Randiweb.com

I går fikk du en post om mine grønne øgler i territorie kamp. Der kommenterte frr og mente at den norske firfisla var for intet å regne, sammenlignet med de grønne. Men den ligger kanskje mitt hjerte aller nærmest; den var mitt første møte med øgler, og starten på min fasinasjon.

Den er så absolutt verd sin egen post, det er nemlig et fasinerende dyr, med mange spesielle egenskaper. Så spesiell at den er fredet.
Jeg er alltid litt usikker på om det heter FIRFIRSLE eller FIRFISLE, jeg er antagelig ikke den eneste, men holder meg til Norsk rettskrivningsordbok som sier at Firfisle er rett;

Direktoratet for naturforvaltning hevder derimot at det heter  Firfirsle.

Navnet skjemmer ingen sies det - og denne poste er til ære for den norske firfisla!

Den norske firfisla var mitt første møte med krypdyr. Utenfor hytta bodde to firfisler i en liten mur, antagelig var det mange flere rundt, men de to i muren (som er der enda, men sikkert ikke de samme to som da jeg var liten!) så vi ofte sammen.  Firfisla er en vekselvarm tøffing, den er det krypdyret som lever lengst nord i verden! På varme sommerdager kom den ut og samlet solstråler, det gjør de enda, om du sitter stille nok og venter.

Disse bildene tok jeg i fjor sommer, også på mine foreldres hytte, men denne befant seg nokså langt fra muren. Og var usedvanlig treg ~ og tykk på midten, små firfisle egg/babyer er nok på vei. Litt vanskelig å vite hva man skal kalle det for firfisla er det som kalles ovovivipar. Det betyr at eggene blir klekket samtidig som de legges. På en måte egglegging og fødsel i ett. En tilpasning som er vanlig blant krypdyr i kalde klima: Ungene kan utvikle seg raskere dersom de oppholder seg lengst mulig inne i kroppen. Med unntak av buormen er alle norske krypdyr ovovipare, så også hoggormen (som tilhører slange-orden/arten) føder levende unger, eller legger egg som klekkes i det de legges om du vil si det sånn.
Bildet er tatt i slutten av juni og ungene fødes/klekkes i juli/august så jeg tipper dette er en gravid firfisle!

Fakta om norsk firfirsle.

Firfisle er sammen med stålorm de eneste øglene vi har i norsk natur. (At stålormen er en øgle er litt pussig for den har jo ikke ben, men det er den altså!) og de lever i samme terreng.
Fargen er som regel brun (med mørke og lyse tegninger), og huden er tørr og dekt av hornplater (skjell). Firfisla lever i åpne skoger, i lyngmark på fjellet, på myrer og andre solrike steder, helst i nærheten av vann.

Firfisla er fredet etter viltloven.

Utseende
Firfisla kan bli opp til 16-18 cm lang. Fargen er brun med mørke og lyse tegninger, men nyfødte unger, samt enkelte voksne eksemplarer, kan være nesten svarte. Hannen har svarte prikker på buken, som om våren/sommeren er oransje eller gul. Hunnen har gulhvit buk og dessuten kortere hale enn hannen.

Avkom
Firfisla er som nevnt over ovovivipar. Antall unger hos firfisla varierer fra to til ti, og de er 4 - 4,5 cm ved «fødselen». Det første året er ungene ensfarget mørke, ofte helt svarte. Når de er årsgamle, får de den voksne brune fargen med tegninger. Ungene fødes i juli-august.

Utbredelse
Firfisla fins i de fleste landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells til godt over 1000 m.o.h.
Vi vet ikke nok til å kunne si hvor vanlig firfirsla er i dag. Vi vet ikke om den mangler i enkelte områder av landet. Kanskje fins den ikke på deler av Vestlandet og i deler av Nordland/Troms. Mye tyder på at firfisla i enkelte områder har hatt en markert tilbakegang de senere år.

Latinsk navn: Lacerta vivipara
Og firfislas klassifiseringsrekke er;  Dyr / Ryggstrengdyr / Virveldyr / Krypdyr / Øgler / Firfisle.
(klassifisert etter Rike/Rekke/Underrekke/Klasse/Orden/Familie)

Jeg har alltid vært fasinert av firfislene, antagelig er det øgle-trekkene som fasinerer mest, de lange tøffe føttene og skjellene på kroppen! Men aldri klarte jeg å fange en, til tross for timer med pølsebiter utlagt som åte og spent venting. Det dugde dårlig. Grillpølse er nok ikke på firfislas meny.  Firfisla lever av å spise fluer og innsekter. Og den har et særeget forsvar;
Firfisla bytte for buorm, hoggorm, fugler og små rovpattedyr. I likhet med mange andre øgler kan firfisla kaste halen, såkalt autotomi. Når et rovdyr prøver å ta den, knekker halen i en virvel. Halen blir liggende igjen og sprelle, mens firfisla stikker av. Halen vokser ut igjen, men virvelen erstattes av brusk.

Det var dette forsvaret jeg ville skjekke ut. Men som jeg altså aldri fikk prøvd om stemte. En gang så jeg en firfirsle uten hale, og tok det som bevis.
Greit at den er brun, den pynter seg ikke med blå øyenskygge slik den grønnkledde i min hage gjør ~men en fasinerende liten øgle det er den norske firfisla også! Heldig er du som har en du kan beundre!

Fakta er hentet fra   direktoratet for naturforvaltning og wikipedia.

This entry was posted on Wednesday, May 7th, 2008 at 6:18 am and is filed under Bilder, natur. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.