Er det tanken som teller eller prisen på gaven? Og hva er den perfekte gaven for å vise at du setter pris på moren din? Etter å ha bladde meg gjennom diverse reklamebrosjyrer som alle hevder å ha gaven med stor G - er jeg mere forvirret enn nogen gang. Det er morsdag i USA og det er en dag som markeres ; ” 84% of US consumers will celebrate Mother’s Day”.

Og til begrepet ”celebrate” hører gave - men  økonomien i USA er ikke hva den var. Og det skal gå ut over noe, og er statestikken rett vil det gå utover mor.  Amerikanske forbrukere har merket at tidene er strammere

 most will scale back the number of gifts and instead purchase one major gift, and they will spend $138.63 ($0.51 less than last year) on average.
 “Mom has been saying for decades that it’s the thought that counts on Mother’s Day, and this year kids might actually be listening,” said NRF President and CEO Tracy Mullin.

Amerikanske mødre behøver ikke å bekymre seg, å bruke norske kroner 2,50 mindre på gaven, kan neppe gjøre store forskjellen.

Også mordag følger altså den gyldne hovedregel mere enn unntaket, nemlig at merkedager ikke er sammenfallende i Norge og USA. Hvorfor de i Norge har valgt andre søndag i februar og her har valgt andre søndag i mai vet jeg ikke. Kanskje det var meieri-mafiaen som fikk gjennomslag? Jeg husker at Norske Meierier reklamerte stort for kremfløte i forkant av morsdagen. De ville neppe se det som noen fordel for fløtesalget at morsdagen druknet i festdagene i mai? På den annen siden hender det vel at den drukner i krembollene til fastelaven….. I Mexico har man lagt morsdagen til en dato - ikke en viss søndag. I Mexico var morsdagen i går, der er det alltid morsdag den 10 mai. Og da tidlig fri på skole og jobb slik at mor kan feies….

Men i dag er det altså morsdag i USA. Det har vært et massivt reklamefremstøt, de siste to-tre ukene har postkassen flommet over av brosjyrer med bilder og beskrivelser, beskrivelser med utrolig mange adjektiver. Matbutikkene har blomstertelt på parkeringsplassen, drive-through-salg. Du behøver med andre ord ikke kaste bort verdifull tid på å handle oppmerksomheten til mor og amerikanske barn har ingen mulighet til å bli trodd om de hevder at de glemte morsdagen. Det er faktisk ikke mulig.

Forslagene til gaver er kreative. Jeg tror at med unntak av vanlige, kjedlige boxere til far selv så finnes det ingen gave som med litt kreativitet, kan vris til å bli “den perfekte morsdags gaven” ~ i år ser det ut til at gadgets er en klassiker. Det finnes mange morsomme duppetitter - men disse er jeg mere i tvil om;

Hvor morsomt er handlelister? 

Jeg er fortsatt istand til å skrive handleliste for hånd og ser ikke behover for denne fiffige saken som skriver for meg, bare jeg leser inn hva jeg trenger. Selv ikke om fornøyde kunder kan berette om “lots of fun”. Hvor gøy kan en handleliste egentlig bli? Og må  alt nødvendigvis være gøy?

Mini micro - for det individuelle matvrak?

Dette er nesten det ulitmate amerikanske - hvor alt skal være lettest mulig, eller som de sier i annonsen for dette produktet;  How incredible convinient og produktet er  a personal, portable microwave! At amerikanere stadig blir fetere har jeg skrevet om før - og nå minimaliseres også rusleturene innendørs;

Forget all those trips to the kitchen - nå kan du nemlig lage deg kaffe, suppe, nudler eller popcorn fra et hvert rom i huset!!! Og de nevner i fleng for å gjøre det klart hvor mange du trenger; Plug in whereever handy; home gym, familiy rom, nursery, wet bar, dorm, work bench, pool house - everywhere! (Ekstra poeng for å komme på home gym rommet, og minus poeng for å tenke at du vil trenge å lage deg suppe eller popcorn mens du er der.) 
Den kommer med bærehåndtak - men det hjelper ikke.  Den får ikke plass på min ønskeliste…. 

