31 mai. Det er dagen i dag. Dagen for å stumpe.
Det er No Tobacco Day.
Det er lenge siden Marlboro mannen red inn i solnedgangen, med sitt brune ansikt (som på den tiden ble tolket som et tegn på sunnhet, for ingen tenkte manglende solfaktor og hudkreft) og med det skrå , litt førtende blikket. Lenge siden.
Det var før noen snakket om at et kyss fra marlboro mannen ville være som å kysse et askebeger.
Det frister ikke. Marlboro mannen fristet. Han var det ultra maskuline. Før tøflene og mykheten kom og slo beina unner ham, eller kanskje de rev hesten vekk.
Husker du at han alltid hadde dongeri jakke?
Jeg tror det var Levis, eller kanskje Wrangler.
Bare fordi det var kult. Den gangen. Dessuten red de også på hester, de som hadde Wrangler altså.
Det er ikke mye glamour igjen.
Det er ikke så mange igjen heller, i Norge. Røykere altså. SSB har tallene og det er nå 22% som oppgir at de røyker daglig. På verdensbasis er det fortsatt langt igjen. Og en industri med mye penger å kjempe mot. WHO har fokusert på markedsføringen i år; “This year’s campaign focuses on the multi-billion dollar efforts of tobacco companies to attract young people to its addictive products through sophisticated marketing.”
Jeg traff henne på Cuba, i et lite smug i Havanna, men hun minnet ikke om flickan i Havanna.
Hun var langt eldre enn jeg ser for meg flickan. Hun hadde sin faste plass. Fint kledd; det hvite er blenda hvitt og paraplyen matcher. Men ikke sekken. Sekken er skrikende lilla, og inneholdt vann og niste.
Dette er en jobb sier hun. Det er sånn vi vil ha det.
Vi turister. Som kommer og vil se det vi har hørt. Det vi velger å tro på.
Sigarer som rulles mellom jomfru lår.
Og rom.
Gamle amerikanske biler.
Vi som får det vi ber om. Vi får henne også. For en dollar eller to kan vi knipse. På gode dager tjener hun bra.
Andre dager knipser folk i det skjulte, uten å betale noe. Da nærmere hun seg flickan -”Flickan i Havanna, hon har inga pengar kvar”.
Men det er penger i myter.
Jeg røyker ikke sier hun. Den tennes aldri.
Jeg vet ikke hva jeg skal tro.
Men det er et lurt valg.
Og du behøver ikke vente helt til nyttårsaften. No Tobacco day er en god grunn.
Eller søndag, mandag - hvilken dag som helst.
Bare du velger en.
4 comments
Posted in Bilder, Reiser, Samfunn
Written on Sat, 31 May 2008 at 9:27 am
Tags: cuba, foto, no tobacco day, reise, røyke, slutte, ssb, tobakk
If you liked this post, then consider subscribing to our full RSS feed.
May 31st, 2008 at 10:15 am
Verden vil bedras (fortsatt). Ikke bare om røyking, men en hel masse saker.
Grenseløs’s last blog post..Berettiget voldsbruk
May 31st, 2008 at 11:21 am
Jeg visste ikke om denne dagen. Har bare hørt om nyttårsaften.
Flotte bilder var det i alle fall. Til tross for at de cubanske sigarene ikke akkurat er helsevennlige…
May 31st, 2008 at 2:36 pm
Jeg er av dem som plakaten din henvender seg til: “If you don’t smoke, don’t start”. Har aldri funnet bryet verd å begynne med noe jeg ikke har likt og som jeg har visst har vært skadelig. Har valgt meg andre laster. Skjønt, helt sant er dette ikke. Jeg puffer sigar en gang eller to i året. Har noen liggende etter Cubaturen min. Har ikke begynt på dem. Venter på rette anledning. Og den ser ut til å la vente på seg.
Flotte bilder av damen fra Havanna. Elegant på sitt vis. Jeg traff også på noen slike “utstillingsrøykere”. Tok aldri det sigarbildet - bortsett fra et av den eldre mannen som faktisk satt og røykte. Han hadde ikke noe imot knipseriet
Ståle’s last blog post..Dagens reisebilde: I edderkoppens rike
June 1st, 2008 at 1:12 am
Grenseløs:
Dessverre. Og det er mange som gjerne hjelper til….
Miriam:
Der ser du, lite markert i Norge. Men stort internationalt. Og nei; cubanske sigarer er ikke helsebringende, men en reise til Cuba er det! Reis før landet blir “amerikanisert”!!
Ståle:
Har også en boks med cubanske, i metall rør. Åpnes med andakt. Men jeg røyker ikke - og det er relativt få som har andakt nok til å få en…. Den holder enda!
Vi kom i snakk med denne damen. Hun snakket godt engelsk og var verd sine dollar, for praten mere enn bildene. Hun gav oss et speilbilde av hvordan de ser på oss. Nyttig. Vi kan tro hva vi vil, men vi settes i bås vi også. Hun hadde en egen dialog med ungene, de husker henne. Damen i den hvite kjolen, kanskje ble hun litt “flickan fra Havanna” for oss….