Kan du se ham for deg?  Personen som stadig befinner seg i aggresive situasjoner. Til tross for at han for lengst burde ha lært at utfallet ikke er positivt.  Systemet rundt kommer til kort - for uansett hvilke tiltak som settes inn, dras personen mot stadig nye situasjoner - det aggresive mønsteret gjentas om og om igjen. 

Kan svaret ligger i at personen motiveres av den aggresive situasjonen fordi den oppfattes som belønnende? 

Spennende ny forskning om aggresjon og belønning. 

Det er forskning fra Vanderbilt University i Nashville, Tennessee som viser at hjernen vår oppfatter aggresjon som like belønnende som en hyrdestund eller et glass vin.  Svaret ligger i stoffet Dopamin. 

Hvilke funksjoner dopamin har er ikke fult ut kartlagt Det er et avgjørende stoff for bevegelse og motivasjon - og skal også spille en rolle i forhold til oppmerksomhet, hukommelse, læring.  Arvid Carlsson fikk i 2000 Nobelprisen i medisin for sitt arbeid knyttet til dopamins rolle i nervesystemet.

Dopamin og motivasjon er koblet sammen. Dopamin er nemlig stoffet som hjernen produserer når vi har sex, nyter vårt vinglass eller god mat – og i følge den nye  studien fra Vanderbilt; også under aggresjon.  Vi oppfatter aggresjon som en belønning.  Dersom vi er som mus. For studien er utført på laboratoriemus. Musehjernen skal vistnok fungere omtrent som vår hjerne – eller omvendt om du vil, derfor mener forskerne at disse funnene er viktige for forståelsen av hvordan menneskehjernen reagerer.

We learned from these experiments that an individual will intentionally seek out an aggressive encounter solely because they experience a rewarding sensation from it,” Kennedy said. “This shows for the first time that aggression, on its own, is motivating, and that the well-known positive reinforcer dopamine plays a critical role.”

Aggresjon oppfattes ofte negativt –mens det objektivt sett er en nødvendig egenskap for å skaffe seg mat, forsvare territoriet, oppnå/holde på eller forsvare en partner etc.

Aggression occurs among virtually all vertebrates and is necessary to get and keep important resources such as mates, territory and food,”
Craig Kennedy, professor of special education and pediatrics.

Mens vi er opplært til å koble aggresjon til negativ og uønsket adferd, kan det altså være at hjernen vår oppfatter dette langt mer positivt. Hjernen oppfatter aggresjon som belønning.  Forskningen fra Vanderbilt viser at under aggresjon produserer hjernen dopamin, og koblingen aggresjon/belønning etableres.  

“It is well known that dopamine is produced in response to rewarding stimuli such as food, sex and drugs of abuse,” Maria Couppis, who conducted the study as her doctoral thesis at Vanderbilt, said. “What we have now found is that it also serves as positive reinforcement for aggression.”

Om selve forsøket;

Eksperimentet besto i å plassere et musepar (hunn og han) i et bur. I naboburet befant det seg fem hannmus.  Hver dag ble Hunmusen fjernet fra buret og erstattet av en av disse fremmede hanmusene.  Naturlignok reagerte den gjenværende hannen med aggresivitet mot inntrengeren.

En luke ble satt inn mellom burene, denne luken ble koblet til en mekanisme slik at hannmusen fra museparet kunne dytte med snuten for å åpne luken og slippe inn inntrengeren/ den fremmede hannmusen. Lukemekanismen ble satt inn i buret en gang hver dag - og så skjer det overraskende; Hannmusen trykker på mekanismen for å få inntrengeren inn - og hver gang inntrengerhannen kommer inn i buret medfører det  en situasjon med aggresivitet og slåssing. Likevel vil hanmusen fortsette å slippe inntrengeren inn.  
Hypotesen at  hannmusen valgte å slippe inntrengeren inn fordi den ønsket aggresjonen, ble etablert.

Her kommer dopamin inn i forsøket. Man tilfører hannmusen et stoff som blokkerer for dopamin. Og nå er hanmusen ikke lengere interesert i å åpne luken for inntrengeren. Den øvrige oppførselen til hanmusen er som før - forskerne kan ikke spore tegn til sløvhet eller endret adferd på andre felt som følge av at dopaminen blokkeres.

Dette tolkes slik at musen med hensikt oppsøkte en aggresiv situasjon for å oppnå tilfredstillelsen koblet til dopamin.
Aggresjonen i seg selv var motiverenede fordi den gav dopamin produksjon.

Og hva så?

Det gjenstår mange spørsmål. Reagerer alle likt? Hva gjør om vi motiveres av sex, rus eller vold? Er produksjonen av dopamin ulik hos forskjellige personer? Hva med produksjonen knyttet til ulike handlinger? Og er forskningen overførbar, eller er det en fundamental forskjell på dopaminreaksjoner hos mus og mennesker?

Til tross for spørsmålene er dette fasinerende. Kan denne forskningen gi oss en ny måte å se “de evige trøbbelmakere” på? Vår tilnærming har hatt en tendens til å stange hode i veggen. Man har sett på innlærte reaksjonsmønstre, studert oppvekst og historie, uten å finne noen løsning. Det aggresive mønsteret har vært vanskelig å endre.

Vil nye innfallsvinkler kunne gi oss andre svar og bedre løsninger?

[Innlegget er også publisert på iNorden ]

2 comments
Posted in Samfunn
Written on Tue, 05 February 2008 at 6:19 am
Tags: forskning, mobbing, sex, universitet, vold
If you liked this post, then consider subscribing to our full RSS feed.