Jeg er mamma til tre. Jeg planla, og var så heldig at jeg fikk det jeg ønsket - nemlig tre barn med to år mellom hver. Dermed har du selvsagt allerede forstått at jeg tilhører de heldige som ikke vet hva svangerskapskvalme, kolikk og våkenetter er.
Det er noen år siden jeg kunne svare 2-4-6, når folk spurte om jeg hadde barn og hvor gamle de var. Nå er jeg mamma til tre tenåringer på 14-16-18.
En gang trodde jeg trodde dem; alle som kommenterte mine tre med “Bare vent til de blir tenåringer, tenk deg 13 -15 og 17 på engang!! De som ristet på hodet og lo litt av hvor ille jeg ville få det.
Men de tok feil.
Barn er mest glede.
Men ikke bare de små, myke, dunete nurkene med gryntelyder,eller den hoppende toåringen som roper “se på meg, se hva jeg kan”.
Ikke bare den snusfornuftige og veslevoksne seksåringen som starter skolelivet og i utgangspunktet ikke forstår hva de trenger denne læringen for.
Mere enn noe er tenåringene en glede. De hjelper meg å vokse. Ved å utfordrer mine synspunkter og verdier, ved å se mine feil. De kjemper for å leve sitt liv på sine premisser og dermed lærer de meg å gi slipp.
Har du hørt Hans Børli’s vakre dikt?
MINNENE
Ta det med deg !
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.
Et strå bare
et eneste blankt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.
Etter at jeg kom over diktet til Hans Børli har jeg tenkt mye på hva det er som holder oss, hva gjør at vi kommer gjennom, at snøskredet ikke styrter utenfor? Hva ER disse stråene, minnene, som kan redde livet vårt en dag i vinterlandet?
Jeg har prøvd å definere mine strå, og fundert på hvilke strå jeg gir mine barn med seg på livsferden. Snart skal de leve sine egne liv, har de strå nok tenker jeg, kjenner usikkerheten på om det var godt nok, det jeg gjorde. Lener meg på vissheten om at du alltid kan samle NYE strå. Det er ikke bare barndom som teller, det er venner langs veien også, og vi som har flyttet ut vet at de ER der –også om de fysisk er tusen på tusen mil borte!
Men altså barndom – eller oppvekst om du vil. Blandt mine strå er noen fraser. Det ene er fast knyttet til min far, som alltid sa;
Tenk deg om så finner du en løsning.
Hvor godt er ikke det!?!
Som voksen så ser jeg at det først og fremst rommer en ufattelig tro - på meg! Jeg kan!! En overbevisning om at bare jeg tenker meg om så vil jeg finne en løsning som duger. En overlevelses strategi som har hjulpet meg mange ganger!!
Det andre er ansvarlighet. FRIHET UNDER ANSVAR var mor og fars holding. Og det førte kanskje til at for meg er fortsatt frihet og ansvar tett linket sammen. Derfor kjenner jeg meg igjen i Bjørneboe som sier;
”Jeg tar meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man tar seg den. Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv,»
Og det passer jo på alle områder – og favner vel alt som handler om å bryte med noe; med det øvrige samfunns konvensjoner eller nedarvede mønstre. Det handler om å finne sin vei og å ta seg den frihet å velge det som er riktig for en selv.
Og frihet er i bunn og grunn er det samme som ansvar. Når man velger friheten, da må man ta det fulle og hele ansvaret for det man gjør selv, og man har – i ytterste konsekvens – ingen å støtte seg til.
Annet enn stråene – de nye og de gamle.
8 comments
Posted in Personlig
Written on Fri, 01 February 2008 at 9:58 am
Tags: ansvar, bjørneboe, børli, Dikt & sitat, frihet, glede, mamma, tenåring
If you liked this post, then consider subscribing to our full RSS feed.
February 1st, 2008 at 11:52 am
Det er så godt å lese dette her. Jeg får en stor varme inni meg - for mine egne barn, for barnas far, for meg selv, for deg, for dine barn, for alle foreldre og alle barn, for min gutt som klarer seg selv på hybel i byen til tross for sine 17 år, som klarer å administrere skoledag, lekser og trening. Vi vet at han har fått med seg noe på veien. De stråene, som du sier.
vibeke’s last blog post..Uetisk
February 1st, 2008 at 1:58 pm
For et nydelig innlegg. Jeg likte diktet, og nå fikk du meg til å tenke over disse stråene. En har så lett for å glemme dem. Det er i alle fall ofte slik, når det stormer, at stråene gjemmer seg i kastene..
February 1st, 2008 at 2:20 pm
Fine og gode ord. Og viktig!:)
Frøken Skavlan’s last blog post..Å få slippe
February 1st, 2008 at 2:52 pm
Kjempeflott innlegg!
Vi (jeg) har satt stopp på 2. Gleder meg til mine blir 18 og 14 år gamle!
Dagene går og de blir større og større. Det er fantastisk å se at de blir til mennesker. Jeg håper at vi klarer å følge dem opp på en slik måte at de får den fremtiden de ønsker seg (mer enn den fremtiden vi ønsker at de skal få)…
Zulu’s last blog post..Quiz. Ordet ?Sjanke?
February 2nd, 2008 at 11:53 am
Koselige gode tanker
Barn er en glede! Jeg blir litt irritert når man definerer barn som problemstillinger. De skjønner det når de defineres som et problem. Det gir ingen koselig stemning.
Vi har ikke greid å produsere fler vi da. Men vi er glade for de vi har.
Det var godt å komme til blåggen din og lese noe positivt. Det gir noe godt!
grøftekanten’s last blog post..Hundre irriterende fluer
February 2nd, 2008 at 12:24 pm
Vibeke Takk og hold godt fast på den varmen! Min eldste og eneste datter har og flyttet ut for å studere. Fantastisk morsomt å flølge henne fra siden. Og tilfredstillende å se at de fikser det hele som du skriver. Vi har lov å føle oss litt stolte også - for noe må vi jo ha gjort rett
Miriam Strå bøyer unna i stormen men dermed knekker de heller ikke. De holder -men å definere hva det er og hvordan vi lager strå… En venninne av meg som ikke har så mange strå fra sin barndom sier det slik; Lodotter kommer gratis, alt annet må du jobbe for….
Frøken Skavland Takk. Nesten i hard kontrast til din post. Men det er jo sånn med livet!
Zulu Jeg anbefaler nå veldig tre jeg da
! Og du kan glede deg - bonusen er jo byferie, litt dypere filmer (disney kan til nød gå, men mine fikk med seg pokermon perioden -grøss….) spennede diskusjoner, og klare meldinger! Og evnen til å gi det du sier; gi dem frihet til å gjøre sine valg og skape sin fremtid, etter sine ønsker,- ikke våre….
grøftenkanten Enig! Og takk. Og uansett antall barn eller om det er ens egne - hold fast på gleden!
randi’s last blog post..Tanker om tenåringer og strå
February 7th, 2008 at 3:02 pm
Flott post!!! Mange fine tanker her, jeg tror ejg må tenke gjennom hvilke strå jeg har.
Og det diktet er blant mine favorittdikt. Hans Børli har igrunn mange, nydelige dikt.
Lothiane’s last blog post..Kun timer igjen?
May 15th, 2008 at 5:54 am
[...] familiedagen sender jeg gode tanker til mine foreldre. For alle stråene jeg fikk. Og tenker ekstra på hviken fantastisk gave det er å være foreldre, og hvilken utfordring; vi [...]