Døden er det enest sikre. Nå er den kommet nærmere. I dag er begravelsen og i dag sitter jeg her og er ikke med. Det er en del av prisen jeg må betale ved å flytte langt vekk. Man mister noe. Jeg går glipp av noen gode ting, som bursdager, fødsler og fester. Og noen god-vonde ting; som begravelser.

The straight line distance between Houston and Alesund is approximately 4761 miles or 7663 kilometers.

Det er skjelden en kjører rett linje mellom Houston og Ålesund, tross alt. En tur skal klaffe på mange plan og denne gangen gikk det ikke. Så er jeg der i tanker da - og de er faktisk gode. Et menneske som har satt spor er borte. Et menneske som var en del av min barndom, oppvekst og voksenliv. Jeg kan lukke øynene og høre latteren. Høre klikkingen av de høyhælte skoene, alltid høyhælte sko.

Det er sommer og glede i minnene.
Det er latter og god mat og prat.
Jeg er ikke der, men jeg håper begravelsen også bli sånn; med rom for alt det gode som var. Alt det gode som fortsatt er.

Fordi døden noen ganger kan tegne livet tydeligere. Vi er hva vi deler. Av tid, av tanker, av oss selv. Livet er ikke så kort - dagene er mange og hver av dem inneholder utallige muligheter til å dele, til å by av seg selv. Når livet er levd, i de tilmålte dagene man fikk, når man har berørt og blitt berørt, når man har elsket og blitt elsket, grått og lengtet, trøstet og blitt trøstet, hvis man har rukket å pakke ut gaven er ikke døden så vond.

 Livet er den største gave. Bare synd at så mange aldri rekker å pakke den ordentlig ut. (Poul Bundgaard).

Trist er det. Men trist er noe annet. Trist betyr at man hadde noe som var bra. Trist er en god-vond følelse. Det er erkjennelsen av det gode man hadde en gang som nå er borte. Det er gode minner som lever videre alene. Vil du ha det gode, må du ta med det triste. 

Et menneske som har satt spor i meg er borte. Døden er så endelig, døden er “Aldri mere” tanken. Samtidig er det jo nettopp det endelige som gir livet verdi.
Som gjør det dyrbart. En neve tilmålt tid.

Life is a wonderful road, with twists and turns, obstacles along the way, dangerous cliffs to one side, beautiful scenery to the other. And always there are crossroads, places where you can decide what direction to take. And yes, sometimes we wish we could go back and take a different road. But we can’t go back. We might sometimes be able to take another road to the same destination, but we cannot go back.

The quality of your life from this moment on depends entirely on the choices you have not yet made. In most cases, you have all the information you need to make the best choices and build the ideal life. You might choose to ignore that information, but you have it.

May you live all the days of your life, David Leonhardt

Døden minner meg om at jeg må bruke tiden på ting som betyr noe.
Slik hun gjorde, hun som nå er borte.
For hun satte gode spor.

For å oppsummere med en lett omskriving av et velkjent epitaf som Johan Herman Wessel skrev for over 250 år siden; 

Man sukker, for hun er ei meer,
Man husker hvad hun var, og leer.

Hvil i fred kjære du.

12 comments
Posted in Personlig
Written on Fri, 28 March 2008 at 9:46 am
Tags: begravelse, død, livet, minner
If you liked this post, then consider subscribing to our full RSS feed.