Footflush - nok et behov du ikke var klar over;

er en velkjent sak her i USA. Det er desinfiserende wipes ved butikk inngangene, slik at du kan tørke av handlevogn håndtaket. Du vet aldri hvem som har tatt i det før deg. Det selges enorme mengder med desinfiserende wipes, gel og spray. En dash skal drepe  99% av bakteriene på hendene dine. Nå står toalettet for tur - for selv i ditt eget hjem kan bakteriene angripe og da får heller stil og design fare;

It might expose your lack of taste in interior decor and make you appear socially inept. But be damned if you let that germ incubator masquerading as your bathroom launch an all-out attack on your immune system.

Ikke direkte stilig nei.  Men ikke dyr heller, bare $20 og “it easily lifts off the floor for cleaning, and can simply be wiped clean with an antibacterial, disinfecting cloth” -nettopp! Men hvem kom på at det var dette mor ville ønske seg på morsdagen? 

Det er forresten ikke bare mor som hyllest på mothers day - de er rause amerikanerne og ser stort på det, mor blir synonymt med kvinne og dermed øker beløpet som brukes til gaver også;

Young adults (18-24) will spend the most of any age group ($ 170.71), as they are more likely to have multiple women to shop for (e.g., wives, mothers, grandmothers and sisters).

At dette er big industri for flere bransjer blir opplagt når vi ser på tallene; Total consumer spending for Mother’s Day is expected to reach $15.8 billion, en billion er en milliard (eller tusen millioner). Dagen er altså verd 15.800.000.000 norske kroner. Mest går til lunch/middag på resturant og blomster; 

• $3.0 billion on special dinners or brunch
• $2.0 billion on flowers
• $1.6 billion on gift cards/gift certificates
• $1.4 on clothing and accessories
• $1.2 billion on consumer electronics like digital cameras, digital photo frames and video cameras
• $1.1 billion on personal service gifts like a trip to a favorite spa or salon
• $696 million on housewares and gardening tools
• $672 million on greeting cards

Det er hyggelig å bli satt pris på - og jeg tilhører de som skriver under på at prislappen er betydningsløs - det er tanken og kreativiteten som teller. Ofte er delt tid bedre enn gave - men noen gaver (som footflushen!) bør man ganske enkelt unngå - enten det er til mor, kone eller søster……..

Kathmandu ~ For meg har navnet en eksotisk klang, det er et morsomt å si ord, det er litt musikk og lyd og minner i ordet. Minner om en fatastisk by. Kathmandu kalles og så “Kantipur” - Kantipur betyr ”de lykkeliges by”.

Kathmandu er hovedstaden i det lille fjelllandet Nepal.
Nepal er et fritt og selvstendig kongedømme i Himalaya, det er landet som “eier” selveste Mount Everest , verdens høyeste fjell med sine imponerende 8848 moh.
Det er det eneste land i verden som ikke har et firkantet flagg.
Det er et av de fattigste landene i verden, hovednæringen jordbruk sysselsetter 80 % av arbeidskraften, og det i et fjell-land.
Nepal er landlocked, det grenser bare til andre land, til  India, Tibet og China.

Kathmandu befinner seg på ca 1400 moh og er en fantastisk by å besøke!

I 60 årene var Kathmandu selve stedet for hippier med dragning mot østens mystikk og Himalayas fjell. I dag er det en smeltedigel av øst og vest, av fastboende og turister, av hippier som aldri kom seg hjem og som rusler rundt med samme hestehale men med litt mere mage og langt flere rynker enn i glanstiden. Den er et miks av reklameskilt og mange hundre år gamle hus. Biler som tuter, støy, forurensing, frittgående gjeiter og marked.

Kort sagt;   Hovedstaden Katmandu har en for oss uvanlig byatmosfære og er et fasinerede utgangspunkt for å studere nepalsk hverdagsliv. Vi har mange minner - for meg gjorde en liten gatestump ved inngangen til Kathmandu sentrum størst inntrykk. Det var en gate uten alle turistskiltene; En smal gate hvor folk bor og lever, hvor det på den ene siden står to geiter og en ku som bundet ,og rett over på den andre siden ligger ei flådd gjeit ”hakket opp” i grove deler, med klovene på, ferdig til salgs. Og midt i det hele gjør noen barn lekser, en gammel mann passer et barnebarn, noen kvinner koker mat,  de prater, ler, det leves - sånn midt oppe i alt og ute på gata.

