Når du som nordmann bor utenfor Norge får du en litt spesiell “stilling”. Noen har den offisielt og forholder seg til klare retningslinjer, de kan stilles til ansvar om de trår feil, som ambassadørene, i wikipedias definisjon;
Ambassadørens jobb er å ivareta sin nasjons interesser i det landet eller de land han eller hun er utsendt til. Ofte omfatter dette kulturutvekslinger og politiske og økonomiske oppgaver.
Jeg er ingen offentlig person.
Jeg er bare meg.
Jeg kan hevde hva jeg vil og ha min egen agenda. Det gjør jeg også.
Men jeg har et ganske bevist forhold til “hvem er jeg” når jeg er ute, og da er ”ute” å forstå som utenfor landets grenser. Er jeg bare meg og kan mene og si hva jeg vil? Eller er jeg noe utenfor det også? Det hender ganske ofte at jeg blir bedt om å beskrive/forklare eller på andre måter si noe om nettopp Norge eller nordmenn. Som i posten “Å forklare russ for en Amerikaner”. Da er det greit å ha tenkt litt.
I kommentarfeltet til den posten ble jeg spurt om jeg ikke bare kunne være ærlig, om det er rett å svare med våre 17 mai tradisjoner når spørsmålet er russ og russeknuter. Det ble stilt spørsmål om;
Er dette den rette måten å gjøre det på, eller er det ett sosialt falsknerspill?
Ville du blitt en taper i det sosiale spillet, og ville din egen integritet i forhold til samfunnet du befinner deg i kunne ta skade om du var ærlig?
Jeg har lovet et svar og det kommer her.
For jeg har tenkt over den; - agendaen altså.
Og for meg innebærer det å være ute, enten det er på ferie eller som fastboene i et fremmed land for en stund , et ansvar. Vi er vant til å se oss selv litt som verdens navle, - men for mange amerikanere er jeg faktisk den eneste nordmannen de har møtt, for enda flere den eneste nordmannen de kjenner personlig.
Det gjør noe med meg.
Jeg blir ikke mindre meg. Men jeg blir faktisk litt mere ambassadør. Litt mere bevist på at jeg kan skape en presidens, en holdning. Helt enkelt fordi jeg tror at amerikanere (og andre nasjonaliteter) ikke er så veldig forskjellig fra oss nordmenn. Vi generaliserer, og det gjør antagelig de også.
Du har helt sikkert hørt det (brukt det selv også?) beskrivelsen av hvordan andre er, enten det er briter, franskmenn, amerikanere - eller muslimer kanskje? Og har du hørt noen uttrykke at “øst-europeere er sånn”, så har du ikke bare hørt en generalisering innenfor en nasjon, men innenfor et stort geografisk område med kulturelt mangfold. Man skjærer alle med samme kam. Det er enklest sånn. Det er oss og de andre. Det er bare hvem de andre er som varierer……
[Rumsfeld announces that the
Jeg kjenner historien, ser de små og de store linjene i min kultur, i lille Norge. Og møter det umuliges oppgave; å forklare helheten med noen få setninger.
Det utlendinger vet om Norge begrenses ofte til våre vakre fjorder og fjell, kulden og prisene. Det første er utelukkende positivt, det siste utelukkende negativt og kulden kan havne i begge kategorier. Ja også vet en del her om oljen vår da, men generelt vet altså ikke mye om nordmenn eller Norge. Svært mange aner ikke hvor Norge befinner seg geografisk. Europa er stort og fjernt, det er et annet kontinent.
Om du synes det er rart så ta deg en tur hit og plasser alle de amerikanske statene. Jeg sluttet å undre meg når jeg oppdaget at jeg selv var ganske blank på plassering av flere av statene og ikke engang var klar over at Delaware og Maryland er nabostater! (Et ypperlig nettsted forresten, supert til å lære kart, både for usa og resten av verden!).
Altså; Norge er ikke navle for hele verden. For mange er vi er et eksotisk land som ligger langt vekk og vi gjør tildels rare ting, vi spiser underlig mat, er ute i all slags vær, ferierer frivillig på hytter med utedo og uten strøm, tillater barn å svare (les; kjefte) til/på foreldrene sine og lærere, vi har lange ferier og vi snakker vårt eget stråk til tross for at vi bare har en befolkning på linje med byen jeg bor i.
