Jeg ruslet gatelangs i New York, med guideboken og kartet og skulle videre til neste highlight da jeg kom over ham. Han sto ikke i guideboken min, men han var verd et besøk. Antagelig får han ikke så mye besøk. Det er lenge siden han vandret her og de som en gang sørget, er forlengst borte - de og.
Iohn Bates ble ingen gammel mann, han rakk å feire sin førtiårs dag før han døde. Om man feiret fødselsdager på den tiden da, og dessuten antar jeg at førti var en normal levelader - det er lenge siden Iohn (som kanskje var John?) døde. Det er faktisk 238 år siden.
Jeg kjente ham (selvsagt) ikke. Men jeg har tenk på ham, lurt på hvem han var og om det lever noen etterkommer som kan kalle ham tipp-tipp-tipp oldefar eller noe sånt. Hva drev han med tro, i London på 1700 tallet?
Jeg tror han var en sjørøver. Men det er bare fordi har har så tøffe knokler på gravstøtten sin. Litt sånn sjørøveraktige knokler i kors.

Jeg fant ham i midt i New York.
Det ligger nemlig en flott kirke på Manhattan, litt bortgjemt men med enkel adresse;
Trinity Church is located at the intersection of Broadway and Wall Street in downtown Manhattan.
Trinity Church er en fredelig liten oase, et pust fra en verden som var. Kirken ligger der den ble bygd for mange år siden, det er byen rundt som har endret seg. Stadig høyere skyskrapere rager over kirken som en gang var landemerket her. Da den nåværende kirken sto ferdig i 1846 var det 281 foot (85 meter) høye spiret det høyeste punktet i New York. Den rekorden ble slått i 1890 av den nye New York World Building. Men da hadde Iohn alt ligget i jorden nesten dobbelt så lenge som han hadde levd. Det har vært andre kirker her før.

Som kirke skal være, er Trinity Church åpen. Du kan gå inn og hvile bena dine etter vandringene for å se Wall Street, hullet som har fått navnet Ground 0 og andre must-see for en turist. Men det er gravplassen som fasinerer meg mest. Den er mye eldre enn kirken. Den bærer preg av forfall. Selv om gravstøttene står forunderlig støtt, flere hundre år etter at de ble satt ned.
Men velstelt er krirkegården ikke. Mange av gravstøttene er uleselige. Vær og vind har visket ut navn og nummer. Kroppen som en gang ble stedt til hvile her, har forlengst gjort som befalt; “av jord er du kommet, til jord skal du bli“.

Men Iohn Bates knokler i kors står fortsatt å lese, han som ikke døde men “departed this life”, og som neppe har noen remains igjen;
Here lies the rama
of Iohn Bates
who was born March
y 30th 1730 & Deptd this
life Decembr 27th 1770.
Iohn Bates, jeg skulle ønske jeg fant ut hvem du var.
Men google og andre søkemotorer gir meg ingen spor. Mange andre er nevnt, men du forblir en gåte.
Og et minne om en kald marsdag i New York. Med lav sol og avblomstrede tulipaner. Og en grav som fikk meg til å stoppe og tenke. Det er ikke noe igjen av deg, bare graven din står.
~
Rett nok er ikke Ney York på lista over de 100 mest populære reisemålene, men hva gjør vel det? Det big apple har masse å by på - Og skal du til New York kan du besøke den nydelige Trinity church hvor du kan hvile bena - og den gamle krikegården.
Graven hans er lett å finne. Iohn Bates, som kanskje var sjørøver.
Men antageligvis ikke.
[En helt annerledes kirkegård kan du se her, det er en glad kirkegård og bilder fra et nokså spesielt museum for død og begravelse finner du her ]
9 comments
Posted in Bilder, Reiser
Written on Fri, 02 May 2008 at 7:36 am
Tags: foto, gammel, grav, kirkegård, New York, reise, Trinity church
If you liked this post, then consider subscribing to our full RSS feed.

May 2nd, 2008 at 12:11 pm
For en deilig liten historie! Jeg liker så godt den måten du deler tanker og minner fra turene dine med oss. Bilder og tekst glir så godt sammen. Og ofte får jeg med meg litt kunnskap jeg ikke hadde før jeg tok turen til Randiweb. Turene innom bloggen din er blitt små gode lysglimt i dagene
Ståle’s last blog post..Trinidad - by fra en svunden tid
May 3rd, 2008 at 4:48 pm
Han var kanskje ikke sjørøver - men du er iallefall flink til å finne skatter Randi,
og deler dem med oss andre!
May 4th, 2008 at 3:58 am
Liker disse gravlund-vandringene dine.
Fascinasjonen kan vi nok dele; historiene man produserer av tall og bokstaver.
Det er på en måte bare en distingsjon mellom
fødselsrie og båregråt.
Ble litt oppsatt på at du skulle finne ut noe om denne “sjørøveren” din. Historien finnes garantert - noen har garantert undret seg over det samme..osv
glimtvis’s last blog post..Kjipp-kjapp
May 5th, 2008 at 3:08 am
Kjempefin post!
Å gå på gamle kirkegårder er interessant og får meg til å bli ganske ettertenksom.
Jeg så forresten en gravstein som minner litt om denne da jeg var i Hexham, UK. Den var fra 1778, så vidt jeg husker.
Jeg beklaget meg litt over at det var så dårlig vedlikeholdt at man knapt kunne lese gravinnskripsjonene lenger, men det er visst fordi de brukte sandstein (?) - så hvis man pusser på dem blir skriften borte. Noe sånt.
Lothiane’s last blog post..En liten justering, bare
May 5th, 2008 at 7:35 am
Ståle og Brit;
glimtvis; Takk
Og du har sikkert rett i at jeg ikke er den eneste som har lurt og lett, hemligheten ligger i gamle kirkebøker eller noe sånt kanskje? Jeg var litt overrasket over at han sikke sto i listen over de som lå gravlangt der (link i posten) men jeg antar han ikke var fasjonabel nok? Men samtidig ble han jo gravlagt sentralt på krikegården…. kanskje han VAR en skikkelig sjørøver?
Lothiane; Takk
Vær og vind og forvitring av materialet i gravstøttene må vi vel regne med, nesten 250 år i London-smog er ikke skånsom behandling akkurat! Og din grav i Hexham og denne er jo fra samme tid! Kanskje det er mote i gravstøtter også?
May 5th, 2008 at 7:21 pm
Randi, jeg tror jeg maa lage en slags tribute-post til deg naar jeg tar en tur hjem til sommeren. Jeg deler din fascinasjon for gamle gravlunder og hjemme er det en med noen fantastiske inskripsjoner paa. Takk for inspirasjonen:D
Alter Ego’s last blog post..Enklere når jeg blir stor
May 5th, 2008 at 7:54 pm
Alter Ego; Å ja gjør det da
! Jeg har noen bilder hjemme i Norge av noen flotte gravstener på sunnmøre, med nydelige små vers. De skal jeg hente med meg neste gang jeg er hjemme. De er noen år gamle, så det var før digital bildenes tid!
May 6th, 2008 at 7:06 am
Kanskje du kan grave litt i arkivene eller spørre en historiker i New York? ….og hvis du finner ut av det så er vi glade for å få en ekte gammel historie fortalt
grøftekanten’s last blog post..Gjesp fra Dagbladets nettavis
May 6th, 2008 at 8:34 am
grøftekanten; Jeg skal lete litt til - men siden jeg ikke bor i New York blir det nettet! Og finner jeg noe, så deler jeg det