Sånne ting kan jeg jo ikke fotografere – respekt for landet og menneskene vi møter må være der – selv om jeg gjerne skulle ha festet denne lille gatestubben til minnebrikken!  Den forblir  i mitt minne som en utrolig kontrast og helt fjernt for oss i ”den vestlige verden”. Noen ting gjør seg da også best nettopp på netthinnen – det er vel derfor det å reise selv er tusen ganger bedre enn å lese om det!

Her får du noen glimt fra Kathmandu, en fasinerende og flott by!

Enhver ryggsekkturist med respekt for seg selv, skal vist ha tatt seg rundt i Nepal.  Og i Kathmandu er skiltjungelen med tilbud om turer, klatreutstyr, sekker, masasje (godt etter fjellturen!) og alt hva du kan tenke deg er overveldende.

I tillegg til de vakre Pashmina skjerfene selges det mye ullvarer, som luene på bildet over.

Tidlig morgen, to gutter er på vei til skolen, gateselgerne er på plass, Kathmandu våkner til liv.

Vareutvalget er det ikke noe å si på om du vil ha grønnsaker - og de spiser mye grønnsaker og belgfrukter. Kjøtt er festmat. Dal Bhaat Tarakari er det Nepalesere spiser mest av, det spises hver dag og består av
Dal = lentil soup, linse suppe.
Bhaat = ris
Tarakari = curry vegetable, grønnsaker kokt med krydder.
Linsesuppen, grønnsakene og en krydderblanding helles over risen, du rører det hele sammen med høyre hånd og spiser - selvsagt også nå med høyre hånd.
Venstre hånd brukes aldri til mat, det er hånden en vasker seg med (og andre ikke nevbare ting).

Men skal du ha kjøtt så kan du velge, frister gris og gjeit i dag?

På gaten selges også vakre blomsterkranser - i nydelige farger.

Var dette en lykkelig gris? Det ser ut som den smiler, der den ligger med bust og hår. Og de svarte små flekkene på det hvite flesket er fluer som koser seg i sola.

Dette er momo, det minner om kinesiske dumplings. Godt! 

Nepals naboland er Tibet, som ble okupert av Kina i 1959. Mange tibetanere bor i Nepal og det er et varmt forhold mellom Tibetanere og Nepalesere. Her er det to eldre tibetanske koner som er på vei gjennom Kathmandu’s gater.

To unge munker på vandring til dagens gjøremål. Religion er godt synlig overalt og viktig. Men det var en fasinerende åpenhet mellom hinduister og buddister . Mange sa de var halvparten av hver, og det gikk helt fint. Man tar litt herfra og derfra og lagde sin egen religion, ingen religionskrig her!

Er man hellig kan man legge seg hvor man vil, som på en av de flotte gamle plassene – og sove godt med duer rundt seg.

Khatmandu ligger på nesten 1400 moh, i norsk målestokk er jo det på fjellet!

Det er en miks av kultur og religion, av mennesker som bor og lever, og av hellige kuer som gjør hva de vil!  Det er en fasinerende by, sentrum er et virrvar av skilt, biler og sykkeldrosjer- av lyd og lukt og synsinntrykk!
Og litt utenfor sentrum ligger skattene som perler på en snor ~ de kommer i en annen post!

At roser har blitt selve symbolet på kjærlighet vet vi alle, men viste du at denne blomsten også har en langt videre betydning og symbolikk?
Gjennom århundrer har roser vært forbundet, ikke bare med kjærlighet men og med makt; Tenk på Englands nasjonalemblem Tudorrosen, et symbol  Henry Tudor tok etter han hadde tatt makten i England, satt sammen av to andre roser, Huset Lancasters røde rose og Huset Yorks hvite rose. Tudorrosen  symboliserte slutten på Rosekrigene og en unionen mellom de to dynastiene.
Eller gå lenger tilbake, til det gamle Egypt hvor rosen var symbolet for Guden Horus. Han som var en mann med en falks hode, han assosieres med Horus øye,  det egyptiske symbolet for makt. 