Så når jeg forklarer noe, som i eksempelet med russ og russeknuter så vet jeg at bildet jeg gir ikke bare betegner meg, men når videre enn det.
Sannhentsvitne eller ambassadør - og hva er nå sannheten om Norge? Jeg lyver ikke. Men jeg kan aldri beskrive helheten i Norge, eller all vår kultur. Det blir uansett et utvalg. Å være bevist utvalget er, etter min mening, ikke et sosialt falskneri eller spill. Det er å være bevist sin rolle. Og for meg innebærer rollen at når jeg er gjest i et land, så tas jeg som representant for mitt land - for dere alle, der hjemme. Hvordan jeg oppfører meg kan ha betydning for hvordan noen få mennesker ser på Norge og Nordmenn. Hva jeg sier om oss, oppfattes som sant, selv om det kanskje bare er min helt subjektive oppfatning.
Det er et ansvar. Derfor velger jeg å fokusere på verdier jeg tror på og er stolt av. Derfor snakker jeg varmt om 17 mai og vår ypperlige måte å feire nasjonaldagen på, fremfor å gå i detaljer om russeknuter og russefeiring. Ikke fordi jeg tror jeg ville blitt en “taper i det sosiale spillet” eller fordi “min integritet i forhold til det samfunnet jeg befinner meg i ” ville ta skade om jeg gjorde omvendt. Men kanskje fordi jeg tenker at den danske filosofen Søren A. Kierkegaard hadde mye rett, i sitt lille, men viktige dikt om å hjelpe;
Om jeg vil lykkes i å føre
et menneske mot et bestemt mål
må jeg først finne mennesket der det er
å begynne akkurat der.
For å hjelpe noen må jeg selv
forstå mer enn den jeg vil hjelpe
men jeg må også forstå det samme
som den jeg vil hjelpe forstår.
Om jeg ikke kan det
- da hjelper det ikke
Om jeg kan eller vet mer.
~ Søren A. Kierkegaard.
Vi er antagelig mere av en vakker, liten utpost enn en navle…..
(Og jeg hører gjerne fra deg som er i samme situasjon - hvordan oppfatter du posisjonen din? )
23 comments
Posted in Samfunn
Written on Thu, 22 May 2008 at 7:51 am
Tags: ambassadør, nordmenn, norge, reise, sannhet, usa, valg
If you liked this post, then consider subscribing to our full RSS feed.
May 22nd, 2008 at 8:21 am
Randi! Jeg kan bare si meg helt enig. Ja, vi er ambassadører, Norge er ikke verdens navle, vi generaliserer andre og andre generaliserer oss…. og det er ikke noe poeng i å forklare russefeiringen, for den blir allikevel ikke forstått (selv ikke jeg forstår den lenger!).
Fint av deg å sette fokus på hvilken rolle vi har som ambassadører eller representanter for vårt land og vår kultur. Det gjelder ikke bare når vi er i utlendighet men generelt i samfunnet. Jeg synes det er viktig å være en god representant for alt man tilhører; arbeidsplass, nabolag, klubber og foreninger. Prøve så lang det er mulig å formidle noe positivt. Jeg synes at vi har et ansvar for det! Vi må huske på at for hver negative input vi gir, så trengs det 10 positive for å oppveie effekten. Har du først fortalt noe skrekkelig dårlig om arbeidsplassen din, så skal det mange nye argumenter til for å snu holdningen hos den du fortalte det til!
Og vi skal være litt mere ydmyke overfor andres kultur og handling. Nordmenn har lett for å se på seg selv og sitt som det mest vellykkete, og vi liker også veldig godt å bruse med fjærene i utlendighet og drive med utstrakt sammenligning. Og der kommer “verdens navle”-temaet inn; hvor interessant synes eks. amerikanere det er å diskutere helsevesen norsk kontra amerikansk - de har jo knapt hørt om Norge, jo!
Og så har du det fine poenget med at vi ønsker at andre skal se mangfoldet i Norge og oss som bor der, mens vi selv bare ser mangfoldet i oss selv. Alle andre er jo bare “de” (les amerikanere). Kartet du har brukt viser så fint dette med inn-gruppen (oss!) og ut-gruppen (de!).
