Byen

By randi

Godt beskrevet i guidebøker
med sine vakre bygninger,
storslagne monumenter,
kartet med røde streker for hvor jeg må gå.

Og jeg går, går, ser, ser
betrakter
jeg er turist.
Byens puls slår uten meg.

Men i små gater som ikke er beskrevet,
over lunch på en restaurant ingen kjenner til
i ansiktet til en fremmed
og gjennom krystallklare toner
fant jeg skatten

Den google enda ikke vet om….

1.jpg
riga-089.gif
riga-047.gif
Litt om innlegget;

Jeg elsker guide bøker. Jeg leser og planlegger og vil se alt som er verd å se.
Og jeg kommer skjelden tilbake.
Ikke fordi stedet ikke er verd det, men fordi verden er så stor. Det er så mange steder jeg gjerne vil se. Byen som var mitt bidrag til Bloggidol, er derfor et paradoks.

Men det er sant også, for samtidig som jeg skal se alt og få med alt; har jeg også blitt flinkere til å gå på jakt - til å lete etter det som ikke finnes i guidebøkene. Det som kanskje ikke betyr noe for andre enn meg. Noe som griper meg, noe som setter seg fast. Av og til er det noe udefinerbart, noe jeg ikke vet hva er, men det dukker opp hvergang jeg tenker på eller noe snakker om stedet.
En stemning, et blikk, en smak, lukt - en tone.

Den dresskledde trompet spilleren var ingen amatør. Det var en tidlig morgen, folk var på vei til jobb og hadde det travelt. Bare jeg - som var turist og hadde all verdens tid, fikk min egen lille konsert.

I en bakgate bodde flere katter og en måke, omringet av småfugler. Jeg sto lenge og så på dem. De betraktet meg. Avventende. Ingen katt kom smygende for å bli klappet. Ingen fugl fløy i sikkerhet. Det virket som om de hadde sitt eget lille samfunn mellom forlatte madrasser og utrangerte møbler (hvem hadde satt dem der, midt i gamle byen i Riga tro?).

Og aldri har jeg sett så mange menn med blomster som i Riga. Blomstermarkeder var det overalt; og menn bærende på buketter (stort sett mindre enn denne) var et vanlig syn. Jeg vet ikke hvem denne mannen er, eller hvor buketten hans skal. Kanskje er han bare et blomsterbud, på vei for å levere en brullupsbukett? Men ansiktet hans….. er han en brudgom som har sine tvil? Er han lei seg for noe eller forbanna kanskje?

Dette er noen av mine små skatter fra Riga. Som gjorde at den vakre art nouveau byen ble litt min. Men du finner dem ikke beskrevet i gudiebøkene…

5 Responses to “Byen”

  1. Oda Says:

    Det midterste bildet er så fint. Katt. Måke. Rustne farger. Gratulerer med finaleplassen! :-)
    Oda’s last blog post..Tysk for dummies (Hoem)

  2. Miriam Says:

    Gratulerer med seieren! Nå må vi kalle deg idol-Randi.

    Jeg har ikke fulgt med på blogg-idol, men er sikker på at seieren var fullt fortjent. Jeg sier som Oda, det midterste bildet var utrolig fint. Nesten som om kattene er blitt plassert der, på hver sin kant.

    Fikk dessuten litt fornemmelser til Obstfelder da jeg leste det fine diktet ditt. :-)

  3. randi Says:

    Takker ;-) Det bildet er nok min favoritt også. Ikke minst fordi det var så spesielt å se dem sammen, en måke og to katter og mange småfugl - i tilsynelatende harmonisk samboerskap. Og det in real life og ikke på en disneyfilm!!

    ” litt fornemmelser til Obstfelder” er det bare å bøye seg ydmykt for!!

    randi’s last blog post..Idol - Bloggidol.

  4. vibeke Says:

    Jeg har sett på de bildene du har i “Riga”-posten din. De er liksom de “vanlige”, de også jeg har etter min tur i sommer. Jeg er også veldig begeistret for art noouveau stilen, selv om huset jeg ønsker meg er et funkis-hus. De inntrykken fra Riga du viser her i denne posten sier likevel litt mer, det får meg til å tenke. Og jeg tenker på trompetistens dress; han var så pent kledd, og trompeten, hvordan spilte han og hva spilte han, og hvorfor stoppet ikke damen med mobilen? Jeg har ikke fulgt med på blogg-idol, så disse bildene og posten din gikk jeg glipp av der.

    vibeke’s last blog post..Horn i Eb

  5. randi Says:

    Enig - funkis er en flott stil ;-)
    Trompetisten var virkelig flink. Vet ikke hvor han kom fra, om han var yrkes musiker eller hva - han sto der nå i morgentimene, men ikke i nærheten av bussholdeplass etc hvor mange passerer heller. Nesten som han spilte for seg selv - og meg :-) (og damen med mobilen ble bare så komisk i sin egen verden….)

Leave a Reply