Kjærlighet og makt, men også hemmelighet.
Så tett forbundet med hemmelighet at det har sitt eget begrep;

Sub Rosa 

 Den latinske frasen “SUB ROSA” betyr “under rosen” og er blitt til en betegnelse på hemmelig eller konfidensielt. 

Sub Rosa (latin) “Under the Rose” - in confidence - from the practice in diplomacy during the Middle Ages of hanging a rose over a meeting as a sign of confidentiality and freedom to speak candidly.
Paintings of roses on the ceilings of Roman banquet rooms were also a reminder that things said under the influence of wine (sub vino) should also remain sub rosa. 

En tråd som kan føres tilbake til gresk mytologi, hvor Aphrodite (Venus) gav en rose til sin sønn Eros, kjærlighetsguden, som igjen gav den til Guden for taushet.  

Kristendommen har brukt rosen i tråd med “sub rosa” betydningen. Bilder av roser eller roseblader er ofte inngravert/utskåret på skriftestolene, et symbol på at samtalen ville være konfidensiell.  Frasen er også antatt å være en referanse til Jesus, hvor konseptet med Jomfru unnfangelsen ville forbli en hemmlighet for den rasjonelle tanke. 

Sub Rosa begrepet tilhører ikke bare antikken, det bruks fortsatt. Her i USA tok sikkerhetstjenestene i bruk begrepet som et annet ord for ”undercover oppdrag”. Begrept har siden spredd seg til andre land, spesielt Storbritania.  Også offesielt brukes begrepet, som her av the Scottish Government ;

‘Sub Rosa‘ is a high level, European policy discussion forum sponsored by an informal partnership between the Scottish Government and the two government Development Agencies for Scotland - Scottish Enterprise and Highlands and Islands Enterprise.

Sub Rosa er et vakkert ord.
Det er bedre enn både “kors på halsen” og  ”ti kniver i hjertet, mor og far i døden”. Tenk på det neste gang du entrer et rom med en gipsrose i taket, klargjør og beskjærer rosene i hagen for en ny blomstring eller mottar roser
~  eller enda bedre; bruk det når du vil fortelle noe “under fire øyne”!

I går fikk du en post om mine grønne øgler i territorie kamp. Der kommenterte ffr og mente at den norske firfisla var for intet å regne, sammenlignet med de grønne. Men den ligger kanskje mitt hjerte aller nærmest; den var mitt første møte med øgler, og starten på min fasinasjon.

Den er så absolutt verd sin egen post, det er nemlig et fasinerende dyr, med mange spesielle egenskaper. Så spesiell at den er fredet.
Jeg er alltid litt usikker på om det heter FIRFIRSLE eller FIRFISLE, jeg er antagelig ikke den eneste, men holder meg til Norsk rettskrivningsordbok som sier at Firfisle er rett; 

Direktoratet for naturforvaltning hevder derimot at det heter  Firfirsle.

Navnet skjemmer ingen sies det - og denne poste er til ære for den norske firfisla!  

Den norske firfisla var mitt første møte med krypdyr. Utenfor hytta bodde to firfisler i en liten mur, antagelig var det mange flere rundt, men de to i muren (som er der enda, men sikkert ikke de samme to som da jeg var liten!) så vi ofte sammen.  Firfisla er en vekselvarm tøffing, den er det krypdyret som lever lengst nord i verden! På varme sommerdager kom den ut og samlet solstråler, det gjør de enda, om du sitter stille nok og venter.

Disse bildene tok jeg i fjor sommer, også på mine foreldres hytte, men denne befant seg nokså langt fra muren. Og var usedvanlig treg ~ og tykk på midten, små firfisle egg/babyer er nok på vei. Litt vanskelig å vite hva man skal kalle det for firfisla er det som kalles ovovivipar. Det betyr at eggene blir klekket samtidig som de legges. På en måte egglegging og fødsel i ett. En tilpasning som er vanlig blant krypdyr i kalde klima: Ungene kan utvikle seg raskere dersom de oppholder seg lengst mulig inne i kroppen. Med unntak av buormen er alle norske krypdyr ovovipare, så også hoggormen (som tilhører slange-orden/arten) føder levende unger, eller legger egg som klekkes i det de legges om du vil si det sånn.
Bildet er tatt i slutten av juni og ungene fødes/klekkes i juli/august så jeg tipper dette er en gravid firfisle!