Det er spennende å være nordmann i utlandet. Det er kjekt å få være ambassadør for et land som er så langt framme i teknologi og velstand. Men det er selvsagt ikke alt jeg vil eller kan være god ambassadør for. Det er ikke alt jeg synes er like fantastisk i hjemlandet mitt. Jeg kan nevne jantelov, ungdomsskole, språkbruk, manglende høflighet, lite respekt for eldre/voksne/lærere, søppel, sutring og klaging og dårlige veier. Jeg lyver ikke hvis jeg utelater å snakke om disse tingene. Jeg vil heller spre det positive, og så svarer jeg på tiltale når det blir nødvendig.
Artig innlegg, Randi!
May 22nd, 2008 at 8:35 am
Grethe:
Takk for fyldig kommentar, og for at du peker på det selvsagte - som ofte glemmes - At det gjelder overalt!! Poenget med arbeidsplassen og 1:10 er illustrerende, og sant!
Ikke alt er halleluja i Norge og ikke i utlandet heller. Heldigvis kanskje? Å spre det positive er en god innstilling
May 22nd, 2008 at 11:12 am
Aah! Dete skal det svares grundig paa. Jeg maa bare tenke og formulere litt foerst
Alter Ego’s last blog post..Fest og gjest?
May 22nd, 2008 at 1:52 pm
Jeg tror du har mye rett i det du skriver. Holdningene våre overfor andre land og kulturer, eller for den saks skyld landsdeler, formes av det vi har fått vite på en eller annen måte. Odd Børretzen snakkesynger om dette i teksten “Mormor”, der han sier at mormor var rasist, bl.a. fordi hun hadde sett et bilde av morderen Benjamin “Evil” Johnson i et ukeblad, hennes bror hadde blitt stukket med kniv av en svenske osv. Hun hadde aldir sett et svart menneske - eller en svenske, men generaliserte ut fra det hun visste. Og det gjør vi mennesker. Slik holder vi orden på ting - og slik dømmer vi andre, noe Fullt Hus nylig har skrevet godt om og fått mye pepper for etter å ha lest og kommentert en artikkel i Dagbladet.
Uansett “redigerer” vi det vi forteller. Da er det, syns jeg, riktig å ha et bevisst forhold til det en sier. Og det har du, etter det jeg forstår. Det skal du ha honnør for.
Ståle’s last blog post..Dagens reisebilde: Parktrapper snor seg i Luxembourg
May 22nd, 2008 at 5:59 pm
Veldig viktige tanker! Alt som er sant er vel ikke nødvendigvis rett å si? Høflighetsfraser kan være gyldige de,når en skal kommentere andres nye klær eller møbler. Noe positivt kan jo siees om det meste. Sånn og med russefeiringen - selv om en hopper over detaljer i knuteregler og feiring.
Hørt om kvinnen som flyttet til Norge fra Mexico - og ble veldig bekymret da nabo barnet snakket om hageslangen? I Norge assosiert til bading og vanning - mens kvinnen fra Mexico var vandt til levende kryp.
Språk er en ting, kultur noe annet - og ukultur finnes vel det også..?
Vi representerer alle oss selv, men også noe mer - bare se på din egen lille navle, den er et merke alle mennesker bærer, for at vi skal huske at vi ingenting hadde vært uten andre mennesker og et større fellesskap - les røtter og kultur.
Så jeg er glad Randi og Grethe tenker på at de representerer seg selv og litt oss normenn generelt når de farter rundt i den store verden.
May 23rd, 2008 at 11:17 am
Alter Ego:
Ser frem til den posten
Brit:
Morsomt, derfor vi har navle altså
Ståle:
Hadde glemt Odd Børresen sangen, den er konge! Poster den likegodt jeg;
“Odd Børresens innspill”
En gang trodde folk at hekser burde brennes
at jøder hadde horn (under håret) og burde
sendes i hvert fall til Sverige (eller bortover der)
trodde folk på…
hva tror vi på nå?
En gang trodde folk at jorden var flat (som en kake) og stor
det trodde (f.eks.) min bestemor
at jorden var jo stor - mens hun levde -
min bestemor
uendelig stor
MIN MORMOR hadde aldri sett en neger,
men hun hadde sett bilder av en,
nemlig et bilde i Allers illustrerte Familieblad
av Benjamin “Evil” Washington.
Han var neger og myrdet fire mennesker
i Visconsin og ble henrettet i St.Quentin i 1921.
Jeg tror ikke hun noen gang så en svenske.
For verden var meget stor den gangen min bestemor levde.
Uendelig stor.
