De feirer i Nepal. Kongen er avsatt og må også flytte ut , jeg håper Nepaleserne går et roligere tid i møte. Det er en ny æra;
240 years old monarchial institution will see an abrupt end Wednesday.
Det har vært turbulente år for det vakre landet, med sine fasinerende byer, sine berømte fjell og sine subtropiske områder hvor du kan se nesehorn og tigre.
Nepal er ett av verdens fattigste land. Det har vært lange kamper.
I 1996 startet maoistgeriljaen kampen. I 2001 drepte kronprisen nesten hele sin famile, da han skjøt 10 medlemmer, inkludert kongen og dronningen før han tok sitt egent liv. Kronprisen levde forøvrig noen dager etter massakren, han var nok mere treffsikker på andre enn på seg selv (om det ikke var flere involvert i skytingen…..) han levde lenge nok til å bli utnevnt til ny konge, ugjerningen til tross. Men hadde hele sin regent tid på sykehus hvor han altså døde etter noen dager.
Så har kongens bror, Kong Gyanendra, styrt Nepal som enevelde. Det spekuleres selvsagt i hvorfor kronprinsen gjorde det. En teori er at hans foreldre ikke bifallt hans valg av kvinne – en annen teori innebærer at dagens konge som altså er den døde kongens bror, hadde en finger med i spillet. Sanheten får vi vel aldri.
1 februar 2005 avsatte Kong Gyanendras regjeringen, fengslet flere politikere og innskrenket de borgerlige rettighetene i landet. Kongen foretok altså et “lite kupp” og satt med all makt i Nepal. Landet ble kastet ut i kaos. Vi besøkte landet under kongens enevelde. Senere ble det valg hvor maoistene vant og kongen ble tvunget til å gi fra seg makten. Nå må han også forlate “huset sitt”.
En annen verden, med andre skikker. Vi er vant med å tenke litt stereotypt på kjønnsrollene, og tror nok at i mange land som vi regner som mindre utviklet enn oss selv, er kjønnsrollemønsteret meget gammeldags. Det overrasket at i Nepal var det en stor grad av likedeling på hva kvinner og menn gjorde. Det var svært vanlig å se menn, unge som gamle, bære og leke med små barn. Vi så mange eksempler på kjærlighet mellom fedre og barn som ble åpent uttrykkt. I alle fall var ikke barna noe kvinne-greier her!
En gammel mann på bussen. Nepal er et fattig land, rikt på kultur og templer. Landskapet er vakkert, været er behagelig, luften er ren og sikten perfekt. Menneskene åpne, vennlige og intereserte.
Måtte du få vokse opp i et land i fred og med bedre vilkår!
5 comments
Posted in Samfunn
Written on Wed, 28 May 2008 at 3:56 pm
Tags: fred, konge, minner, Nepal, politikk
If you liked this post, then consider subscribing to our full RSS feed.
May 28th, 2008 at 5:11 pm
Så tenksomme blikk.
Kvinnen med bare bein, som går med vekten av et barn over spiss grus.
Den lille gutten med den møkkete T-skjorta.
En ubehagelig kontrast til vår overflod av sko og og rene klær.
Vel kan vi se det, men virkelig se det og ta det inn…klarer vi vel neppe?
Får håpe kongens avgang betyr bedring for folket!
May 28th, 2008 at 6:31 pm
Jeg haaper ogsaa, men er litt redd for at naar maoistene kommer til makta, vil de bli mer opptatt av interne maktkamper enn av folkets beste. Hittil har de faatt stor oppslutning pga at de har hatt rollen som ‘folkets roest’ og ivaretaker av den brede allmenne interesse for vanlige folk. Det gjenstaar aa se om de leverer. Hva skjer f.eks. med kongens slott; hvem flytter inn der og hva gjoer det med dem aa faa den statusen? Hvor mye forskjell gjoer det egentlig for vanlige folk rundt i landet hvem som sitter med makta? Jeg er spent paa aa se fortsettelsen der. Det kan bli bra, det kan bli… mer utfordrende enn det ser ut til naa.
Alter Ego’s last blog post..Frognerf?anten
May 28th, 2008 at 6:36 pm
Brit:
Enig med dine observasjoner. Å se og se er ofte to forskjellige ting!
Alter Ego:
Det er ofte slik at pendelen må slå for langt andre veien før den stabiliserer seg. Jeg skriver HÅP og håper - men er enig med deg. Det er ingen enkel vei fremover. Verken for maoistene eller folket. Og det er utfordringer nok…..
May 30th, 2008 at 6:23 pm
Vakre bilder av unge og gamle her. Det blikket du fikk fanget av mannen på bussen er nydelig. Du er veldig nærværende i bildene dine.
La oss håpe at et hardt prøvet folk kan få en bedre framtid. Håpe. Etter å ha besøkt et sted opplever jeg ofte at jeg føler litt “eierskap” for det og fatter en større interesse for det. Jeg annammer det i det du skriver om Nepal. Men så virker du ganske så nærværende i alt du skriver. Vanskelig å ikke bli engasjert av det du formidler med bilder og ord.
Ståle’s last blog post..Dagens reisebilde: Under Clare Bridge
May 31st, 2008 at 1:10 am
Ståle:
Tror det er sånn for oss alle. Har vi vært et sted og lært litt om det, så eier vi det litt. Det fester seg litt under hunden. Folk berører oss. De betyr noe for oss. Vi følger nyhetene litt nøyere.
Derfor tror jeg at det å reise er fredsarbeid. Når du har møtt noen, lært noe av dem, blitt gledet av dem,- så ønsker du dem gode ting tilbake. Ganske enkelt og ganske genialt.
Også takker jeg for ros
Mannen på bussen har sånne øyne som fester seg hos meg. De har liksom sett så mye. Jeg får lyst til å bli kjent med, høre han fortelle, lære….