Fakta om norsk firfirsle. 

Firfisle er sammen med stålorm de eneste øglene vi har i norsk natur. (At stålormen er en øgle er litt pussig for den har jo ikke ben, men det er den altså!) og de lever i samme terreng.
Fargen er som regel brun (med mørke og lyse tegninger), og huden er tørr og dekt av hornplater (skjell). Firfisla lever i åpne skoger, i lyngmark på fjellet, på myrer og andre solrike steder, helst i nærheten av vann.  

Firfisla er fredet etter viltloven.

Utseende
Firfisla kan bli opp til 16-18 cm lang. Fargen er brun med mørke og lyse tegninger, men nyfødte unger, samt enkelte voksne eksemplarer, kan være nesten svarte. Hannen har svarte prikker på buken, som om våren/sommeren er oransje eller gul. Hunnen har gulhvit buk og dessuten kortere hale enn hannen.

Avkom 
Firfisla er som nevnt over ovovivipar. Antall unger hos firfisla varierer fra to til ti, og de er 4 - 4,5 cm ved «fødselen». Det første året er ungene ensfarget mørke, ofte helt svarte. Når de er årsgamle, får de den voksne brune fargen med tegninger. Ungene fødes i juli-august.

Utbredelse
Firfisla fins i de fleste landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells til godt over 1000 m.o.h.
Vi vet ikke nok til å kunne si hvor vanlig firfirsla er i dag. Vi vet ikke om den mangler i enkelte områder av landet. Kanskje fins den ikke på deler av Vestlandet og i deler av Nordland/Troms. Mye tyder på at firfisla i enkelte områder har hatt en markert tilbakegang de senere år.

Latinsk navn:    Lacerta vivipara
Og firfislas klassifiseringsrekke er;  Dyr / Ryggstrengdyr / Virveldyr / Krypdyr / Øgler / Firfisle. 
(klassifisert etter Rike/Rekke/Underrekke/Klasse/Orden/Familie)

Jeg har alltid vært fasinert av firfislene, antagelig er det øgle-trekkene som fasinerer mest, de lange tøffe føttene og skjellene på kroppen! Men aldri klarte jeg å fange en, til tross for timer med pølsebiter utlagt som åte og spent venting. Det dugde dårlig. Grillpølse er nok ikke på firfislas meny.  Firfisla lever av å spise fluer og innsekter. Og den har et særeget forsvar;
Firfisla bytte for buorm, hoggorm, fugler og små rovpattedyr. I likhet med mange andre øgler kan firfisla kaste halen, såkalt autotomi. Når et rovdyr prøver å ta den, knekker halen i en virvel. Halen blir liggende igjen og sprelle, mens firfisla stikker av. Halen vokser ut igjen, men virvelen erstattes av brusk. 

Det var dette forsvaret jeg ville skjekke ut. Men som jeg altså aldri fikk prøvd om stemte. En gang så jeg en firfirsle uten hale, og tok det som bevis.   
Greit at den er brun, den pynter seg ikke med blå øyenskygge slik den grønnkledde i min hage gjør ~men en fasinerende liten øgle det er den norske firfisla også! Heldig er du som har en du kan beundre!

Fakta er hentet fra   direktoratet for naturforvaltning og wikipedia.

Hagen er omgjort til en kamp arena, min venninne; den grønnkledde, har ikke skiftet garderobe forjeves. De kjemper om henne. Vårkåte, innbitte og med en innsats langt større enn jeg forventet. Selv er hun ikke å se, jeg antar hun har søkt ly inne i palmen bort i hjørnet av hagen og venter til slaget er over, ser situasjonen ann og vurderer sine muligheter.

Frierne derimot, er svært pågående, og selv om de til vanlig er litt sky så enser de meg ikke nå. Fotoapparates tydelige klikk gjør dem ingen ting - det er viktigere ting som står på spill. Mange kaller dem gekkoer men de tilhører antagelig ikke den gruppen - de er øgler og ligner firfirsler mere enn gekkoer. 

 Kamp ritualet består i å bite over hverandres munn. Med hevet hode og åpen munn nærmere de seg hverandre, måler hverandre litt før de braker sammen.

