Mars skal ha istapper som drypper og lager en god ploppende lyd når dråpene faller i den lille vannpytten, sånn “plopp-plopp her kommer våren -plopp- her kommer våren” lyd. Snøsmelting du kan se -for hver dag er ringen under trærne litt større, litt mer gress blir synlig.
Og de første kommer. I hjørnet hass Tor posserer den første sommerfuglen. De første er alltid verdsatt og vi har de som små milepæler. De siste derimot er vi ofte ikke klar over før øyeblikket er forbi. Den siste sommerfuglen du ser om høsten - du vet jo ikke at det er den siste…..
Det er de første som gis betydning,
den første hestehov,
den første trekkfuglen,
den første utepilsen - våren er her.
Endelig…….
Det ligger litt i genene, og følelsen er den samme om det er 30 grader og det jeg venter på ikke er hestehov men den første kolibrien. Den har ikke kommet enda.Men jeg venter og titter etter den.
Våren.
De fleste liker våren.
Det er noe med årstiden som gjør alt lettere. Da jeg var liten var våren (og spesielt uken etter påske) den beste tiden. Da fikk vi skifte til “små sko”. Vinterskoene ble satt vekk og kanskje kunne vi bytte ut strømpebuksa med knestrømper også!
Våren er forventning og melankoli.
Dette diktet er bare så vakkert, sårt og vemodig. Litt som våren selv der den kommer, full av forventning og av minner, noen gode og noen litt såre, vemodige minner.
Noe som minner meg på at siden jeg har noen år bak meg - så er noen tog gått.
Noen var jeg med på en stund men valgte å gå av på en stasjon.
Noen tog gikk helt uten meg - fordi jeg somlet bort sjangsen, ikke turde å ta den da den var der.
Noe kan gjøres om igjen, men ikke alt.
Å erkjenne at noen løp er gått for godt, er en del av livet - men litt vemodig likevel.
Kanskje er det derfor Inger Hagerups dikt treffer så godt?
Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.
Bølger av nederlag og savn.
- Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.
Noe har våknet. Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.
Inger Hagerup
5 comments
Posted in Personlig
Written on Tue, 18 March 2008 at 4:14 pm
Tags: livsvisdom, melankoli, vår
If you liked this post, then consider subscribing to our full RSS feed.
March 18th, 2008 at 4:43 pm
Vakkert dikt.
(Vi er ganske lettlurte tror jeg. Litt sol, litt varme og livet blir straks mye lettere. I hvert fall for en stund:))
Frøken Skavlan’s last blog post..Nesten ubrukt balsam
March 18th, 2008 at 5:58 pm
Mens du har 30 grader og venter på kolibrien, så har vi enda vinter. Våren som var på god vei her i forrige uke, snudde visst brått i helga, og vinteren kom tilbake – i alle fall litt.
Men duverden det er ei fin tid vi har nå. Lengre og lengre lys om kveldene, og om ikke så mange ukene, har vi det lyst hele døgnet. Jeg gleder meg!
Eugenie’s last blog post..Tror nok ikke jeg kan leve uten armbåndsur
March 18th, 2008 at 6:24 pm
En ting som er så deilig med våren er at det er så lenge til sommeren er ferdig
Nå begynner kroppen å bli varm igjen etter å ha hutret seg iskald gjennom flere måneder.
…og så gjør jeg meg klar til å dra opp til vinterlandet for å stå på ski i uvær straks
Livet er noen ganger full av selvmotsigelser.
grøftekanten’s last blog post..Skriv bort stresset
March 18th, 2008 at 8:47 pm
Et nydelig dikt, Randi. Helt nydelig! Tenk å kunne få sagt det så bra som Inger Hagerup! God påske til deg og dine. Vi skal utforske tidlig sommer i Florida - håper vi! Grethe
March 19th, 2008 at 6:29 am
Takk for poetisk innledning, nydelig bilde og dikt med - isskorpe?
Titta’s last blog post..Vår, og vakkert