Jeg skal forsøke å fortelle hvor stor verden var:
Min bestemor bodde i Øvre Sirdal i Vest-Agder.
Vi, dvs. mine foreldre, mine to brødre og jeg, bodde på Grorud.
En gang kom min bestemor på besøk til jul.
Da hadde hun først gått, på sine bein, tre mil til Tonstad.
Der overnattet hun hos sin søster, som bodde der.
Neste dag tok hun en liten vedfyrt dampbåt over Sirdalsvatnet til Moi. Derfra reiste hun med tog til Flekkefjord hvor hun overnattet hos en annen søster som var gift med postmesteren i Flekkefjord.
Tredje dagen tok hun kystruta, Gandsfjorden, Stavangerske Dampskibsselskap, til Oslo. Det tok to døgn. Hun hadde altså reist i fire døgn fra Vest-Agder til Oslo. Og enda var det en time igjen med bussen til Grorud.
Det er klart at verden var stor…
Da hun kom hadde hun fotsid, svart kjole med slåtte knapper hele veien ned fra halsen. Til hverdags gikk hun med tresko, men på reise hadde hun svarte sko. Hun hadde en koffert og en brun pappeske.
Min bestemor hadde altså aldri sett en neger og sannsynligvis aldri sett en svenske. Men hun hatet svensker fordi hennes yngste bror, Jørn, ble stukket med kniv av en svenske på en bar i Detroit i 1918.
Senere viste det seg at han ikke var svensk, men tysk, men visstnok med svensk mor. Eller var det far….?
Min bestemor var ganske liten av vekst. En liten dame i svart fotsid kjole. Hun var meget snill mot oss barn.
Hun stekte rislapper og sa:
“No må di være gilde, bodn, og ete dokke mette”.
Min bestemor visste at negre drepte folk i Amerika, at svensker stakk med kniv. Dertil, kom det fram, mislikte hun katolikker, tyskere, jøder og utlendinger.
Hun regnt dem som ukristelige (hun var sterkt troende), umoralske, upålitelige. Dertil henfalne til drikk, for hva skulle de ellers på den baren i Detroit? Min vesle mormor var rasist.
Hun var snill…
Hun hadde sett nissen flere ganger i kveldsmørket utenfor kjøkkenglaset.
Vi var hjemme hos henne i sommerferien og hun viste meg stedet hvor nissen hadde stått. “Der sto han og glåbte. Ein liden tasse.”
Hun var, naturligvis rasist, og jeg var meget glad i henne.
Hun, min bestemor, var rasist, men det var ikke så farlig, for hun møtte ingen svensker og ingen negre og ingen katolikker for verden var så stor.
De visste ikke hva hun mente om dem og hva de mente om henne er ikke godt å si.
Hun var redd for svensker, negre og kinesere og det er ikke mye å si på det, for hva visste hun om kinesere?
Når man tenker på hvor langt det var, den gangen, fra Øvre Sirdal til Grorud, hvor langt var det ikke da til Kina?
Redd for kinesere…?
Hun var redd for stavangerfolk, min mormor, mens hun levde. Hun er død nå, for mange år siden.
En gang trodde folk at (f.eks.) en skomaker
burde holde kjeft og ikke tro at han var f.eks.
baker
kort sagt:
Burde bli ved sin lest
trodde folk var best (det trodde de på)
hva tror vi på nå?
Min vesle mormor trodde at jorden var flat -
og stor , men tiden går.
Hva er det nå vi tror… ?
May 23rd, 2008 at 2:11 pm
Det er vel sjelden jeg tenker på representasjon når jeg er ute og reiser. Jeg er der jeg er fordi jeg er der jeg er, bortsett fra de ganger jeg er der i embeds medfør, og da blir situasjonen nødvendigvis en annen.
Det jeg tenker mer på, og er noe jeg har blitt veldig oppmerksom på, er det nye begrepet som jeg herved innfører for første gang i norsk språk og som jeg i dette øyeblikk tar patent på, nemlig rettpresentasjon.
Hva jeg mener med det? I møte med andre mennesker ønsker jeg å gi et mest mulig rett bilde av hvem jeg er og hva jeg stammer fra. på samme måte som jeg ønsker å gjøre det samme på vegne av de jeg er gjest hos på mine reiser. Hovedhensikten med turene våre i regi av Global Village er at elevene skal lære seg å fortelle rett om det de har opplevd; at både min, din og vår felles historie skal fortelles på best mulig vis. En god innfallsvinkel til det er måten Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen gjør det på i boken Å se verden fra et annet sted. Jeg skal ikke gå inn på hele historien her, men forfatterne tar opp spørsmålet om hvordan norsk journalistikk formidler nyheter fra f.eks. Afrika, og har noen svært så interessante vinklinger på dette.