De har små tenner, men det ser ut til at de bruker hele kjeven til å låse den andre fast for så å prøve å slenge motstanderen rundt. Litt som bukker som stanger hornene i hverandre og måler styrke. Og antagelig er ikke tenne sterke nok til å bite gjennom det knudrete skinnet?

Siden de er nokså jevnstore er det ikke lett å få overtaket - kampen er jevn,

Jeg vet ikke hvem som vant - etter en lang kamp, med fastlåste kjever i 10-15 minutter freser de mot hverandre.
Men freser uten lyd - dette er fredelig dyr å ha i hagen, de bråker ikke!

 Reiser seg opp i hele sin lengde og blåser opp sine imponerende røde halssekker - rekker tunge gjør de og. Som for å psyke ut motstanderen kanskje?

Dette bildet viser størrelsen, de befinner seg på min teakstol, og er ca 10 cm lange. Ikke helt som alligatorene !
Så kjever og tenner og innsats til tross; jeg koser meg med å ha dem i hagen.  Og når den grønnkledde kommer frem og parringen kan begynne vil hun antagelig legge to egg. Dersom de da ikke tilhører de gruppene som føder levende unger. Også kan jeg ser frem til enda flere små øgler i hagen. De er søte, morsomme og de er nyttige, de spiser nemlig innsekter, både mygg og større saker jeg ikke bryr meg så mye om!

Dessuten er de nokså underholdende å se på, som i disse dager hvor  det utkjempes slag på hagestolen min!

Cinco de Mayo er spansk og betyr helt enkelt femte mai. Altså dagen i dag. Det er en dag som markeres i Mexico, i USA og i andre land hvor mexicansk innflytelse er stor.
I motsetning til hva mange tror er det ikke Mexicos nasjonaldag, den er nemlig 16 september og det er en stund til. Cinco de Mayo feires til minne om en slag, hvor mexicanske soldater knuste de Franske styrkene ved byen Puebla; kjent som  “The Battle of Puebla”.

The Battle of Puebla took place on May 5, 1862 near the city of Puebla during the French intervention in Mexico. The battle ended in a victory for the Mexican Army against the French occupational forces. The victory is celebrated today during the festivities of Cinco de Mayo

Dagen markeres nå som en hyllest, en dag å feire Mexicansk opphav og kultur, her i USA innebærer den en markering og feiring av the many contributions of Latinos to the United States . Ikke minst er det en dag (har pågått hele helgen faktisk!) hvor alle mexicanske resturanter har spesielle menyer og hvor margaritas nytes med enda større glede enn ellers! Jeg innrømmer forresten at Tex-Mex er best! Houston har en stor latino befolkning og spansk høres ofte i butikker etc. og følgelig har byen også et utrolig godt tilbud av ypperlig mexicansk mat!

Siden det er cinco de mayo i dag passer det å gi deg oppskrift på Texas Suppe; et ypperlig alternativ til nachos og pizza - enklet å lage, kan gjøres ferdig på forhånd og likes av alle!

TEXAS SUPPE

som ikke egentlig er noen suppe -mere som en chilli, og du serverer den rett fra gryta. Øs opp passende mengde; toppe med en klatt rømme og reven ost, og spis den med trekantede nacho chips som skje, (følgelig må den ikke være for tynn!!)  Texas suppe som ikke er suppe ~ er ypperlig mat til mange!
Du trenger;

1 kg kjøttdeig
2 pose taco krydder
1 pose ranch dressing mix
1 boks rotell Tomatoes (hakket tomat, hvitløk og jalopenos)
1 boks maiskorn
1 boks maiskorn creamstyle
1 boks Pinto Beans
1 boks Kidney Beans
1 boks Ranch style beans
Jalopenos - mengden bestemmes av hvor sterkt du vil ha det!

Brun kjøttdeigen med krydderet og ha den i gryte med alle ingrediensene.
Tilsett vann til passe konsistens. (Må ikke bli for tynn, mere som chilli con carne)
La det hele småkoke i 30 til 40 minutter.
Og er det noen av ingrediensene du ikke får tak i, så improviserer du - ta noe som ligner, smak og prøv deg frem!
Serveres  med rømme, reven ost og ekstra jalopenos i egne skåler, - spises med og av nacho chips!

Viva Mexico ~

Feliz Cinco de Mayo!