på alvor, eller utbredte misforståelser som å brake sammen i stedet for å barke sammen.
Vi er også interessert i ny måte å bruke gamle ord på. For eksempel har vi tidligere alltid måttet bruke verbet knuse enten med et handlende subjekt eller i passiv: Hans knuste eggene, eller eggene ble knust, ev. eggene knustes. Men stadig oftere registrerer vi nå uttrykk som eggene knuste. Slik ny bruk er det interessant å registrere. Det kan også være grammatiske fenomener som uvanlig kjønn, som i en kremt, eller uvanlig bøying, som i ei penn - penna. Men helt opplagte korrektur- eller talefeil er vi ikke interessert i.

Ordvakta vil ikke du skal finne på - de vil bare ha ord som “du har hørt i naturlig tale eller sett i en tekst”. Og som hildring viser til - bloggere har endret medias funksjon. Arenaen for nyheter og kommentarer er ikke forbeholdt journalister og medieselskapene, enhver med mobiltelefon kan oppdatere nettet med sine synspunkter og kommentarer til nettavisenes innlegg, og har man en egen blogg er det ingen grense for spredning av ord og meninger, om alt og til en hver tid.

Bli udødelig.

Mye graps - selvsagt.
Men ikke bare. Som hildring påpeker; dersom vi er dyktige nok kan vi bidra til utvikling av nyhetsbildet og språket. Finner du et nytt ord kan du melde fra så ordvakta kan passe på det for deg - og dermed kan du bidra til å forme språket, ditt ord eller begrep kan være med og danne grunnlag for videre forskning i utviklingen av norsk språk, og gi grunnlag for revisjon av de ordboksbasene Universitetet lager. Det er nesten å bli litt udødelig!

Ikke alle registrerte ord blir riktig norsk, i alle fall ikke umiddelbart. Men som Ordvakta selv innser;

Vi leksikografene er jo selv språkbrukere, men tross alt representerer vi ganske få, og dermed kan ordbøkene være feilaktige i forhold til en mer allment akseptert språkbruk.

Skal vi beholde et levende språk for en liten gruppe mennesker i en stadig mere global verden er det viktig at språket følger tiden, at det utvikler seg i takt med samfunnet. Det er her alle vi som leser, skriver, tenker og leker med ord kan komme inn - som Ordvakta påpeker;

 Det er viktig at vi har så godt grunnlag som mulig å gå ut fra når vi skal avgjøre hva som skal stå i ordbøkene. Og det er akkurat det vi kan få hjelp til fra språkinteresserte mennesker som vil delta i ORDVAKTA.

Det finnes selvsagt et enklere og mer direkte måte å registrere det på også; Wikiordboken er en norsk utgave av Wiktionary (del av  Wikipedia) hvor målet er å lage en oppdatert og fritt tilgjengelig ordbok. 

Kanskje viste du om ordvakta fra før, kanskje du til og med har registrert et ord eller begrep der? Jeg vet at noen bloggere har “tatt patent på ord“, hva med deg - har du oppdaget nye ord i en blogg ,eller selv laget noen?