Det interessante er våre historier skal være sanne på vegne av oss alle - og sånn sett blir det jo rett det du sier: Vi er ambassadører - Men forskjellen på ambassadører og journalister er at ambassadørene vil fortelle den gode historien om oss selv, journalistene bør i hvertfall fortelle den sanne historien, og den historien vil jeg også gjerne være med og fortelle - uansett hvem jeg “rettpresenterer”.
Ble dette for langt?
Geir’s last blog post..Når er råformat råformat?
May 23rd, 2008 at 4:57 pm
Geir:
!
Nei det ble ikke for langt, det ble fint
Tror ikke vi er så forskjellige heller. Jeg tenker ikke representasjon, jeg er bare bevist på at jeg tolkes inn i en seting. De ser meg som NORSK. Det betyr at det jeg sier får en ekstra vekting, jeg sier noe om Norge og nordmenn.
Jeg ønsker også å gi et rett bilde. Men hva er rett? Det er MYE som er rett om norge og nordmenn, noe kan forstås enkelt og noe krever litt mere innsikt (og mere tid/vilje enn en small talk ofte innbyr til)Så problemet blir ofte; hvilken del av bildet skal jeg gi?
Journalister BØR fortelle den sanne historien, men som de fleste som har jobbet med dem vet; det er langt fra alltid vi kjenner oss eller historien igjen. Det handler om vinkler og fokus, om vektlegging og sammenheng. Jeg tror journalister ofte forteller den sannheten som SELGER. Jeg sier ikke at de lyver. Men hva er sant? Ofte finnes det mange sannheter, og en og samme sannhet kan sees fra mange sider.
Den gode historien om oss selv, er ikke nødvendigvis noe glansbilde. For meg er den gode historien, historien som skaper nyskjerrighet, ønske om å lære mere, ønske om å forstå, den som fører til nye spørsmål, økt innsikt -hos den som spørr og hos den som svarer! (derfor er Søren Kirkegaards dikt så fint!)
Den boka høres veldig spennende ut, den skal jeg sjekke ut! Det er i alle fall sant at når du ser nyheter fra flere hold så er det av og til underlig at det er samme sak det rapporteres om.
Sannheten er en rar sak. Den skifter farge etter hvor vi står - og etter hvilken historie vi har med oss. Vi forstår med vår erfaring, kunnskap og kultur. Det blir fort mange sannhetsvalører av sånt….
May 23rd, 2008 at 7:17 pm
Tror kommentaren min hadde blitt så lang at det kan være like greit å ta det som egen post, coming up
Minneapolise’s last blog post..Moteblogging?
May 24th, 2008 at 8:25 am
Tror vi tenker likt, ja. Hovedpoenget mitt var vel dette med rettpresentasjon, som jeg tror er viktig - men som du sier, ikke så enkelt å forholde seg til. Men jeg vil gjerne tenke den tanken at de jeg rettpresenterer kjenner seg igjen på et eller annet plan i den representasjonen jeg gir av de. Hvis det ikke fins noen form for gjenkjennelse bør jeg la være å si noe, fordi det vil gjøre mer skade enn gagn. Og ja, jeg vet at man kommuniserer også når man ikke sier noe.
I boka oppgir forfatterne 9 forskjellige måter å fortelle på, og det understreker jo poenget ditt med at sannheten har mange sider:
Punktene er hentet fra boka, tilføyningene er mine, og jeg bruker dette når jeg underviser om “Å fortelle fra Sør”:
Geir’s last blog post..Hva er en god råkonverterer?
May 24th, 2008 at 10:03 am
Minneapolise:
Gleder meg! Alter Ego har tatt utfordringen og svarer også i egen post, dette kan bli spennende!
Geir:
Og kanskje du kan blogge et kurs også - for oss som ikke kan komme til timene dine mener jeg….. Virker som noe vi alle kan ha nytte av!
