Hvis du tilhører de som er redd for å gå glipp av noe, så er det en ting du kan stole på. Du kommer ikke til å miste payback time. Den kommer, før eller senere. For meg kom den antagelig senere - siden de fleste startet 2008-hverdagen litt før meg. Det har vært en uvanlig lang og uvanlig avslappet juleferie. Siden ungene (som ikke er så små lenger) ba tynt om å få være hjemme i jula, så var vi greie foreldre og lot de få bestemme. Det passet dessuten godt med lommeboka.

Men det er nå snudd på hodet likevel - eller som min kjære tørt kommenterte; dersom jeg hadde blitt spurt om jeg ville reise til en eksotisk øy, til en storby, faktisk hvor som helst jeg ikke hadde vært før, så ville jeg jublet.  Vår reiseglade datter svarte at det nok skyltes at farmor og farfar ikke dro av sted hver gang det dukket opp en fridag.

Vi var helt enige og dessuten takknemlige for at vi ikke fikk klar beskjed;  Det å reise med mor og far ikke er øverst på ønskelista lengre. Vi er ikke å så dumme, hverken min kjære eller jeg. Vi forstår at det er kjekkere å reise med andre, det var tross alt en kommentar fra den førstefødte som trålte Europa rundt i sommer og snakker drømmende om å reise og ønsket seg reisebøker til jul. 
Det er bare det at vi ikke er med i drømmen. 
Og det er greit. Det er forresten ikke bare greit, det er faktisk å være skuls også, vi har nemlig begynt å drømme litt om turer bare for oss to middelaldrende….

Men dermed var altså julen i ro. Med masse filmer. Rødvin. Mat. Late morninger. Bøker. Sene kvelder. 
Og idag var vi der - Payback time.
Vi har ikke vært ute å reist, men kroppen tar ikke hensyn til fakta og og oppfører seg som om den har jet-lag likevel. 
Vekkerklokka har det ekle fem tallet først. Bare for å ha mulighet til å bruke snooze knappen, så jeg prøver å lese det som seks tall. (Det hjelper minimalt.)

Ikke bare er det vanskelig å sovne, det er hard å stå opp også. Og jeg har spansktime.
Det viser det seg at hverken ribbe, marsipan eller de andre julefettstoffene har noen som helt positivt effekt på hukommelsen av irregulære spanske verb. De er blitt borte et sted mellom gjensynet med Gudfaren og peiskosen. Jeg må lete lenge før de dukker opp.
Den spanske starten på 2008 er rusten. Jeg er lettet når jeg kan rope ”nos vemos” og forsvinne ut døra. Det burde ha vært et romjulsforsett å lese litt spansk hver dag, og når jeg tenker meg om tror jeg det var det òg. Men det røyk. Da er det like godt at jeg ikke ha noen nyttårsforsett,  jeg kan jo pusse støv av romjulsforsettet mitt…

Sånn følte jeg meg i dag;



PS - Det gode er at jeg er på pluss siden. Det er payback time men jeg synes ikke jeg “pay through the nose“* - heldigvis!

God mandag - god ny uke, den første hele arbeidsuka i 2008!

(*Jeg liker viking forklaringen best. Litt blodig norsk historie…. )

2 comments
Posted in Funderinger
Written on Mon, 07 January 2008 at 11:50 am
Tags: reise, spansk, tid
If you liked this post, then consider subscribing to our full RSS feed.