Takk for god, fyldig kommentar og oversikt over de ulike vinklingene. Veldig nyttig! Tror jeg skal skaffe meg den boka
randi’s last blog post..Sex i hagen
May 24th, 2008 at 12:07 pm
Jo takk for det. Går faktik med et prosjekt i magen som jeg har kalt “Reisens pedagogikk” i mangel av et bedre navn. Lurte faktisk på om jeg skulle lage en gruppeblogg omkring emnet, der vi sammen utviklet en bok/undervisningsopplegg omkring temaet. At det er behov for det, er det ingen tvil om.
Geir’s last blog post..Hva er en god råkonverterer?
May 24th, 2008 at 1:28 pm
Håper det blir bok av prosjektet til Geir. En trenger jo ikke reise engang, tematikken er veldig viktig siden verden er mobil og kommer til oss med sine mennesker, kulturer og livssyn
Dessuten selv møte med naboen kan jo være ukjent terreng!
May 24th, 2008 at 2:43 pm
Geir:
Spennende!! Ser frem til de bloggpostene
Brit:
Sant nok, en må ikke reise,krysse grenser eller på annen måte bevege seg langt vekk. Vi presenteres for nye kulturer ganske ofte, via TV for eksempel. Å reflektere rundt hvorfor vi reagerer som vi gjør er en nyttig ting, og kan lære oss ett og annet om oss selv!
May 25th, 2008 at 12:06 pm
[...] on mai 25, 2008. Randi, som bor i litt sørligere strøk av USA, har skrevet om hvordan man forklarer Norge til amerikanere. Skal man være ambassadør eller si sannheten? Her i Midwest har folk allerede et glansbilde av [...]
May 26th, 2008 at 12:22 am
Jeg bor i Australia, og folk her vet faktisk en del om Norge og hvor det ligger. Jeg prøver ikke å vinkle ting verken positivt eller negativt, jeg forteller sannheten slik jeg har opplevd det, og noen ganger betyr det å fortelle om lover og regler de har i Norge som her blir sett på som bakvendte og kommunistiske.
May 26th, 2008 at 9:38 am
M
Hei M og velkommen hit
Spennende at de vet mye om Norge i Australia, jeg ville trodd de ville vite mere her i USA, men det er bare fordi vi hører mere fra USA i Norge også innbiller jeg meg vel at det er omvendt også, men det er det jo ikke!
May 27th, 2008 at 10:29 am
[...] is Nårvai… Randi kom for ei lita stund siden med ei utfordring – og kloke refleksjoner – om hvordan man som nordmann i utlandet presenterer landet sitt. [...]
May 27th, 2008 at 12:40 pm
Oppdrag utfoert:-)
Alter Ego’s last blog post..Dizz is Nårvai…
June 4th, 2008 at 9:37 am
Jeg skal ha mitt første møte med usa, nå til sommeren og delta på en sto konfernase med masse mennesker.
Akkurat dette har jeg tenkt en del rundt. Alltså russ regner jeg vel ikke med blir temaet, men siden temaet for konferansen blant annet blir levekår, kommer man lett opp i samtaler om vikitge ting som sosialdemokrati og hvordan vi lever.
Det skal bli spennende å få bryne seg på andre måter å løse ting på og utrolig utfordrende å se litt på hva vi gjør i Norge.
June 4th, 2008 at 2:28 pm
tone:
Velkommen hit
Det er alltid kjekt å komme “ut” og se andres måter og innfallsvinkler og ikke minst å se sine egne (ev norske) måter utenfra! Av og til er det lettere å se med litt avstand.
Med tema levekår skulle det være mere enn nok å ta av, det er et stort tema, og for å kommentere helt kort kan jeg vel si at det er langt større forskjell mellom levekårene her i USA enn i Norge. Det er ufattelig rikdom og umenneskelig fattigdom. Og et samfunn som bygger på forskjeller i langt større grad enn vi er vant med.
God tur! Håper du får oppleve en del av USA også mens du er på konferansen, det er et flott kontinent med masse å by på!
randi’s last blog post..Skilpadde blogging.
June 8th, 2008 at 8:36 am
Jeg skal til lousville KY. Skal være der i starten av juli. Hvis noen leser dette og har forslag til hva jeg bør se og oppleve, vær snille å ta kontakt.
http://www.toneting.com har en mailadresse. 
Det er interesant å lese på bloggen din Randi, så jeg kommer tilbake.
June 9th, 2008 at 7:10 am
tone:
Selv har jeg aldri vært i Louisville, Kentucky - men håper noen andre kan hjelpe deg!
God tur